Gå til sidens hovedinnhold

Hemmeligholdet i HRA

Artikkelen er over 3 år gammel

HRA vil bare fortelle hvem halvparten av søkerne til den nye stillingen som kommunikasjonssjef er. Dette kan framstå som en uthuling av et viktig prinsipp om åpenhet.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det hjelper ikke at HRA kom skjevt ut i denne prosessen, siden det i utlysningsteksten ikke er opplyst om at søkerinformasjon kan framkomme i offentlige søkerlister, slik offentlighetsloven krever.

Er det så farlig da, spør du kanskje? Driver lokalavisen prinsipp-rytteri? Vel, la oss se på hvorfor det er en lang tradisjon for offentlighet knyttet til ansettelser i det offentlige.

Innbyggerne er eiere

Helt overordnet: I private selskaper svarer ledelsen til styre og eiere. I stat og kommune er det innbyggerne som i bunn og grunn er eiere. Det er vi alle, eller allmenheten som det heter, som skal ha mulighet for å kontrollere prosesser og vurderinger. Det krever offentlighet.

Bjørn Harald Blaker

Redaktør og daglig leder i Ringerikes Blad.

 

I forarbeidene til offentlighetsloven behandles åpenhet rundt søkerlister til offentlige stillinger spesielt. Der heter det at det sterkeste argumentet for innsynsrett er at allmenheten skal ha mulighet for å kontrollere at det ikke blir tatt utenforliggende eller usaklige hensyn i ansettelser. Innsyn skal også gi allmenheten mulighet på å påvirke hvem som blir valgt. Kort sagt: Den som er best egnet til stillingen skal velges.

Når 10 av 19 søkere unntas offentlighet kan ingen andre enn HRA vurdere om det tas beslutninger på riktig grunnlag.

Vi vet ikke

De ti som er unntatt er seks kvinner og fire menn, men noe mer vet vi ikke. Hvis noen av disse ikke får jobben, vet vi ikke om dette er personer som er bedre egnet til jobben enn de vi vet navnet på. Vi vet ikke om det har foregått eksempelvis diskriminering, eller utvelgelse på bakgrunn av utenforliggende hensyn. Det må understrekes at vi ikke har noen grunn til å tro at HRA gjør noe annet enn å velge den mest egnede til jobben, men poenget er at vi ikke vet, og at offentlighetens prinsipper dermed utfordres.

Som søker kan det være både ulempe og belastning knyttet til å framstå som på jakt etter nye utfordringer. I en del tilfeller kan det være direkte skadelig for både søkere selv og deres eksisterende arbeidsgivere. Derfor er det unntaksbestemmelser. Det er mulig for søker å be om å bli unntatt offentlighet, men slike anmodninger skal vurderes individuelt. Det er HRA som må avgjøre om begrunnelsen holder, i hvert enkelt tilfelle.

Kravet til tyngde i unntaksbegrunnelse øker med stillingens offentlige interesse. Det betyr at det krever viktigere argumenter for å unntas fra søkerlistene på en rådmannsstilling enn en rådgiverstilling.

Vår lommebok

I dette tilfellet snakker vi om en nyetablert lederstilling, og kommunikasjonssjefens ansvar er blant annet kommunikasjon med alle HRAs 30.000 abonnenter. Stillingen er ifølge HRAs ledelse etablert som en direkte konsekvens av behov for å få disse abonnentene til å sortere søppel.

Selskapet HRA er eid av de fem kommunene i Hadelands- og Ringeriksregionen. HRA leverer en samfunnskritisk tjeneste, og størrelsen på den pålagte prisen du og jeg betaler avhenger av hvor godt selskapet driver. Når det er et premiss at en kommunikasjonssjef skal bidra til å bedre selskapets forutsetninger for mer effektiv drift, bør allmenheten kontrollere at det skjer, når selskapet velger å ta ekstrakostnadene med en ny ansatt. Det er viktig for din og min lommebok at de velger den kandidaten som er best egnet. Ansettelsen har derfor, etter vår mening, offentlig interesse på flere nivåer.

Hva er vurdert?

Det er bra at så mange som 19 har søkt. Kvalifikasjonene til de ni vi får vite hvem er lover godt. Vi undres på om mer enn halvparten av søkerne til en slik stilling har gyldige begrunnelser som forsvarer hemmelighold. Vi har spurt HRA om en redegjørelse for om det er gjort individuelle vurderinger i henhold til regelverket.

HRA svarer kort at søkerne har bedt om konfidensiell behandling, men svarer ikke på om HRA har gjort vurderinger av grunnlaget for det, slik det kreves.

Selvsagt kan man argumentere for at nettopp de best egnede søkerne til stillinger ikke vil søke dersom de må være åpne om sin søknad. Det er klart at man i en slik prosess kan risikere å miste de beste. Samtidig er det slik at lovverket og intensjonene er der av en grunn. En eventuell uthuling av dette er problematisk.

Da vår journalist ba om innsyn i søkerlisten til stillingen, ga HRA først bare antall søknader. De svarte ikke i henhold til forutsetningene i offentlighetsloven før i henvendelse to. Vi håper dette beror på en misforståelse, og at utelatelsen av det lovpålagte innholdet i stillingsannonsen var et hendelig uhell. Vi håper det ikke var en forglemmelse, eller ubevissthet.

Offentlighetsloven

Fylkesmannen har, blant annet i Oppland, slått fast at interkommunale renovasjonsselskaper er underlagt offentlighetsloven. Hvis ikke HRA er bevisst på dette, må eierkommunene minne selskapet om det, og hva det betyr. Den nye kommunikasjonssjefen, uansett hvem det blir, må også jobbe i henhold til både offentlighet og meroffentlighet.

HRA må vise at de tror på at den åpenheten lovverket krever, og at de praktiserer denne for å bygge tillit og gode resultater.

Innbyggerne i de fem kommunene er ikke bare kunder, de er i bunn og grunn eierne som selskapet skal stå til ansvar overfor.

Kommentarer til denne saken