Stine Dammen: Nei til nedlegging av medier og kommunikasjon på Hønefoss vgs

- Linjen er en rik grobunn for elever som ønsker en jobb i den kreative verden, skriver Stine Dammen. Bildet er fra standen til Medier og kommunikasjon på en utdanningsmesse i fjor.

- Linjen er en rik grobunn for elever som ønsker en jobb i den kreative verden, skriver Stine Dammen. Bildet er fra standen til Medier og kommunikasjon på en utdanningsmesse i fjor. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

- Jeg tror neppe løsningen for mindre frafall er å legge ned linjer som medier og kommunikasjon, og presse disse elevene over på for eksempel studiespesialiserende, skriver Stine Dammen i dette leserinnlegget.

DEL

LeserinnleggDet er i disse dager snakk om å redusere medier og kommunikasjon i fylket, med 70 prosent. I den forbindelse har jeg lyst til å komme med noen ord om hva denne linjen har betydd for meg, og andre i min tidligere medier og kommunikasjonsklasse.

Jeg avsluttet skolegangen på medier og kommunikasjon ved Hønefoss videregående skole våren 2014. Jeg går nå mitt siste år på bachelor i juss ved Høgskolen i Sørøst-Norge, i tillegg til å jobbe som konsulent på Kartverket.

Selv om jeg ikke er en av de som fortsatte i mediebransjen, har jeg utbytte av det jeg lærte på medielinjen, den dag i dag.

Noen eksempler er evnen til å jobbe effektivt, forholde seg til tidsfrister, være organisert, samarbeide med andre og begrunne valg man tar. På medier og kommunikasjon bruke vi tid på å begrunne for eksempel utsnitt, fargebruk og symbolikk ved et produkt vi lagde for å vise forståelse. I forbindelse med utdanningen jeg nå tar var dette aktuelt nylig da vi leverte en oppgave som vi senere måtte begrunne i en høring med to advokater. Årene mine på medier og kommunikasjon forberedte meg på og være komfortabel i en slik situasjon, i tillegg til å være reflektert på en generell basis.

Linjen er en rik grobunn for elever som ønsker en jobb i den kreative verden.

Men flere av mine klassekamerater fortsatte å studere medier, og jeg må si meg mektig imponert over hva de har fått til!

Det er spesielt fire av mine gamle klassekamerater jeg vil trekke frem. Disse har jeg fått tillatelse til å navngi, og si noen ord om hva holder på med i dag:

Stian Eriksen jobber i kommunikasjonsavdelingen ved Westerdals, i tillegg til at han tar en bachelor i tekst. Medier og kommunikasjon er infrastrukturen i hva Eriksen nå studerer. Dette er noe han ikke hadde lært om han hadde gått studiespesialiserende eller andre linjer. Medier og kommunikasjon er med andre ord en direkte link til innovative og kreative yrker.

Tore Odiin jobber som frilanser med både film, foto og grafisk design. Odiin påpeker at det er en etterspørsel i alt fra store og små bedrifter, til russ og privatpersoner. Uten medielinjen ville det være vanskeligere for nykommere å komme seg inn i bransjen.

Lisa Haidi Tora Kjos studerer tredje året på University of Hertfordshire i England. Der jobber hun også som aspirerende fotograf. Det å lære om foto, tenke kreativt, bli mer organisert og lære hvordan jobbe under deadline er noe man lærer på medier og kommunikasjon. Kjos påpeker at teknikker hun lærte innen foto er de samme teknikkene hun bruker i dag

Ulrik Langvandsbråten studerer 3D og VFX ved Nord Universitetet i Steinkjer. Der jobber han hver dag med programmer som photoshop, after effects og lignende programvarer. Dette er noe som blir introdusert på medier og kommunikasjon ved Hønefoss videregående skole. Det og kunne disse programmene fremstår som essensielt da dette er industristanderen i de aller fleste kreative yrkene, hvor man jobber på en datamaskin. Når det gjelder 3D og VFX så er det eneste kriteriet for å få arbeid hvor god du er, så og lære det grunnleggende på videregående er noe av det som gir deg et lite forsprang og kanskje gir deg en eventuell jobb i fremtiden.

Det fremstår klart for meg at det læringsutbytte man får ved medier og kommunikasjon på Hønefoss videregående skole har stor betydning for elevenes fremtid. Linjen er en rik grobunn for elever som ønsker en jobb i den kreative verden.

Uten denne linjen vil det være vanskeligere for elever og komme seg inn på en rekke skoler. For at elevene skal komme inn på visse skoler trenger man en portfolio, noe som er vanskelig å få om man ikke går på medier og kommunikasjon. Ved å gå på medier og kommunikasjon vil man få en fordel når det kommer til høyere utdanning og arbeidsliv.

Noe jeg spesielt setter pris på er miljøet vi hadde i klassen. To og et halvt år etter endt utdanning er mine beste venner noen av klassekameratene mine fra medier og kommunikasjon. Vi har flere ganger i året sammenkomster hvor alle fra klassen er velkommen. I en klasse hvor flere har samme interesser og hvor man jobber mot samme mål, får man et ekstra godt forhold til hverandre og til lærerne.

Vi hadde et utrolig godt læringsmiljø hvor vi fikk god veiledning av lærere, men hvor vi også lærte bort til hverandre. Dette er trolig en av de viktigste kvalitetene og ta med seg inn i arbeidslivet.

Et godt klassemiljø, med engasjerte lærere og elever fører til god læring. Det ønskes mindre frafall ved videregående skole, og jeg tror det er viktig å forstå at vi er alle forskjellige, vi lærer forskjellig og vi ønsker forskjellige ting. Samfunnet blir bra fordi vi er forskjellige.

Jeg tror neppe løsningen for mindre frafall er å legge ned linjer som medier og kommunikasjon, og presse disse elevene over på for eksempel studiespesialiserende.

Det er synd at elever som ønsker en studiehverdag med litt andre fag kan bli nektet denne muligheten. I dagens samfunn trenger vi både fotografer, lydteknikere, skribenter, listen er lang. Ved å legge ned blant annet medier og kommunikasjon sender man ut et budskap som sier det motsatte.

Jeg setter stor pris på årene jeg hadde på medier og kommunikasjon, og tiden min der har gitt meg kunnskap jeg vil ha bruk for resten av livet, uansett yrke.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags