Leser i Ringerikes Blad 2. oktober 2018. Nok et innlegg og en mening om behandlingen av asylsøkerne i Hønefoss kirke. Godt det finnes personer i og utenfor Hønefoss menighet som ser menneskers fortvilelse og angst i en «råtten» verden. Hvor er medmenneskeligheten i vårt samfunn blitt av?

Sannsynligvis og dessverre ser vi en dreining mot et kaldere samfunn. Mindretallet i Hønefoss menighet og «rådet» der, hvor mange er de? I dette mindretallet ser det ut til at det kan mangle noe på menneskelig omtanke, de prioriterer tydeligvis heller å ri paragrafer i forskrifter og lovverk.

Her er det uten tvil rom for skjønn, og ved det kunne tenke mer på menneskene som må leve under «slike forhold». Og dette på grunn av «sendrektighet»/umenneskelig lang behandlingstid i våre politiske organer.

Karl A. Mortensen

Pensjonert brannmann

Hønefoss

Følg på: OK

 

Jeg prøver å være et talerør for dem dette egentlig gjelder, asylsøkerne. Er det noen av oss som sitter på vår «høye hest» og har gode og mindre gode råd og løsninger på det meste, som kunne tenke seg å bytte boforhold med dem som har søkt «ly» og trygghet i en kirke?

«Menighetsrådet har ikke lov til å kaste ut asylanter», står det i innlegget jeg referer til, og godt er det. (At noen hjelper sine medmennesker, de som «må» bo i en kirke, kan brukes som argument for at saken ikke er blitt løst, minner meg bare om uforstand).

Hva er det mindretallet i Hønefoss menighetsråd ville ha kastet disse arme menneskene ut til, dersom de hadde fått lov?

Og hvordan mener dette, heldigvis mindretallet, at asylsøkere «selv må ordne opp», (med litt hjelp), vi må bare gi dem tid «så de får områdd seg».

Benytter denne anledningen også til å takke de som ser mennesketragedien opp i dette, og setter skjønn og medmenneskelighet noe over lovverkets normer.

Jeg håper fortsatt, som i mitt tidligere innlegg angående denne saken, at styrende myndigheter snart finner en medmenneskelig, rettferdig og god løsning for de det gjelder.

LES OGSÅ: