– Forunderlig forhandlingsspill | Morten Dåsnes

VALGTE HØYRE:  Kristin F.  Bjella (Sp) valgte Høyre og Syver Leivestad, og ikke Arbeiderpartiets Tom Olsen (i midten).

VALGTE HØYRE: Kristin F. Bjella (Sp) valgte Høyre og Syver Leivestad, og ikke Arbeiderpartiets Tom Olsen (i midten). Foto:

Av
DEL

MeningerDet er mye å glede seg over etter valget i Hole. Vi gleder oss over en valgdeltakelse på over 67 prosent. Vi gleder oss over et flertall av kvinner i kommunestyret. I Hole SV gleder vi oss særlig over dobling av oppslutning og mandater, og beste SV-resultat i Buskerud. Og vi gleder oss over framgang for Senterpartiet og Miljøpartiet og et stabilt Arbeiderparti.

Et markert ønske fra velgerne om en grønnere og rødere politikk i Hole. Men det er ingen grunn til å glede seg over det forhandlingsspillet som har skjedd etter valget.

Ut fra tradisjonelle skillelinjer i politikken og samarbeid i Hole-politikken i forrige periode, lå alt til rette for et rødgrønt Hole. Men Senterpartiet ville ikke engang ha samtaler med tidligere samarbeidsparter på rødgrønn side. Overraskelsen var derfor ikke stor over at Høyre og Senterpartiet endte opp med et samarbeid, der Høyres Syver Leivestad blir ordfører og Senterpartiets Anita Gomnæs varaordfører.

Vi så kanskje de første signalene om denne nye alliansen da begge partiene snudde i saken om utbygging av Steinsåsen og sendte utbyggingsforslag på høring få måneder etter at et enstemmig kommunestyre hadde vedtatt at området ikke skulle bygges ut.

Jeg har forsøkt å forstå Senterpartiets opptreden. Og må i all offentlighet innrømme at jeg ikke forstår. Hvorfor i all verden ville Senterpartiet ødelegge gode samarbeidsrelasjoner med å nekte å ha samtaler med SV og andre partier på rødgrønn side? I SV har vi lagt vekt på å kunne snakke konstruktivt med alle partier.

Sjøl om vi i en del prinsipielle saker står langt fra Høyre, har vi i lokalpolitikken hatt godt samarbeid for å finne de beste løsningene for Hole – og utfylt hverandre med kompetanse og kontaktnett for å ivareta kommunens interesser. Senterpartiet har en jobb å gjøre om de vil gjenopprette samarbeidsforholdet til SV.

Senterpartiets ulike talspersoner – ordførerkandidat, forhandlingsleder og lokallagsleder – bedyrer i hver sine ordelag at det kun dreier seg om et valgteknisk samarbeid og at Senterpartiets politikk står fast. I forrige periode endte Senterpartiet på rødgrønn side i de aller fleste vesentlige saker. Er det noe nytt i Senterpartiets program, som jeg ikke har oppdaga, som innebærer en dreining til blå side?

For meg er det en underlig logikk om en skal ha en type samarbeid om posisjoner og et annet samarbeid om politikk. For hvis det er slik at Senterpartiet mener at de har innsatt Leivestad som ordfører for at han skal administrere rødgrønn politikk i Hole, lurer jeg på hvem som har lurt hvem i forhandlingene.

Anita Gomnæs har i valgkampen vært tydelig på sine ordførerambisjoner. Etter valget var det rimelig klart at hun i alle fall ville bli varaordfører enten hun samarbeida på blå eller rødgrønn side. I forhandlinger med et Høyre med ni mandater mot Senterpartiets fire, må det ha vært åpenbart at Høyre ville få ordføreren ved et samarbeid.

På rødgrønn side var situasjonen mer åpen med Arbeiderpartiets fem mot Senterpartiets fire. Sammen med SVs to eller MDGs og/eller KrFs ene mandat, kunne et bredt rødgrønt samarbeid gitt ordførerkjedet til Senterpartiets Anita Gomnæs. Senterpartiets forhandlere har sørga for at vi aldri får vite om Anita Gomnæs kunne blitt ordfører i Hole.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags