Jan Egil Lyng (H): Hva bragte Hole inn i Robek?

Jan Egil Lyng (H).

Jan Egil Lyng (H). Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Var det mulig å forutse skattesmellen som sendte Hole kommune inn i Robek? Nei, mener Jan Egil Lyng (H).

DEL

Leserinnlegg Det er snart tid for kommunal budsjettbehandling, og jeg registrerer at det pånytt fremkommer diverse påstander om hvorfor Hole havnet i Robek og innførte eiendomsskatt.

Jeg opplever at mange ikke vet hva som egentlig skjedde og at en faktapresentasjon av hovedårsaken derfor kan være på sin plass.

Det er ingen tvil om at Hole i mange år har hatt en god økonomi, men det er også et faktum at Hole har levert gode tjenester for de pengene man har hatt til disposisjon.

For å ha en buffer ved eventuelle fremtidige behov, ble tidligere års overskudd i 2013 brukt til å opprette et disposisjonsfond på 18 millioner.

Kommunen har hatt en «rik onkel» som har betalt mye i skatt, og Hole har ligget høyt over landsgjennomsnittet i skatteinntekter.

Nettoeffekten av den rike onkels skattepenger, ble imidlertid redusert ved at Staten har et system for omfordeling mellom kommuner.

Det fører til at 60 % av den skatteinngang som Hole hadde over landsgjennomsnittet, ble omfordelt til andre kommuner som lå under landsgjennomsnittet.

For å ta tak i årsaken til at Hole havnet i ROBEK, må vi gå tilbake til 2013. Mot slutten av året overførte Olav Thon sin formue til en stiftelse som ikke er skattepliktig til Hole.

Vi var klar over at det ville få betydning for kommunens skatteinngang og var forberedt på lavere inntekter. Det vi imidlertid ikke var forberedt på, var det som skjedde da skatteoppgjøret for 2013 kom i oktober 2014.

Da viste det seg at det var betalt inn et betydelig beløp for mye i forskuddsskatt. Etter fordeling av tilbakebetaling mellom Staten og Hole kommune, ble nettoeffekten at Hole måtte betale tilbake ca 40 millioner.

Budsjettet for 2015 ble tilpasset ny og redusert skatteinngang og gjennomføringen så ut til å følge det som var budsjettert. Imidlertid kom det også i oktober 2015 en ny smell da skatteoppgjøret for 2014 kom. Pånytt ble det krevd tilbakebetaling av ca 31 millioner.

Det var umulig for Hole kommune å klare å tilbakebetale ca 70 mill innenfor den fastsatte tidsfrist. Dermed havnet kommunen i Robek.

Det var umulig for Hole kommune å klare å tilbakebetale ca 70 mill innenfor den fastsatte tidsfrist. Dermed havnet kommunen i ROBEK.

LES OGSÅ: Rådmannen i Hole finner ikke 70 millioner

Nå i ettertid, er det ikke unaturlig at man kan lure på hvordan dette kunne skje. Hadde det vært mulig å forutse det som skjedde? Det vil jeg påstå at det hadde vi ingen mulighet til. De innsparinger som noen nå hevder at de har foreslått, ville ikke på noen måte gjort det mulig å unngå Robek.

Det vi kunne gjøre da Olav Thon overførte sin formue til en stiftelse, og som kommunestyret også gjorde, var å tilpasse kommunens virksomhet til reduserte skatteinntekter.

Krav om tilbakebetaling av ca 70 millioner, hadde vi ingen mulighet til å forutse. Det var disse kravene som «vippet oss utfor kanten» og inn i Robek. Ikke økonomisk vanstyre som noen hevder.

LES TIDLIGERE SAKER:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags