Gå til sidens hovedinnhold

Naboer: Problematiske planer for Kleivlia-utbygging

Artikkelen er over 4 år gammel

– Vårt inntrykk er at Hole kommune lukker øynene for det ansvaret den pålegges etter plan- og bygningslovgivningen i denne saken, skriver naboer til den planlagte utbyggingen i Kleivlia.

Leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Forslag til reguleringsplan for utbygging av Kleivlia ovenfor Sundvollen er nå lagt ut på høring for tredje gang, med frist for uttalelse 3. mai 2017.

Forslaget innebærer en dyptgripende påvirkning på den eksisterende bebyggelsen i Grøndokka, noe som i seg selv ikke er problematisk. Det som er problematisk er den manglende konsekvensutredning av vann- og rasfare som er knyttet til dette området, og at man ikke i tilstrekkelig grad vet hvordan vann og fjellside vil oppføre seg dersom det foretas en utsprengning og en utbygging i den størrelsesorden planen legger til grunn.

LES OGSÅ: Hole-plan kan bli utsatt i seks måneder

Ikke realisert

I 2003 ble området tatt inn i kommunens arealplanlegging som et framtidig boligområde med 39 boliger. Deretter startet en del grunneiere i Kleivlia arbeidet med å utarbeide en reguleringsplan for området. Mer enn 10 år og snart tre høringsrunder senere, er boligprosjektet ovenfor Sundvollen fortsatt ikke realisert.

Odd Ramen, Sidsel Ramen, Linda Mittet, Anne Taran Tjølsen

For naboer i Daniel Hansens vei

Dette skyldes til dels at rådmannen både i 2011 og i 2014 innstilte negativt til utbyggingen som følge av stor usikkerhet knyttet til vei, grunnvann/overvann, avløp, avskoging og fare for ras. Grunneierne trakk som følge av disse negative innstillingene saken for å gjøre forbedringer på planen.

Vi som bor nærmest utbyggingsområdet (i nedkant av det) er tross forbedringer like skeptiske i dag ved tredje høringsrunde, som den gang vi så planen for første gang. Vår skepsis er fortsatt i stor grad knyttet til den rasfaren og vannproblematikken som en utbygging av Kleivlia etter vårt syn vil kunne medføre. Vår skepsis er i stor grad basert på at grunneierne ikke har tatt inn i planen hvordan bygningsmasse skal plasseres inn i terrenget og hvordan dette skal gjøres. Herunder hvordan sprengning og avskoging i området vil påvirke både grunnvann, overflatevann og fjellside ovenfor, i og nedenfor utbyggingsområdet.

Ikke vist interesse

Plan- og Miljøstyret og kommunens administrasjon har ikke vist særlig interesse for disse sidene av prosjektet. Deres holdning synes å være at så sant det ikke er fagkyndig kompetanse som klart uttaler at det ikke lar seg gjøre å bygge ut i dette området, skal man tillate det. I denne saken uttaler ikke den fagkyndig kompetansen at det ikke lar seg gjøre å bygge ut i Kleivlia, men den uttaler at det er risiko knyttet til det.

Fylkesgeologen har gitt uttrykk for bekymring for planen, og påpekt at en utbygging innebærer risiko for vann- og rasskader. Også Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har frarådet bygging i Kleivlia som følge av risiko for vann- og rasskader. Dette var da også årsaken til at rådmannen i to omganger innstilte negativt til planen.

Litt av årsaken til den manglende interessen kan være at grunneierne kun har lagt ved tverrprofiler og lengdeprofiler for veien, samt et enkelt snitt av representative tomter for hvordan utbyggingen er tenkt. Disse skissene trenger man gode fagkunnskaper for å kunne lese. Blant naboene nedenfor utbyggingsområdet er det stor fagkunnskap på dette. Naboene har derfor laget tegninger og gjort beregninger i forhold til plassering av bygningsmasse, ihht. snitt av representative tomter som er vedlagt planen. Disse skissene viser at det er betydelige sprengningsarbeidet som må til for å få plassert bygningsmassen.

Bratt

Terrenget det er snakk om er svært bratt, og i enkelte tilfeller må så å si hele terrasseblokken eller eneboligen sprenges inn i fjellet for å få plass. I andre tilfeller må det bygges ut med masse for å understøtte bygningsmassen fra nedsiden.

Disse tegningene er presentert både for kommunalsjef, plankonsulent, rådmannen og Plan- og Miljøstyret i et forsøk på å gi et mer fullstendig bilde av utbyggingsprosjektets omfang og konsekvenser. Naboenes skisser og tolkninger er ikke imøtegått verken av kommunen eller grunneiernes plankonsulent. Tvert imot er noen rasområder og forstøtning av boliger tatt inn på plantegningene etter at vi la fram vår forståelse av prosjektet.

Den manglende interessen for å se hele utbyggingsprosjektet i sammenheng, også etter at naboene i denne høringsomgangen har lagt fram skisser på hvordan vi tolker at dette vil måtte bli, er for oss er helt uforståelig, tatt i betraktning de økte aktsomhetskravene som stilles til kommuner i dag etter Ålesundulykken i 2008. Det er dessverre ikke framlagt 3D-fremstillinger av planene. Det ville gjort det enklere for Plan- og Miljøstyret å forstå omfanget av utbyggingsplanene.

Man kan bygge hvor som helst, også på månen, bare man gjør nødvendige tiltak for å tilrettelegge for dette. Det gjelder også Kleivlia. Vi kan imidlertid ikke se at planarbeidet i tilstrekkelig grad kartlegger om det er behov for slike tiltak når man ser hele utbyggingsprosjektet under ett, og hvordan disse i tilfellet skal gjøres. Det holder ikke å vise til at vannet skal ledes til eksisterende bekkefar.

Lukker øynene

Vårt inntrykk er at Hole kommune lukker øynene for det ansvaret den pålegges etter plan- og bygningslovgivningen i denne saken. Isteden fokuserer Plan- og Miljøstyret på å vise handlekraft i en tid der det er stort fokus på utbygging som følge av vei og bane som vil komme. Det blir for spinkelt i dette tilfellet. Vi snakker om kommunens antakelig mest risikoutsatte utbyggingsområde.

Vi tror ikke alle beboerne i området er klar over at planene for utbygging av Kleivlia nå er sendt ut på ny høring for tredje gang med høringsfrist 3. mai 2017. Vi oppfordrer derfor de som bor i området å sette seg inn i planene.

Kommentarer til denne saken