Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
For noen dager siden var jeg i begravelse i Hole kirke. Det var en fin begravelse. Talen om avdøde oppsummerte et langt liv på en god og verdig måte.
Det var kistebegravelse, så alle samlet vi oss rundt gravstedet for siste del av begravelsesseremonien. Været var strålende og vi stilte oss i en lang kø for å hilse på /kondolere familien.
Etter hvert begynte folk å prate sammen, det var ingen hast med å komme seg av gårde. En som sto ved siden av meg fortalte at for noen år siden hadde han hatt med seg sin gamle far hit.
Da hadde og været vært fint, og de hadde ruslet litt rundt blant gravene. Etter en stund sa den gamle : «Her hadde det vært fint å ligge! Ja, det er fint på kirkegården i Hole, slik den er omkranset av et vakkert landbrukslandskap, og vi ser nordenden av Tyrifjorden mellom store bjørketrær.
Gravområdet prøver kirken å holde nogenlunde nyklippet og velstelt. Men som medlem av menighetsrådet vet jeg at dessverre får vi stadig klager over at kirkegården ikke er pent nok stelt.
LES OGSÅ: Frederik W. Skarstein: Kirken som salderingspost?
Det gjelder både ved Hole kirke og urnelunden ved Sollihøgda kapell. Nei, hvordan skal en kirkegårds-arbeider i 60 prosent stilling kunne greie det?
Det er bare å ta en prat med vedkommende og høre hvordan det er å ha et slikt ansvar, og hele tiden se at arbeidstiden ikke strekker til. Skal hun jobbe overtid uten lønn? Det er lovpålagt å være to personer når man graver opp til en kistegrav. Dels er grunnen at graven kan rase sammen når man graver. Det kan skje når man står nede i graven, og det gjøres ofte på grunn av dårlig utstyr.
Menighetsrådet har ikke penger til moderne utstyr.
Dels er det en psykisk påkjenning å grave i gravsteder hvor man treffer på restene fra tidligere kistenedsettelser. Og det gjør man i de fleste tilfeller, for gravene brukes igjen og igjen etter offentlig satte regler (Gravferdsloven).
På grunn av varierende jordmasser (røfter med leire) er det ofte forråtningsprosessen går seinere enn det reglene er satt ut fra.
Da er det ekstra viktig at man er to, slik at man har en samtalepartner. Tilbake til 60-prosentstillingen. Det sier seg selv at det er altfor lite, det burde vært det dobbelte!
Hvorfor er det ikke det?
Kommunen har ikke sørget for økonomi! Etter mitt syn er det helt forferdelig.
LES OGSÅ: Eva Bekkelund-Eriksen: Kirkeskandalen i Hole en skam
Er det noe vi alle vet, så er det at vi alle skal dø etter hvert. Og det er kommunen som er pålagt ansvaret for at vi blir gravlagt på et der til egnet og avsatt sted.
Menighetsrådet/fellesrådet i Hole har årlig møte med ordfører og rådmann i kommunen. Hver gang har rådet påpekt økonomi og arbeidsoppgaver. Hver gang har vi fått beklagelser og oppfordring om å spare og om å øke våre inntekter. Inntekter?
Ja, vi har økt avgifter både i forbindelse med vielser og begravelser og andre steder vi har kunnet «knipe» noen kroner.
Er vi en bedrift som skal tjene penger? Kommunestyret i Hole gjorde for noen år siden et prinsippvedtak om at kommunen skulle over år øke tilskuddet til kirken i Hole opp til nivået som Ringerike kommune har. Hadde vi fått det gjennom årene, hadde vi ikke kommet i den situasjonen vi nå er i.
Det er beklagelig at denne situasjonen åpenbares nå når Hole har blitt Robek-kommune, men det har Ringerike også vært.
Ja, kirkeverge og fellesråd kan bebreides for at vi ikke har greid å arbeide taktisk nok og skreket høyt nok.
Hvor høyt skulle vi skrike, og hvor taktiske måtte vi greie å være? Vi er bare vanlige mennesker, lik de som sitter i kommunestyret og som er ansatt i kommunen. Jeg skulle ønske noen tok seg en prat med Berit kirkegårdsarbeider...