Hole i 2050 | Morten Dåsnes

UTVIKLING: – Vi trenger en positiv og offensiv debatt om hvordan vi vil utvikle Hole, skriver Morten Dåsnes (SV)

UTVIKLING: – Vi trenger en positiv og offensiv debatt om hvordan vi vil utvikle Hole, skriver Morten Dåsnes (SV)

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Hvordan ser vi ut i om 100 år? Spurte leder i Hole arbeiderparti, Jørn-Inge Andreassen Frøshaug, i et leserinnlegg for ei tid tilbake, og inviterte alle til en debatt om hvordan vi skal utnytte mulighetene og skape landets beste lokalsamfunn.

Jeg har registrert få konstruktive tilbakemeldinger. Det er synd. For vi trenger en positiv og offensiv debatt om hvordan vi vil utvikle Hole, og vi bør ta vel vare på de dyktige ungdommene som nå aktivt engasjerer seg for utvikling av Hole-samfunnet – enten det er i Arbeiderpartiet, SV eller Høyre.

For en mann i min alder, er 100-års perspektivet vel langt. Jeg skal derfor nøye meg med å skissere noen av mine visjoner for Hole i 2050. Da feirer vi 20 års jubileum for Ringeriksbanen!

Ringeriksbanen er bygd

Etter litt utsettelser blei Ringeriksbanen og ny E 16 åpna i 2030 – med en noe nedskalert veiløsning etter sterkt press fra MDG og SV i regjering.

Det frigjorde midler til kryss på Helgelandsmoen og bygging av lokk over veien forbi Hole bo- og rehabiliteringssenter. Åpning av bane og vei førte til et enormt utbyggingspress.

Godt planarbeid med brei politisk enighet førte til at Hole kunne begrense og styre veksten. Dermed er dyrka mark, viktige områder for naturmangfold, hovedtrekkene i kulturlandskapet og friluftslivsområder i all hovedsak bevart.

Utbygging er konsentrert til Sundvollen, Vik og Helgelandsmoen – og et livskraftig lokalmiljø er utvikla på Sollihøgda. Kreative løsninger og bygging i høyden har gitt attraktive tettsteder med grøntområder, god tilgang til fjorden og sosiale møteplasser på både Vik og Sundvollen.

Hør debatten om Ringeriksbanen i denne podkasten:

Hole bo- og rehabiliteringssenter

Etter knallharde forhandlinger fikk Hole gjennomslag for at det måtte bygges lokk over E 16 forbi Hole bo- og rehabiliteringssenter (sjukeheimen). Utbyggingsperioden var krevende for sjukeheimen, men bygging av lokket ga raskt støyskjerming og vissheten om en god framtidig løsning var viktig motivasjon for å takle utfordringene.

I dag er sjukeheimen utvida oppå lokket, og andre institusjonsbygg er plassert i den flotte sydvendte skråninga ned mot Tyrifjorden. I tillegg har lokkløsningen gitt hele Kroksundområdet god tilgang til fjorden.

Bærekraftfokus

I 2050 takker vi framsynte politikere og en dyktig administrasjon som allerede i 2020 vedtok å legge FNs bærekraftmål til grunn for utvikling i Hole. Det la en langsiktig, forutsigbar og tydelig premiss for all planlegging og utvikling. Bevisst klima- og miljøsatsing ga Hole god tilgang til regionale og statlige utviklingsmidler.

LES OGSÅ: Debatt om Ringeriksbanen: Statssekretær Aarset sådde håp om banestart våren 2021, men banevokter Lars Olsen tror det ikke før han ser det

Med basis i kommunedelplan for Helgelandsmoen, sammen med frigjøring av resten av forsvarets område, starta den spennende utviklinga av Helgelandsmoen med miljø, kunst, kultur og folkehelse som stikkord.

Nå i ettertid er de aller fleste glad for at Fylkesmannen til slutt satt foten ned for utbygging av skogsområdet mellom Helgelandsmoen og Svingerud. Sammen med det utvida og rehabiliterte Ringeriksbadet, er stiene på furumoene basis for fysisk aktivitet for hele regionen og næringsutvikling knytta til helse og kultur.

Etableringen av Tyrifjord naturinformasjonssenter sammen med utvikling av en hypermoderne gjenvinningsstasjon, gjør området til spennende læringsarena fra grunnskole- til universitetsnivå. Godt at den nye grendeskolen for 1.- 4. trinn, vegg i vegg med naturinformasjonssenteret, har utlånsrom til besøkende skoleklasser.

Grønt næringsliv

Takket være den bevisste utbyggingsstrategien med å samle hoveddelen av nybygging i tettstedene, og et sterkt fokus på jordvern, er landbruk fortsatt ei hovednæring i Hole. Viktige grep er tatt for å minske avrenning og forurensing.

Et særlig fokus måtte rettes mot Steinsfjorden. Godt samarbeid med Ringerike kommune i Steinsfjordrådet blei avgjørende for å redde vannkvaliteten der.

Satsing på naturbasert reiseliv med utgangspunkt i Holes natur og kultur har også vist seg å være et vellykka grep. Rundt hovedpilarene eventyr og vikingtid, er det bygd attraktive aktivitets- og opplevelsestilbud.

Etter åpning av Ringeriksbanen blei turen opp til Kongens utsikt den mest brukte Nasjonale turiststien i landet. Tradisjonsrike og nye reiselivsbedrifter blomstrer og har godt samarbeid med lokale matvareprodusenter.

Hole et godt sted å bo

De som lever i 2050 kan konstatere at Hole ikke har samla alle barn i en barneskole. Barneskolene er, sammen med biblioteket og frivilligsentralen, viktige samlingssteder i tettstedene, men det er også etablert flere sosiale møteplasser både uten- og innendørs.

Det har vært viktig for sosialt fellesskap og folkehelse. I tillegg har det ført til økt engasjement i høringsprosesser til kommunale planer og budsjett og større engasjement i de politiske partiene. Fellesskapet er også styrka fordi en lykkes med det systematiske og tydelige arbeidet for å minske sosiale forskjeller i Hole.

Gjennom et viktig grep i 2021, med å utarbeide kommunal plan for friluftslivets ferdselsårer, og med god hjelp av friluftsfondet fra bane og vei, har kommunen et velutvikla nett av stier, turveger, skiløyper og padleleder.

Etableringen av fjordstier forbi boliger og hytter brukes som eksempel av andre kommuner, og de universelt tilrettelagte turveiene blant annet på den flate moen ved Helgelandsmoen, og ved idrettsanlegget på Svendsrudmoen, trekkes fram i nasjonal sammenheng.

Etableringa av Hole turlag på samme tid var avgjørende for realisering av planene om nye stier og andre ferdselsårer for friluftsliv. Turlaget er også en viktig samarbeidsinstans for grunneier-, bonde- og skogeierlag slik at en finner gode løsninger for å kombinere næringsinteresser og allmenne friluftslivsinteresser.

Satsing på sosiale møteplasser og friluftsliv regnes som hovedårsakene til at Hole har en bedre folkehelseprofil enn de fleste andre kommuner.

God kommuneøkonomi og dyktige medarbeidere

Ansatte i kommunen er en viktig ressurs og avgjørende for de tilbud kommunen gir innbyggerne. Holesamfunnet har utvikla seg så positivt fordi vi har hatt engasjerte og godt kvalifiserte medarbeidere.

Grepet med å legge klima- og miljøutfordringer og FNs bærekraftmål som viktig premiss for kommunens arbeid, var viktig for å tiltrekke seg fagfolk med høy kompetanse.

En annen suksessfaktor var å rose kreativitet og nyskaping – som utvikling av Hole-modellen der de som trenger hjelp får et helhetlig og samordna tilbud. Trepartssamarbeidet er en tredje suksessfaktor.

Avgjørende for den positive utviklinga de siste 30 åra, er også de bedra økonomiske vilkårene for kommunene. Det har det rød-grønne flertallet på Stortinget sørga for.

Hole kommune gjeninnførte også eiendomsskatt, og utnytta seinere de muligheter Stortinget ga til egne inntekter gjennom endring av skattesystemet.

Uten bedre kommuneøkonomi hadde det neppe vært mulig å opprettholde skolestrukturen, og satse på såkalt «ikke-lovpålagte» oppgaver som stimulering og utvikling av nærings- og reiseliv, satsing på idrettsanlegg på Sundvollen, kultur- og friluftslivstilbud. Kommunevalgene har i denne perioden vist at folk er villige til å bidra til fellesskapet når de er trygge på at pengene går til å utvikle tjenester og tilbud som gjør det bedre å bo og leve i Hole.

LES OGSÅ:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken