Elisabeth Gammelsæther hadde et leserinnlegg i avisen hvor Hensmoen og Kilemoen fikk følgende omtale: Kjemperessurser av nasjonal viktighet, velsignet med naturressurser andre bare kan drømme om, politikernes forvaltning av grustak er et luksusproblem.

Propaganda

Som Osloborger og generalsekretær i Norsk Bergindustri har Elisabeth Gammelsæther et helt annet synspunkt på ringeriksnaturen enn innbyggerne i Ringerike kommune, og ser kun på verdien av naturen vår som byggeråstoff. Når aktørene på Hensmoen og Kilemoen attpåtil er medlemmer i nevnte bransjeforening fremstår innlegget som ren propaganda. Våre karakteristiske ringeriksmoer har en svært høy verdi for innbyggerne. En naturverdi som også må med i regnskapet.

Uttak av grus på Ringerike kan ikke blindt fortsette i samme spor som før. Hensmoen og Kilemoen er så uendelig mye mer verdt for ringerikinger enn som ressurs i form av byggerårstoff. At Ringerike kommune blir presset av en pengesterk bransje til å forsyne store deler av østlandet med naturens produkter fordi våre nabofylker legger opp til en strategi der de selv ikke skal utvinne slike ressurser er uakseptabelt.

Pukk fremfor grus

Våre naboland har innført grusskatt for å dempe sløsingen av naturgrus. Norge er også i ferd med å få øynene opp for miljøverdien av grus. Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) ønsker økt bruk av pukk (knust fjell) fordi grus er en svært begrenset naturressurs, som inneholder store grunnvannsforekomster. Fjell har vi derimot mye av i Norge, og pukkverk kan legges på steder med mindre konflikter.

At pukkverket på Vestsida har en levetid på hele 900 år, mens det populære friluftsområdet på Hensmoen vil bli tømt for grus i løpet av 80 år tilsier at bruk av pukk er langt mer forsvarlig. At våre kommende generasjoner skal bli nødt til å oppleve at Vesletjern og Storetjern fremstår som to pisshøl i snøen fordi generasjonen før dem har gått amok og sløst med naturgrus er kynisk og umoralsk.

Bedrøvelig ettermæle

Det kreves politisk mot og hjertet på rett sted for å stå i mot kreftene som presser på for at Ringerike skal fortsette å være grusmekka på østlandet. Å etterlate de karakteristiske furumoene på Ringerike som enorme månekratere til våre etterkommere er neppe en bauta våre folkevalge tørster etter. Især når grusen fra siste istid er naturens vannlager, dannet for ti tusen år siden.