Gå til sidens hovedinnhold

Terje Andersen: Ja, vi elsker naiviteten!

Artikkelen er over 4 år gammel

Hvorfor er HBK verd å kjempe for? Fordi det er det smarteste vi kan gjøre for å «selge» regionen vår, skriver Terje Andersen i dette innlegget.

Leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Da den nye HBK-formannen Jon Erik Nygaard, sto fram i Ringerikes Blad med ambisjonen om å verve 2000 (!) medlemmer, var det sikkert flere enn meg som smilte overbærende. Er mannen riktig nagla?

Ambisjonen er urealistisk, historieløs og grenseløs naiv. Likevel digger jeg utspillet.

Spørsmålet er om det finnes et liv etter «døden» for HBK?

Nygaard er altså én av de siste dagers troende. Én som i fullt alvor mener klubben kan lykkes – atter en gang.

Det er flere grunner til at jeg støtter ambisjonen av hele mitt hjerte. Jeg har lyst til å dvele litt ved den viktigste grunnen til å tro på det umulige:

Vi Ringerikinger har tradisjoner for grenseløs naivitet. Går vi dette etter i sømmene, vil vi oppdage at mye av det som gjør oss stolte (i alle fall meg) ble skapt som følge av temmelig urealistiske og naive drømmer.

Hva skal man for eksempel si om den 22 år gamle kjøpmannssønnen fra Hønengata. «Besser-wisseren» som kom hjem til faren og moren sin, og meldte at de kunne glemme måten de hadde drevet butikken på de siste 20 årene. Han som purung trodde at han skjønte hvordan framtidens dagligvarebutikker skulle være. Han som alle kollegaer hånlo av en vinterdag i 1977.

Han var naiv!

Livmarkas største nerd

Eller hva skal man si om den eksentriske nerden fra Livmarka. Han som vekket halve Vesterntangen på søndagene med et hvinende linestyrt moddællfly. Den halvstuderte røveren som kjørte rundt i en rufsete Willys Jeep fra 1940-tallet. Han som mente han kunne bygge mer en modællfly, og som startet med en dreiebenk i kjelleren.

Han var naiv!

Og hva sier dere om han, rocka fotballspilleren på Norsia. Han som sto på bakrommet og laget pølser sammen med en håndfull kollegaer. Han som de fleste kunder mente drev byens nest beste kjøttforretning – etter Huseby. Han som fram til 80-tallet ikke hadde solgt en eneste wiener utenfor Hønefoss sentrum. Han var naiv!

Eller hva skal vi si om den under gjennomsnittlig skoleflinke snekkeren. Han som på slutten av 1970-tallet gikk i lære hos hedersmannen Hans Dahl. Han som brøt tvert med familiens kremmer-tradisjoner, og som i fullt alvor trodde han kunne bygge Hønefoss. Vi tipper at Hans Dahl ikke vurderte det som spesielt sannsynlig ... Han var naiv!

Om mulig enda mer naiv var lensmannsbetjenten på kammeret i Hønefoss. Han som tenkte det var et karrieremessig sjakktrekk å slutte i jobben som problemløser på gate, og i stedet satse på å revolusjonere det norske helsevesen. Han var skikkelig naiv!

Samfunnsstøtter

De av dere med litt i ryggsekken, skjønner selvsagt hvilke samfunnsstøtter vi snakker om. Selv store eventyr starter ofte med grenseoverskridende naivitet – i en kombinasjon med hardt arbeid, ukuelig tro og personlige egenskaper langt over gjennomsnittet.

Har dette overføringsverdi for HBK?

Kanskje!

Nygaard er også naiv. Han lukker øynene for realitetene og flesker til. Han tror når andre tviler. Han våger når de fleste har mistet alle illusjoner – ikke ulikt kjøpmannssønnen, nerden, skoletaperen og lensmannsbetjenten.

Det er mitt håp at sponsorene med en loslitt tillit til klubben vil si: Pokker heller! Hvis folk virkelig vil bidra, skal det ikke stå på oss.

Vi tipper at det er flere drømmere enn meg som ved nærmere ettertanke har sans for galskapen i HBKs ambisjoner om å restarte klubben som en folkebevegelse.

Det er mitt håp at vi sakte, men sikkert blir noen flere. Det er mitt håp at sponsorene med en loslitt tillit til klubben vil si: Pokker heller! Hvis folk virkelig vil bidra, skal det ikke stå på oss.

Vi som tilhører «folket» er invitert av Nygaard til å ta styringen – og ansvaret for klubbens skjebne. Vi blir bedt om å parkere vår venstre hjernehalvdel og stole på hjertet. Mislykkes vi, er HBK dømt til anonymitet.

Nygaard og HBK ber oss se det store bildet. Det som viser en klubb som engasjerer mer enn 500 barn og unge. En klubb som kan promotere regionen på en måte som ingen andre aktører er i nærheten av.

Dersom HBK en gang kan realiseres.

Kommer folk ... så kommer sponsorene ... mer pengene, så kommer resultatene. Og da kjære, naive, latterlige, lokalpatriotiske, naive drømmere ... da kan HBK atter skinne.

Hvorfor er det verd å kjempe for?

Fordi det er det smarteste vi kan gjøre for å «selge» regionen vår.

Det skjønner eiendomsbaroner, byggmestere, pølsemakere, industribyggere og toneangivende samfunnstopper. Det skjønner de som vil skape arbeidsplasser og vekst. Det skjønner Follumarbeideren fra Blybærsjhauen. Han som mot mange odds styrer Ringerike med en sikker hånd og et stort hjerte.

Sammenhengen mellom HBK og regionens utvikling bør også «folk flest» reflektere mer over.

Derfor skal du, jeg og alle andre våge å drømme. Vi skal våge å tro på HBK og Nygaards spinnville naivitet. Vi skal våge å tro at Ringerike kan bli en region det norske folk vil forbinde med noe potent, og ikke som stedet der man har spisskompetanse på å svelge skuffelser ...

Bli HBK-medlem i dag – selv om det er naivt!

Alle kampene i Postnord-ligaen kan du i år se på ringblad.no!

Bokmerk denne: Følg HBKs kamper her

LES TIDLIGERE INNLEGG FRA TERJE ANDERSEN:

LES OGSÅ:

Kommentarer til denne saken