Maren Kristine Jensen: Kjære generasjon prestasjon ...

Maren Kristine Jensen.

Maren Kristine Jensen. Foto:

– Ikke la forventningene til å prestere være mer ødeleggende enn de er til hjelp, skriver Maren Kristine Jensen i dette leserinnlegget.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

LeserinnleggJeg er 22 år. Går ikke på skole, og har bosted hjemme hos mor og far. Spørsmålet «hva skal du bli når du blir stor» får jeg høre nesten daglig. Jeg kommer fra en gjennomsnittlig familie, med foreldre som har vært til stede gjennom hele barndommen, og utfordret meg på ulike nivåer. Med andre ord har jeg hatt alle forutsetninger for å skulle gjøre det bra.

Og jeg har gjort det bra. Jeg har prestert. Presset hjemmefra begynte da de valgene jeg tok fikk betydning for framtiden. Og prestasjonsnivået økte stadig i takt med det jeg presterte.

Presset ble ubevisst lagt på meg, og det ble fokus i alt jeg gjorde. På fotballbanen, i vennegjengen, på jobb og ikke minst på skolen. Jeg har vært toppscorer på fotballaget, uteksaminert fra videregående med høyt karaktersnitt, fullført hærens befalsskole, fått ungdommer til å mestre under krevende forhold i Forsvaret og endt opp med en B i et studie jeg egentlig ikke interesserte meg for.

Det er ikke så lenge siden jeg droppet ut av Høgskolen i Sogndal og flyttet tilbake til det gamle pikerommet. Jeg skjønte etter hvert at studieretningen jeg hadde valgt var feil. Jeg endte opp tilbake på start. Likevel sto ønsket om å prestere høyest på lista, ønsket om å bevise at jeg også kunne klare det selv om motivasjonen ikke var på topp.

Men studietiden krevde sitt siden jeg satt så veldig høye forventninger til min egen prestasjon. Det endte med at jeg kjørte meg selv i grøfta. Jeg var utbrent og ikke fornøyd med egen prestasjon. For jeg fikk jo bare en B og ikke en A, slik jeg hadde forventet. De fleste vet hvordan det føles å feile, hva det vil si å underprestere. Hvilken følelse det gir deg når du skuffer deg selv, og ikke minst de rundt deg.

Frykten for å skuffe andre har alltid preget valgene mine. Og følelsen jeg hadde før jeg skulle fortelle mamma at jeg ville droppe ut av studiet, var uutholdelig. Ville hun fortelle meg at jeg var en skam for familien? At det å bite tennene sammen og fortsette var eneste utvei?

Men mottakelsen var ikke i nærheten av det jeg hadde forestilt meg. Støttende, motiverende og engasjert. Mamma hadde et veldig viktig budskap den dagen. Et budskap jeg virkelig tar til ettertanke.

«Du må gjøre det som gjør deg selv glad», sa hun. Og fortsatte med; «så lenge du har det bra med det du gjør, er det mye mer verdt enn å ta en utdannelse du egentlig ikke ønsker». Og hun har så veldig rett. Ikke la forventningene til å prestere være mer ødeleggende enn de er til hjelp. Gi deg selv litt slakk, og ikke krev av deg selv at du skal levere over forventet hele tiden. Ha tro på deg selv, og vis andre at du har tro. Aksepter dine mindre bra prestasjoner, husk de og dra nytte av de senere. Ikke la de ødelegge deg. Begynn å innse at det du gjør er mer enn bra nok.

Jeg har aldri kjent på følelsen av at det jeg presterer er bra nok for meg selv, før jeg begynte å godta mine prestasjoner. Enten de var gode eller dårlige.

For min egen del sitter jeg for øyeblikket langt unna sivilisasjonen, på en hytte i Skarvheimen hvor jeg jobber for Den Norske Turistforeningen. Jeg har valgt å gjøre det som gjør meg selv glad og det jeg trives med.

For skal jeg fortelle deg en hemmelighet, du pliktoppfyllende og hardtarbeidende menneske? Bare gi litt blanke. Ikke bry deg om hva alle andre mener er best for deg. Stol på deg selv og ha tro på at det du gjør er bra nok. Det er tross alt du som skal leve livet ditt.

Jeg har aldri kjent på følelsen av at det jeg presterer er bra nok for meg selv, før jeg begynte å godta mine prestasjoner. Enten de var gode eller dårlige.

Så du som jager etter toppkarakteren, forfremmelsen, aksepten, tilhørigheten eller anerkjennelsen, begynn å godta at det du gjør er bra nok. Legg bort prestasjonsfokuset og hev blikket utover horisonten.

Kanskje du finner noe som kan gjøre deg selv glad?

LES OGSÅ:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags