Er den forhatte fraværsgrensen egentlig en suksess?

Ingen grunn til å juble: Statsminister Erna Solberg og utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen bør vente litt med å juble over fraværsgrensens suksess, mener digitalleder Siv Storløkken.

Ingen grunn til å juble: Statsminister Erna Solberg og utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen bør vente litt med å juble over fraværsgrensens suksess, mener digitalleder Siv Storløkken. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Etter ett år med fraværsgrense er det for tidlig å juble, mener digitalleder Siv Storløkken i denne kommentaren.

DEL

KommentarJeg var svært skeptisk til fraværsgrensen da den ble innført. Etter ukens nyheter er jeg fortsatt ikke overbevist, men jeg er veldig spent på fortsettelsen.

«Tallene viser at elevene er mye mer til stede på skolen og at færre faller fra underveis i skoleåret. Dette er veldig bra og viser at fraværsgrensen har virket slik den skulle».

Det sa statsminister Erna Solberg (H) i en pressemelding fra regjeringen onsdag.

De foreløpige tallene som ble løftet fram var overveldende: Det udokumenterte fraværet i videregående skole har gått ned med 40 prosent for dager og 33 prosent for timer.

«Vi har grunn til å tro at hvis du er mer til stede, og det er færre som slutter i løpet av skoleåret, så er det flere som vil fullføre. Men den fasiten har vi ikke ennå», sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Aftenposten torsdag.

Det er for tidlig å juble.

Siv Storløkken

Digitalleder i Ringerikes Blad

De lokale tallene viser en solid nedgang i fraværet, i prosent:

Fraværet gikk ned ved alle de videregående skolene i Buskerud. (Grafikk: Buskerud fylkeskommune)

Fraværet gikk ned ved alle de videregående skolene i Buskerud. (Grafikk: Buskerud fylkeskommune)

I faktiske tall har fraværet, på landsbasis, gått ned med to dager og fire timer i snitt.

Fint og flott, men det må jo være lov å spørre: Forsvarer dette det omfattende byråkratiet som er satt i gang?

Protestene i fjor høst kom fra alle kanter, ikke bare fra elevene. På legenes venterom og i klasserommene var det småsyke elever. Foreldre tok fri for å kjøre barna til legen. Kjøreskolene var også betenkt.

I det minste bør det søkes smidigere løsninger for framtiden.

Men hva med frafallet?

Siden onsdag har det vært mer snakk om fravær enn om frafall, som jeg mener er det viktigste.

«Dette vil vise seg å være ett av de beste tiltakene som er gjennomført for å få ned frafallet i den videregående skolen», sa statsminister Erna Solberg (H) til Ringerikes Blad i februar.

Når regjeringen nå selger inn fraværsstatistikken som en suksesshistorie, er det ingen ubetinget støtte for det i frafallstallene.

Frafallet på landsbasis gikk ned fra 4,2 til 4 prosent. I de fleste fylkene var det bare en svært marginal endring. I fem fylker var det faktisk en viss økning. Det er vanskelig å tolke dette til noe annet enn naturlige variasjoner fra år til år.

Andelen som ikke har fått karakterer i minst ett fag gikk ned fra 3,2 til 3,1 prosent. Andelen som mangler karakter i kun ett fag gikk ned fra 1,6 til 1,3 prosent.

Grafikk: Utdanningsdirektoratet

Grafikk: Utdanningsdirektoratet

Tallene er med andre ord ganske små.

Jeg merket meg dessuten hva avdelingsleder for realfag ved Ringerike videregående skole, Pål Espen Husøy, sa til Ringerikes Blad denne uken:

– De få som slutter hos oss grunnet fraværet, ville nok ha hatt problemer selv om reglementet ikke hadde vært der.

Er gevinsten stor nok?

Mange mente mye i høst. Nå har flere allerede konkludert med at fraværsgrensen er riktig og må fortsette. Det er for tidlig, mener jeg.

Noe hokuspokus for å hindre frafall har det i hvert fall ikke vært, men det er bra at ordningen skal testes et par år til.

Et av ankepunktene mot fraværsgrensen var det rigide og det byråkratiske ved det.

Byråkrati koster. Da må det settes krav til gevinsten.

LES OGSÅ: To dager med sykdom ga fem prosent fravær 

Det har vært skrevet mange kommentarer og leserinnlegg om fraværsgrensen. Her er noen av dem:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags