Storhetens tid er på langt nær over, den er så vidt begynt

Artikkelen er over 2 år gammel

Kun fire år til nye, lokale OL-medaljer i Beijing?

DEL

Framsnakk Blikket mitt flakker fra side til side; fra 70 cm hvit vinterlykke rett utenfor vinduet mitt, til TV-skjermen hvor jeg ser verdens beste skiløpere spurte rundt på en delvis snøbelagt golfbane på den koreanske halvøya. Hmmm - jeg tillater meg et lite sportsidiotisk sukk. Jeg var nemlig blant de som pustet lettet ut da Norge bestemte seg for å ikke søke om å få tildelt nok et vinter-OL. Det lurer jeg på om jeg ikke angrer litt på nå ...

For 10 år siden var jeg en soleklar sportsidiot når det kom til vinteridrett. Det er jeg ikke lenger. MEN – det betyr på ingen måte at jeg har sluttet å følge med. Jeg innrømmer gladelig at jeg fremdeles tilhører den kategorien som tilbringer et uvisst antall OL-timer i go’stolen i de 17 dagene som denne «galskapen» varer. Og ettersom de norske medaljene strømmer på, ja, så gjør jeg som de fleste nordmenn; jeg smiler tilfreds og tenker – «jammen er jeg stolt over å være norsk»!

Framsnakk med Trude B. Hauge

Trude er en engasjert og ihuga lokalpatriot med stort hjerte for Hønefoss og Ringeriksregionen. Hun bor landlig urbant i Hønefoss sentrum, sammen med familien og hennes faste følgesvenn Dicte, en fire år gammel engelsk springer spaniel. Gjennom sin blogg Urbant landliv løfter hun fram både Ringeriksregionen og menneskene i den.

Lokalpatriotismen slår til!

Men!!! Jeg føler liksom at det ikke er nok, og jeg vet utmerket godt hva det er som mangler. For jeg savner det å kunne heie på våre egne. Og med våre egne, så tenker jeg da på våre lokale idrettshelter. Jeg savner navn som Anders Jacobsen, Frode Andresen og Tord Asle Gjerdalen på deltakerlista. Det hadde vært noe å stå opp midt på natta for, det. Jeg savner rett og slett å sitte i den samme go’stolen og kjenne på den overveldende følelsen – «jammen er jeg stolt av å komme fra Hønefoss»!

Om fire år blir de 24. Olympiske vinterleker arrangert i Beijing. Da ønsker jeg meg så mye mer enn norske medaljer - da ønsker jeg meg i tillegg stinn brakke og jubelstemning foran en storskjerm i Samfunnshuset. Da vil jeg høre Kjell B. Hansen (eller hvem det nå måtte være som er ordfører da) holde takketale fra scenen på Søndre torg, og jeg vil se en karavane av NRKs TV-team sirkulere rundt i Ringerikstraktene på jakt etter OL-heltenes familier for intervjuer. For sann mine ord – vi har det som skal til!

Da 1.500 meter på skøyter for herrer ble avviklet tidligere denne uken, fikk vi se fra Klubbhuset til Fana IL. To av tre løpere kommer fra nettopp Fana. Gratulerer med bronse Sverre Lunde Pedersen. Men neste gang, da skal sendingene komme fra klubbhuset til Jevnaker IF skøyter. Tankene mine går til «Jevnaker-gutten» Ivar Ballangrud, som for øvrig er å se på sokkel på torget på Jevnaker. Han tok hjem tre gull fra Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. I nyere tid imponerte Sverre Haugli med en flott 6. plass under Vinter-OL i Vancouver, mens hans søster Maren kan skilte med blant annet bronse fra europeisk ungdoms-OL. Jo da, Jevnaker har utvilsomt en imponerende lang og seiersfylt skøytehistorie. Nå har de i tillegg førsteklasses kunstisbane og en håndfull unge og lovende talenter. Da må det vel være innafor å kunne håpe på gull til Jevnaker i Beijing om fire år.

Flott OL-debut

Men mens Jevnaker jublet over OL-medaljer på skøyteisen i 1936, kunne Hønefoss på sin side slippe jubelen løs i hoppbakken; da ble det bronse til Reidar Andersen som la sitt treningsgrunnlag i «Livbakken» i Hønefoss, også omtalt som «Norges skumleste hoppbakke». 74 år senere gjentok vår alles Anders Jacobsen denne bragden i Vancouver. «Livbakken» er for lengst revet - Anders la sitt treningsgrunnlag under supre forhold i Ringkollen hoppanlegg.

Men tro nå ikke at jeg har glemt at vi i hoppbakken har fått en verdig arvtaker etter Anders Jacobsen. Jeg heiet høylytt da han sikret seg sin OL-medalje, og jeg var så absolutt en del av heiagjengen i Silje Opseths OL-debut, som endte med en finfin 16.-plass for ungjenta fra Hole. Om fire år blir du sikkert å finne på pallen i Beijing, Silje!

Og så Tord Asle Gjerdalen, da - Hole-gutten som deltok i hele tre vinterolympiske leker, 2006 Torino, 2010 Vancouver og 2014 Sotsji, før han konverterte til langløp. Og i Torino deltok også en annen lokal helt - Krister Sørgård - som hovedtrener for det norske herrelandslaget i langrenn. Selv om Krister raskt avslører sin opprinnelse fra Kirkenes, så er han for lengst blitt som ringeriking å regne.

Så et lite tankeeksperiment; hva om vi legger sammen disse to navnene. Hva får vi da? Svar: Tidenes trenerteam - et trenerteam som jeg er overbevist om kan lede våre lokale skitalenter hele veien frem til olympiske medaljer. Nå vet jeg at Krister allerede gjør en veldig god jobb med sine egne, fire håpefulle. Men det er vel sikkert plass til flere …

Jeg kan fremdeles kjenne spenningen på kroppen - spenningen da Frode Andreassen tok OL-sølv på 10 kilometer sprint i Nagano. Og senere ble det jammen også både gull og en sølv til. Det er vel ingen overdrivelse å si at, hadde det ikke vært for Frode, ja, så hadde vel neppe Hønefoss skiskytterklubb hatt det flotte anlegget som de i dag har på Hovsmarka. Så mens skiskytterparet Andreassen/Andresen til sammen kan glede seg over en strålende idrettskarriere med opptil flere OL medaljer i alle valører, så kan vi bare si takk og glede oss over at det gror godt i lokalt skiskyttermiljø.

Med fremtiden foran oss …

Så takk skal dere ha - alle dere treningsvillige stortalenter der ute. Dere som legger ned tusenvis av treningstimer, ikke bare for å få oppfylt en drøm, men også for å kunne glede oss som sitter hjemme i go’stolen vår for å heie dere frem. Jeg kjenner allerede en yrende glede, med tanke på de 24. Olympiske vinterleker i Beijing i 2022.

MER FRAMSNAKK:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags