Vindkraft for fremtiden | Dag C. Weberg

Av
DEL

Meninger«Et miljøparadoks» er overskriften når Erling Kongshaug i et innlegg i RB 11. juli, illustrert av vindmøller i solnedgang, forsøker å bringe klarhet i hva han betegner som «utallige forhold og vinklinger» når miljøspørsmål belyses. Alle disse «vinklinger» i hans påstander Iar jeg ligge med et unntak,- hans argumentasjon mot vindkraft hvor han hevder: «Hvis det hadde vært et nasjonalt behov som begrunnelse, hadde de fleste forstått det.» Her kan det være noe Kongshaug ikke har forstått.

Fornybar energi i fremtiden

Motstandereav vindkraft har som sitt mantra at Norge har nok fornybar energi. En slik påstand må bygge på troen på en evig norsk olje- og gass økonomi. I dag vet man at verdiskapingen og inntektene fra denne sektoren vil avta i fremtiden. Grunnlaget for fremtidig verdiskaping må bygges nå. Morgendagens verdiskaping må i økt grad baseres på fornybar energi. I dag utgjør denne ca. 70 % av vårt totale energiforbruk. For Norge og EU er det et vedtatt mål å øke fornybarandelen for å redusere CO utslipp. Vindenergi er en del av løsningen.

LO og NHOhar i et felles dokument anslått behovet for ny fornybar energi i Norge til ca. 40 TWh. Dette for å skape nye næringsmuligheter basert på grønn energi, – og til konkurransedyktige priser. Dagens kostnad for ny vannkraftutbygging anslås til ca. 32 øre pr. kwh. Teknologiutviklingen for landbasert vindkraft har brakt prisen for denne ned i 24 øre pr. kwh. For off shore vind er tilsvarende utbyggingspris i dag ca. 50- 60 øre pr. kwh.

Utvikle muligheter

Dette er muligheter Norge og EU må utvikle, og noe av bakgrunnen for NVEs arbeid med en rammeplan for norsk vindkraft. Norge har Europas største vindressurser. Det er allikevel ikke slik Kongshaug hevder at «det planlegges utbygging i stor skala». Til nå er det bygget ca. 5,5 TWh vindkraft, mens 7,5 TWh er under bygging.

Rammeplanen som nå er på høring, og hvor Miljødepartementet og Riksantikvaren har deltatt i arbeidet, har med to års grundig vurdering av hele landet ekskludert store områder. Nå gjenstår 13 områder for nærmere vurdering av om vindkraft er mulig og ønskelig. Disse utgjør ca. 29.000 km, men også innenfor disse er områder tatt ut, slik at det gjenstår ca. 16.000 km, dvs. mindre enn en halv promille av vårt landareal.

Strenge kriterier

Strenge konsesjonsvilkårbetyr at langt fra alle prosjekter som konsesjonsøkes kan påregne endelig konsesjon. Etter å ha arbeidet med vindkraft i 15 år, vet jeg hvor strenge kriterier som legges til grunn for konsesjonsbehandling. Til nå er det avslått konsesjon på langt flere prosjekter enn de som er bygget. Det har gitt oss ca. 600 vindturbiner i Norge. Om dette i årene som kommer skulle bli tredoblet snakker vi allikevel om en moderat utbygging. Danmark har til sammenligning ca. 5.000 vindturbiner, – Tyskland ca. 15.000.

Utenlandske investorer, i hovedsak pensjonsfond og enkelte energiselskaper har gått inn på eiersiden i norske vindparker. Det har tilført norske vindkraftselskaper nødvendig kapital til utbygging i Norge. I tillegg til fornybar energi, gir dette verdiskaping i Norge. En vindpark på ca. 50 turbiner har en utbyggingskostnad på ca. 2,5 mrd. kroner. Med unntak av turbinene, vil ca. 1 mrd.kroner være norske leveranser. Tall fra slike prosjekter viser at de i tillegg til 8–10 faste arbeidsplasser kan gi en lokal verdiskaping på ca. 22 mill. kroner, og en eiendomsskatt til kommunen på ca. 10 mill. kroner pr.år. Grunneierne får sin leie for arealet i form av en prosentvis andel av brutto energiomsetning.

Feil eller misforståelser

Kongsviks fremstilling av norsk vindkraft inneholder konkrete feil, eller misforståelser. Både hva angår vilkår og forpliktelser for utbyggere, (norske eller internasjonale), andel i form av norske leveranser, verdiskaping og arbeidsplasser.

At han i tillegg ikke er kjent med at det foreligger et nasjonalt behov for ny fornybar grønn energi for morgendagens verdiskaping, tilsier at han bør innhente informasjon om dette.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags