Politikkens realisme og moralisme | Torbjørn Røberg

Av

- Hvilken rett har en sosialist til å sette seg på sin høye hest for å forkynne moral, spør Torbjørn Røberg (uavh.) som reaksjon på innlegg fra Bård Brørby (SV)

DEL

MeningerFrp og Sosialistisk Venstreparti (SV) har en tankevekkende meningsutveksling i Ringerikes Blad. Først ute var Tor Bøhn fra Ringerike Frp med debattinnlegget "Ingen pause i migrasjonen til Ringerike" 16. februar. Dette ble besvart av Bård Brørby fra Jevnaker med innlegget "Fremskrittspartiets menneskesyn er langt under lavmål" 23. februar.

Disse ble etterfulgt av innleggene "Er det ikke viktig at flyktninger integreres og har det bra?" av SV-politikeren Parviz Salimi fra Ringerike SV 1. mars og "SV stikker hodet i sanden" av Frp-representantene Liv Gustavsen, fylkesleder Viken Frp, og Maria Therese Andresen-Aldersjøen, lokallagsleder iJevnaker Frp 2. mars.

Artiklene er interessant av to årsaker.

Meninger krysser grenser

For det første kommenterer en SV-politiker fra nabokommunen Jevnaker hva Ringerike Frp skriver om utviklingen i egen kommune og opplysninger tilknyttet det temaet. Jeg har vært av den oppfatning at vi kommunepolitikere ikke blander oss i andres kommuners anliggende.

Torbjørn Røberg

Uavhengig kommunestyrerepresentant og leder for kontrollutvalget, Hole kommune

Siden SV-representanten krysset kommunegrensen, og siden ble etterfulgt av Viken Frp og Jevnaker Frp, har saken blitt interkommunal – i den anledning melder jeg meg på.

Fordømmelser

Den andre årsaken er Brørbys besvarelse, eller si debattklimaet han skaper. Han likte ikke det Frp skrev og opplysningene de kom med, og svarte med et moraliserende angrep. Overskriften til innlegget hans sier det meste.

Innholdet i Brørbys artikkel er en variasjon over det samme temaet, der han bruker ulike ord og uttrykk som ikke har noe på trykk å gjøre. I den anledning refererer jeg ikke til dem her, men henvise til hans innlegg. Problemet er ikke bare tonen Brørby har, men at alt han mente og påsto er uten én eneste henvisning.

Jeg skulle gjerne ha sett kunnskapsbaserte argumenter underbygget med fakta som tilbakeviser eller svekker de opplysningene Frp la frem. I stedet møtes fakta – ikke med motstridende fakta, men med fordømmelser.

Hans innlegg forteller meg ingenting om Frp eller innvandring – derimot gir det et interessant innblikk i Brørbys ideologiske tankegods.

Sosialistenes byrde

Brørbys artikkel reiser i tillegg et filosofisk spørsmål: Hvilken rett har en sosialist til å sette seg på sin høye hest for å forkynne moral; for hvordan har det gått i land der venstreideologi har rådet? Byr ikke forrige århundre på nok sosialistiske samfunnstragedier? Og i vår tid er det Venezuelas (ekstern lenke) befolkning som får unngjelde.

En annen sak: Hvor var SVs menneskeverd da partiet i 2011 gikk til krig på et av Afrikas mest velfungerende land (eksterne lenke) og bombet det til kaos? (ekstern lenke).

Det er merkelig stille fra SV, og ikke minst fra Brørby.

Meningsutveksling under press

I min tid som politiker har jeg sett det som min viktigste oppgave å forsvare ytringsfrihet og fri meningsutveksling (også for SV) – ikke fra angrep fra menigmann, men fra politikerne.

Dette har kommet til uttrykk i mine leserinnlegg i Ringerikes Blad 7.4. og 5.9.2008, 22.5.2013, 13.9. og 4.10.2016. Brørbys innlegg føyer seg inn i en rekke av usaklige angrep på meningsmotstandere i Ringerikes Blad.

For å ha et velfungerende samfunn er det avgjørende å få frem kritiske tanker og skeptiske meninger ved alle sider av samfunnet, diskutere dem åpent og saklig, og underbygget med kunnskap.

Det motsatte kan selvsagt gjøres, men da får vi et samfunn hvor menigmann og politikere kvier seg for å si sine meninger. Hva slags samfunnsdebatt har vi når man ikke kan ta opp vanskelige temaer uten å stemples?

Vi får ingen debatt, eller verre; den går under jorden i form av frustrasjon, mistillit og stille motstand – slik det var bak Jernteppet.

Kunnskap og kritisk tenkning

Avslutningsvis går jeg tilbake til begynnelsen. Skal leserne vite hvem som har rett; om problemene Frp omtaler er virkelige og problemstillingen berettiget, eller om Brørby/SV har rett i sin kritikk av Frp, må man selv finne ut. Alternativet er å bli fortalt av politikere hva man skal tro og mene, og stole blindt på dem (og dermed gå under definisjonen stemmekveg).

Å være velger bør ikke begrenses til å legge en lapp i en urne annet hvert år. Et minstekrav bør være en gang iblant å undersøke holdbarhet i politikeres kritikk av samfunn og hverandre.

Tilsynelatende befinner vi oss ved et veiskille mellom en faktabasert og realistisk politikk på den ene siden og en følelsesbasert og moralistisk politikk på den andre. De to retningene fører til to vidt forskjellige samfunn.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags