Hvordan vil et utvidet flyktningmottak fungere? | Kjell Inge Vestvik

KRITISK: - Hva med den lokale befolkningens behov for stabilitet og evne til å absorbere, uten for store konflikter, relativt store grupper av mennesker fra andre kulturer og tenkemåter? skriver Kjell Inge Vestvik.

KRITISK: - Hva med den lokale befolkningens behov for stabilitet og evne til å absorbere, uten for store konflikter, relativt store grupper av mennesker fra andre kulturer og tenkemåter? skriver Kjell Inge Vestvik.

Av

– Hvordan vil et utvidet flyktningmottak fungere i forhold til den etablerte, forholdsvis lille småbyen som Hønefoss er, spør Kjell Inge Vestvik i dette innlegget.

DEL

MeningerTakk til Remi Stenersen som er raskt ute med en kritisk kommentar til mitt innlegg angående en planlagt utvidelse av Hvalsmoen asylmottak.

1) Remi Stenersen og Oddvar Røysi kan nok her ha lagt opp til en glimrende forretningsidé. Et asylmottak er etablert og fungerer, Hvalsmoens beliggenhet med hensyn til kommunikasjon og infrastruktur gjør stedet mer egnet til flyktningmottak enn de fleste andre aktuelle steder, inklusive dagens (Nasjonale) Mottakssenter i Østfold. 

Men hovedspørsmålet mitt er hvorvidt et slikt utvidet flyktningmottak vil fungere i forhold til den etablerte, forholdsvis lille småbyen som Hønefoss er.

Stenersen viser stor forståelse, i sin første artikkel i Ringerikes Blad 22. oktober og nå senest 26. januar, for flyktningers vanskelige situasjon, deres behov for trygghet, stabile bo og tjenesteforhold osv., og det er bra.

BAKGRUNN: Vil utvide og gjøre Hvalsmoen til Norges nye ankomstsenter for flyktninger

Kjell Inge Vestvik

Pensjonert lektor

Men hva med den lokale befolkningens behov for stabilitet og evne til å absorbere, uten for store konflikter, relativt store grupper av mennesker fra andre kulturer og tenkemåter? Dette siste må i alle fall være våre lokale folkevalgte politikeres hovedansvar, noe annet ville være å svikte den tillit de er gitt av befolkningen.

2) Angående omfanget av den tiltenkte utvidelse av Hvalsmoen asyl/flyktningmottak, har Stenersen og Røysi store planer. Etablert boligmasse og romslig geografisk areal gir store ekspansjonsmuligheter på Hvalsmoen.

I artikkelen fra 22. oktober får vi inntrykk av at det nye mottaket skal bli et (nasjonalt) hovedmottak for flyktninger og asylsøkere, (til erstatning for Østfold?). Konkret sies det, 22. oktober at de ser for seg at «de fleste av» regjeringens 3.000 kvoteflyktninger i år kunne få plass på Hvalsmoen.

LES OGSÅ:

Eksisterende asylmottak er klassifisert til 500, men har tidvis hatt et belegg på 900 beboere. Nå 26. januar sier Stenersen at det er søkt om en utvidelse fra 500 til 1.000, altså en dobling av nåværende kapasitet.

Men hva med de opp mot 3.000 som var nevnt 22. oktober, og hva med formell kvalifisert mottakskapasitet i forhold til mulig belegg i en krisesituasjon?

Når jeg skriver at Hvalsmoen AS har søkt om en utvidelse til 5.000 flyktninger så synes det å være en tallfesting som ikke er korrekt og det beklager jeg, men sett i lys av de nevnte tall Stenersen selv bruker er det kanskje ikke utenkelig at 1.000 fort kan bli 3.000 og potensialet er nok enda større?

Mange husker år 2015. Mange mener også at allerede eksisterende volum på Hvalsmoen er i overkant av hva som er ønskelig.

3) De økonomiske beregninger for selve asylmottaket er kompliserte. Hvis vi først tenker oss den økonomiske belastning på kommune og stat ved drift av asylsenteret, så er det betydelige beløp. Asylsøkertiden på mottak, fram til søknaden er ferdigbehandlet, skal i hovedsak være finansiert av statlige støttetiltak.

Hvorvidt dette dekker alle utgifter for kommune er et åpent spørsmål. Hva med helse, skole, politi, støtteordninger av ulikt slag osv.? Uansett er Stenersens regnestykke, hvor bare beskatningen av ansattes lønn til stat og kommune er tatt med, antakelig altfor enkelt.

4) Stenersen sier at det ingen relasjon mellom asylopphold på stedet og senere bosetting i kommunen. Igjen forenkler Stenersen bildet. Som vi vet blir flyktninger og asylsøkere, hvis de får innvilget opphold, plassert i kommuner i opplæringsprogrammer som varer en viss tid, deretter kan man som andre borgere reise og bosette seg hvor man ønsker.

Mange søker naturlig til Oslo-området hvor man finner grupper av samme etnisitet. Alternativt til omkringliggende steder med lavere kostnadsnivå på bolig osv. Hønefoss, med 30 min kjøretid (ny vei, jernbane) fra Oslo ligger godt til rette for en relativt sterk tilflytting.

Asylsøkernes første tilknytning til stedet, lokale arrangementer og institusjoner til støtte for asylsøkerne, har antakelig også tiltrekning for mange. Angående fremmedkulturell innvandring er de økonomiske beregningene overtydelige som nevnt i mitt forrige innlegg (G. Brochmann 2, rapporten fra fylkesmannen i Trøndelag osv.).

Migrasjon av mennesker har alltid eksistert og må sees på som naturlig og positivt. Mennesker, uansett opphav og status, må møtes med åpenhet og varme, men det er nasjonale og kommunale myndigheters ansvar å regulere dette først og fremst med tanke på lokalbefolkningens interesser og behov.

For øvrig har alle mennesker mange muligheter for altruistisk engasjement til fordel for verdens mange fattige og forfulgte. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags