Tor Bøhn (Frp): Er det lønnsomt?

Frps Tor Bøhn tror ikke på studentenes uttalelser om at inntektene overgår kostnadene.

Frps Tor Bøhn tror ikke på studentenes uttalelser om at inntektene overgår kostnadene. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Særlig produktive for samfunnet kan ikke disse jobbene sies å være, skriver Frps Tor Bøhn etter studentes oppgave om inntekter generert av flyktningene i distriktet.

DEL

LeserinnleggI Ringerikes Blad ser vi at tre personer som omtales som studenter får svært bred spalteplass angående sine betraktninger om innvandringen hit til vår kommune.

Det hevdes her at denne innvandringen til Ringerike gir hele 250 jobber, og det må jo være bra?

Til det er å si at særlig produktive for samfunnet kan ikke disse jobbene sies å være. Skaper de verdier for samfunnet totalt sett? Jeg tror ikke det, og hvor kommer midlene til alle disse lønningene fra? De kommer fra alle oss andre sine skattepenger, som jo selvfølgelig kunne vært brukt til noe ganske annet og mer samfunnsgagnlig.

Fortsetter det i samme sporet som nå må velferdssystemet i landet legges helt om.

Videre hevdes det at inntektene til ringeriksregionen overgår kostnadene, en sannhet jeg tror må tas med en meget stor klype salt. Mindreårige migranter nevnes klokelig nok ikke her, da utgiftene til dette er intet mindre enn formidable. En mindreårig migrant koster omtrent kr 5500,- per døgn, hvorav staten betaler omlag 75 prosent.

Ikke bærekraftig

Så for de 55 som flertallet i kommunen har vedtatt å motta i år og neste år blir altså den kommunale egenandelen på 25-30 millioner per år.

Men også voksne innvandrere koster så det monner. F.eks. så har Finansavisen beregnet at ikke-vestlige innvandrere i snitt koster samfunnet mellom 5 og 9 millioner kroner hver i løpet av et livsløp, avhengig av hvor de kommer fra. Her topper somaliere. Syrere anslås å koste ca 5 millioner hver.

Dette er tall som i all hovedsak også støttes av SSB, som er krystallklare på at den innvandringen vi nå har er svært ulønnsom, kostnadskrevende og aldeles ikke bærekraftig.

Fortsetter det i samme sporet som nå må velferdssystemet i landet legges helt om.

Men, for å holde oss til vår kommune, de 150 syrerene som det i første omgang er meningen skal hit, blir ved vanlig gjenforeningsrate på 1,4 til 360 stykker, noe som utgjør en totalkostnad på ca 1,8 milliarder.

Bidrag i kun fem år

Statens bidrag i denne sammenheng utgjør kr 700.000 over en fem års periode pr voksne migrant. Hvis vi antar at blant de 360 er 100 barn og 260 voksne blir altså tilskuddet fra staten 0,7 million x 260 = 182 millioner totalt over 5 år, som trekkes fra totalsummen på 1,8 milliarder.

Så er det svært viktig å merke seg at statens bidrag altså opphører etter disse 5 årene, etter dette blir alt ansvar og alle utgifter et kommunalt anliggende.

Blir migrantene værende i kommunen, blir følgelig en alt overveiende del av de nevnte kostnader et kommunalt anliggende. En god pekepinn kan være å dele disse for vår del 1,8 milliarder minus 182 millioner i tilskudd på antall og et antatt gjennomsnittlig livsløp etter ankomst på 50 år. Det gir en gjennomsnittlig årlig utgift på ca 33 millioner 2016-kroner, nær sagt til evig tid for kommunen, kun for disse 360 migrantene.

Dette utgjør heller ingen dugnad, som enkelte ynder å kalle det.

Dette er tall som er basert på at noe under halvparten, som i dag, etter hvert kommer i arbeid. Blir arbeidsdeltakelsen annerledes, vil tallene gå tilsvarende opp eller ned.

Så jeg tror man trygt kan slå fast at mottagelse og underhold av ikke-vestlige migranter ikke er spesielt lukrativt for kommunen, hverken på kort eller lengre sikt.

Dette utgjør heller ingen dugnad, som enkelte ynder å kalle det, det er en permanent oppgave uten noen ende, på linje med andre kommunale oppgaver. Men det er jo alltids verdt å merke seg at dette ikke er noen lovpålagt oppgave.

Mottak av migranter er faktisk noe man velger selv.

LES OGSÅ: En av studentene er flyktning selv

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags