Nei til utvidelse av asylmottaket | Kjell Inge Vestvik

Foto:

Av

De fleste bør forstår at dette ikke er ansvarlig og ikke til fordel for distriktet, verken nå eller frem i tid, skriver Kjell Inge Vestvik.

DEL

MeningerHøstens kommunestyre og fylkestingsvalg 9. september blir et viktig valg. Jeg regner med at Ringerike Blad er seg sitt ansvar bevisst og gir spalteplass for innlegg som tar opp viktige politiske saker for distriktet.

I Ringerikes Blad 22. oktober sto det en lengre artikkel om foreliggende planer for å utvide Hvalsmoen asylmottak til landets største mottak med muligheten til å ta imot 5.000 personer. Eksisterende asylmottak har en kapasitet på 500 og har for tiden et belegg på ca. 200 personer, hovedsakelig tyrkiske asylsøkere.

For et lite tettsted som Hønefoss, registrert med ca. 15.000 innbyggere, må dette sies å være et solid bidrag til landets nasjonale dugnad i flyktningpolitikken. Leiren er et transittmottak, og for mange er oppholdet her midlertidig.

BAKGRUNN: Vil utvide og gjøre Hvalsmoen til Norges nye ankomstsenter for flyktninger

En stor utfordring

Noen får avslag på sine asylsøknader mens andre flytter på seg eller blir værende i distriktet. Antakelig bidrar Hvalsmoen transittmottak til en økt tilflytting av såkalte fremmedkulturelle innvandrere til Hønefoss og omegn, noe som ikke er udelt positivt.

LES OGSÅ: Mange tyrkiske flyktninger til Hvalsmoen – snart er det fullt på transittmottaket 

På den ene side bidrar nyetableringen av våre nye landsmenn til et bedre liv for disse. Lokalsamfunnet kan også ha glede av økt kjøpekraft (subsidiert av staten) tilgang på arbeidskraft, interessante kulturbekjentskaper osv.

Kjell Inge Vestvik

Pensjonert lektor

Samtidig er en stor innflytting av fremmedkulturelle også en utfordring for lokalsamfunnet.

Mye tyder på at integreringen av innvandrere er en større økonomisk belastning enn tidligere tenkt. Grete Brochmann 2-rapporten 2017, har vist at særlig den fremmedkulturelle innvandringen er en betydelig utgiftspost for stat og kommune.

Nå på nyåret kom det også melding fra Fylkesmannen i Trøndelag, om sprengte sosialbudsjetter i et flertall av fylkets kommuner, hvor sosialutgifter til fremmedkulturelle var en viktig årsak. (NTB 16/1).

De fleste forstår at integreringen av fremmedkulturelle, unge og gamle, i skole, arbeidsliv og samfunnet generelt er en formidabel utfordring for alle impliserte og må derfor tas forsiktig.

Dramatisk utvidelse

Lignende kritiske kommentarer kan også gjelde den kulturelle utfordringen. Migrasjon og innvandring til distrikter og nasjoner har alltid funnet sted, og må betraktes som en positiv tilvekst til det etablerte, men for store endringer på kort tid er ikke ønskelig. Ulike verdisyn på individ, kjønnsroller, demokrati, bruk av fysisk makt og ytringsfrihet er noe av det som kan skape uønskede konflikter på kort og lengre sikt. 

Geskjeftige lokale forretningsmenn har nå, som nevnt over, konkrete planer om en dramatisk utvidelse av Hvalsmoen transittmottak. Nedre leir Hvalsmoen er så langt ikke regulert til asylmottak, dette vil Remi Stenersen og grunneier Oddvar Røysi gjøre noe med.

Tidligere planer i kommunen om å bruke dette området til et ordinært boligfelt søkes nå omgjort for å kunne etablere et nasjonalt hovedmottak. UDI er også inne i prosessen. 

De fleste bør forstår at dette ikke er ansvarlig og ikke til fordel for distriktet, verken nå eller frem i tid. Til sammenligning kan vi se at på et par tiår er innvandrerbefolkningen i Oslo og Drammen nå over 30 prosent av befolkningen, noe som må kunne sies å være en uheldig utvikling.

Hønefoss bør selvsagt være en fri og åpen by for alle som vil bo og arbeide her, men et asylmottak med kapasitet på 5.000, som ville utgjøre 1/3 av tettstedets befolkning, vil kunne forrykke en naturlig, moderat utvikling og tilpasning til den tiden vi lever i.

At asyltallet til Norge nå ligger relativt lavt betyr ikke at tallet vil forbli på dette nivået i en forventet urolig tid. Dersom denne utvidelsen av Hvalsmoen blir vedtatt kan mottaket antakelig åpne for fremtidige kvoteflyktninger, i år ca. 3.000 personer. 

Det har ikke vært noen innlegg om saken siden den nevnte artikkel, som jeg har registrert, noe jeg synes er rart og urovekkende.

Arbeiderpartiet kan neppe tenkes å være brems i denne typen saker, og dersom Ap og Høyre finner sammen i et felles ønske om kortsiktig økonomisk gevinst, for noen, så bør Fremskrittspartiet ta saken, som fort kan bli en vinnersak i den forestående valgkamp.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags