Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Ringerike kommune skal bosette 100 flyktninger i tiden som kommer. 25 av disse skal være ungdommer, og av disse igjen 5 barn under 16 år. Det betyr at 75 voksne mennesker skal få et nytt hjem på Ringerike. Mange av disse vil være kvinner. Hvor mange vet vi ikke.
Som kvinner selv er vi, Inger Kammerud og Lise Bye Jøntvedt, særlig opptatt av at disse kvinnene får oppleve integrering og føle egenverdi i sitt nye land. Ingen vet ennå hvilke nasjonaliteter som kommer hit. Det er imidlertid grunn til å tro at mange vil være fra Syria, Afganistan og Somalia. Alderen vet vi heller ikke noe om. Det kommer sikkert både unge og eldre.
Hvilken kompetanse kan disse kvinnene ha?
Vi kan trolig regne med at blant de syriske finnes det flere med en viss utdanning, kanskje også høyere utdanning. Når det gjelder kvinner fra Afganistan og Somalia er usikkerheten større. Antagelig kan vi vente kvinner som er analfabeter og helt uten utdanning. Det vi regner som sikkert er at disse kvinnene har stor omsorgsevne. Det er en stor og vesentlig kompetanse som samfunnet trenger.
Enten de kan lese og skrive eller ikke, så er dette kvinner som kommer fra kulturer der kvinner er vant til å ta seg av storfamilien, barn, unge og eldre.
Så hvordan kan Ringerike gripe fatt i dette på en måte som kommer både den enkelte kvinne og Ringerikssamfunnet til gode? Vi tenker oss at det kan skje gjennom frivilligheten. Vi vil utfordre de frivillige organisasjonene til å «adoptere» kvinner, eller å etablere fadderordninger, og ta innvandrerkvinner med ut på oppdrag. Så vidt vi vet er Frivillighetssentralen og Ringerike Soroptimistklubb allerede i gang med møteplasser for innvandrerkvinner. All honnør til dem.
De som kommer hit skal leve lenge i landet. Selv de som er godt voksne når de kommer skal leve her i 30-40 år. Det som møter dem her som helt nye er et trygt samfunn, fritt for krig.
De møtes også med tilbud om og krav om norskundervisning og samfunnsfag. Det er selvfølgelig veldig viktig at flyktningene lærer seg norsk og ellers hva som gjelder i det norske samfunnet. Men hva vil skje med de voksne kvinnene på 50+ når kursingen er gjennomført? Vi mener at det er her de frivillige organisasjonene kan komme inn med en fadderordning.
For kvinnene vil det bety at de kommer ut i samfunnet og treffer andre mennesker, de får språktrening, knytter relasjoner og gjør en samfunnsnyttig innsats som forhåpentligvis bidrar til økt selvfølelse og stolthet over å bidra. Ringerikssamfunnet får sårt etterlengtet frivillig innsats, som behøves på mange områder, tilbake.
Vi får gleden av å hjelpe mennesker som har vært i nød til en verdig tilværelse i et nytt land. Begge parter vinner.
Som Ringerikes Blads lesere har fått med seg, så ønsker undertegnende Inger Kammerud og Lise Bye Jøntvedt å delta i samfunnsdebatten med ideer, innspill og meninger. Vi deltar som samfunnsdebattanter og som valgte kommunestyrerepresentanter. Våre innspill er ikke nødvendigvis nedfelt i Ringerike Høyres program.
LES OGSÅ: Ringerike Høyre omutspillene fra Høyre-duo: Ikke behandlet internt i partiet
LES KOMMENTAR FRA NYHETSREDAKTØR ØYVIND LIEN: Hva skjer i Høyre?
LES OGSÅ LEDER: Vi trenger flere «løse kanoner»