En skjebnetime for Steinsfjorden | Magne Kvamme

IDYLL PÅ ISLAGT VANN: - Men Steinsfjorden viser mange tegn på at vannkvaliteten ikke er god, sier Magne Kvamme i dette innlegget.

IDYLL PÅ ISLAGT VANN: - Men Steinsfjorden viser mange tegn på at vannkvaliteten ikke er god, sier Magne Kvamme i dette innlegget. Foto:

Av

– Det vil være et sjansespill med Steinsfjorden å innskrenke vannutskiftningen kun til den utskiftningen som skjer ved flom, skriver Magne Kvamme i dette innlegget.

DEL

MeningerI mange år etter at veifyllingene i Kroksundet ble anlagt, var vannkvaliteten i Steinsfjorden ganske stabil. På 60- og 70- tallet ble vannkvaliteten stadig dårligere, og mot slutten av 80-tallet var forurensningsnivået blitt så høyt at NIVA ble engasjert til å utføre simuleringsforsøk på virkningen av vinddreven vannutveksling med Tyrifjorden etter fjerning av fyllingene.

Kort oppsummert, siste revurdering i 2006 av modellsimuleringene konkluderte med at denne type vannutskiftning ville gi en så vidt stor forbedring av vannkvaliteten at den sammen med virkningen av flomtoppene vår og høst, ville bli tilfredsstillende.

Steinsfjorden viser mange tegn på at vannkvaliteten ikke er god. Et øyeblikksbilde fra Kroksundet høsten 2018: Mot øst, på Steinsfjordsiden av veien, er vannfargen grågrønn. På Tyrifjordsiden er vannfargen naturlig og mørk, slik den skal være.

LES OGSÅ: Ønsker større fylling ved Sundvollen: – Vil skåne åker og verdifull matjord 

Hvordan ville bildet vært om begge fyllingene var fjernet til opprinnelig bunnivå, uten mudring? Det ville vært avhengig av vinden. I perioder uten noen endring i vannstanden i Tyrifjorden, skjer ingen annen utveksling av vann gjennom Kroksundet enn vinddreven strøm. Bare overskuddet fra bekkene inn til Steinsfjorden strømmer ut i Tyrifjorden gjennom bruåpningene, slik det alltid har vært.

For å kunne beregne omfang og virkning av vinddreven strøm i sundet, ble vindstyrke og vindretninger målt i løpet av månedene juni til desember 1997 på Slettøya, 5 meter over bakken, og fra juni til september 1998, på toppen av Sundøya hotell. Disse registreringene viste 2 dominerende vindretninger, fra sørvest eller fra sørøst, og vindretningene virker skrått over sundet.

Det er stilt mange spørsmål ved om de påfølgende simuleringsforsøkene ga et godt nok grunnlag for beregning av vinddreven strøm i området. Målingene var begrenset til ett punkt omtrent midt i sundet.

Det var derfor ikke mulig å avlese om vindstyrken var den samme eller vesentlig forskjellig på hver side av sundet. Heller ikke ble det målt hvor langt vinden virket i samme retning. I simuleringsforsøkene ble det forutsatt at vindtrykket på vannflaten var det samme over hele bredden.

Kvamme Magne

Interessert

Åsstua

Forsøkene viste derfor resultatet av at vindkreftene var like i hele sundets bredde. Og konklusjonen var at vinden ville opparbeide en noenlunde ensrettet overflatestrøm med en motgående trykk-utjevnende understrøm. Effektiviteten av denne vannutskiftningen var avhengig av dybden i de grunneste områdene, og at overflatestrømmen i liten grad ville blande seg med returstrømmen.

Er det vanlig at vinden har samme vindstyrke på hver side av en vannflate? Enhver som har studert hvordan vinden trykker mot vannoverflaten, vil ha registrert en gradvis overgang fra helt uten bølger ved land og økende bølgehøyde utover.

En vind som virker på skrå over Kroksundet, etter at fyllingene er fjernet, yter størst trykk på vannflaten på den andre siden. Den vil opparbeide en strøm langs land på den siden.

Og siden vindkraften er mindre på den siden vinden blåser ifra, vil det samtidig skje en trykk-utjevning ved en strøm inntil strandsonen i motsatt retning på den siden.

I slike tilfeller trenger det ikke skje en vertikal vannutskiftning ved en motgående understrøm. Vannutvekslingen vil skje så langt og så dypt som vind og vanntemperatur gir grunnlag for.

Eksempelvis, en vind fra sør vil virke sterkere mot nordvestsiden, fra Tangen gjennom hele sundet og forbi Braksøya. På østsiden, med mindre vindtrykk på vannflaten, vil returstrømmen sannsynlig beveges fra Ulvøysundet, gjennom hele Kroksundet på østsiden og videre forbi Rørvika og Elstangen.

Tilsvarende strømmer vil også opptre i perioder med andre vindretninger. Spesielt nyttige vil disse strømmene være i overgangsperiodene vår og høst. Når overflatevannet i strandsonene når 4 grader, siger det mot dypet og erstattes av lettere vann fra mellomsjikt eller dypere lag.

Denne type vannutskiftning forutsetter at sundet er åpent både ved østre og vestre fylling, og har noenlunde samme bredde som i dag. Selv om det er grunt i det østre løpet, vil det kunne føre en betydelig returstrøm ved vind fra sør.

Dersom fyllingen mellom Sundøya og Sundvollen ikke fjernes, og det fylles lenger ut i Sundvoll-bukta enn det østre løp rekker, vil Steinsfjorden være avskåret fra vannutskiftning på denne måten. Det ligger derfor nært å betegne ytterligere avstengning av Kroksundet som miljøkriminalitet.

Fellesprosjektet Bane NOR -E16 har konkludert med at kunstige flomtopper i Tyrifjorden vil sørge for tilstrekkelig vannutskiftning. Dersom det lar seg gjennomføre, vil det sannsynlig være tilstrekkelig, men foreløpig foreligger ikke avtaler eller kontrakter om kunstige flomtopper. Slik vannstanden artet seg sommeren 2018, er det tvilsomt om en kunne skapt bare en enkelt slik kunstig flomtopp.

Det vil være et sjansespill med Steinsfjorden å innskrenke vannutskiftningen kun til den utskiftningen som skjer ved flom. Riktignok er det denne som har størst virkning, men forholdene i fjorden viser at dette ikke er tilstrekkelig.

Steinsfjorden har vært en naturperle. Den er av uvurderlig verdi i ren tilstand.

Det vil kreve omtanke og innsats for å bedre vannkvaliteten og bevare den slik. Klimaforskere og meteorologer advarer mot at vi vil få mer av ekstremvær, kraftige regnskyll og intense snøsmeltinger, som vil gi mer tilførsel av næringssalter.

Derfor må det ikke skapes hindringer for løsninger som kan være med på å sikre en tilstrekkelig god vannkvalitet i fjorden. De naturgitte forholdene i området må ikke begrenses eller ødelegges for alltid.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags