Viktige grunner til at det blir stilt spørsmål | Magne Kvamme

FJORD-SPØRSMÅL: I dette innlegget presiser Magne Kvamme hvorfor han mener at det er viktig å stille spørsmål ved Fellesprosjektets planer for Steinsfjorden.

FJORD-SPØRSMÅL: I dette innlegget presiser Magne Kvamme hvorfor han mener at det er viktig å stille spørsmål ved Fellesprosjektets planer for Steinsfjorden. Foto:

Av

– Det er viktige grunner til at flere har stilt spørsmål ved hvor godt NIVAs modellforsøk gir et riktig bilde av de virkelige forholdene i fjorden, skriver Magne Kvamme.

DEL

MeningerTakk til Niva ved Harald B. Borchgrevink for hans presisering av NIVA sin rolle i Fellesprosjektet. Det er ingen grunn til å tvile på at modellforsøkene fra 2018 er utført i forhold til forskningsetiske retningslinjer.

Når jeg innledet mitt RB-innlegg 21. februar med «feil konklusjon om Kroksundet», er det rettet mot Fellesprosjektets framgangsmåte. Fellesprosjektet har levert NIVA en skisse av Kroksundet der stasjonsområdet dekker den østlige del av sundet.

Oppdraget Fellesprosjektet har gitt, har vært å modellere vannutskiftning i Kroksundet slik det er tegnet i planen. NIVA har utført sitt oppdrag i forhold til dette.

Men det er viktige grunner til at flere har stilt spørsmål ved hvor godt NIVAs modellforsøk gir et riktig bilde av de virkelige forholdene. Foreløpig er ikke den kritiske delen av Kroksundet fylt igjen, og Fellesprosjektet burde ha gitt NIVA i oppdrag å simulere vindpåvirkningen med begge veifyllingene fjernet.

NIVA burde også hatt tilstrekkelig tid til å innhente nødvendige vindmålinger. Disse ville vært en viktig faktor for å kunne gi et mest mulig realistisk bilde av vinddreven vannutskiftning.

Når dette ikke er gjort, er det ikke uventet at Fellesprosjektet av mange er kalt et hastverksprosjekt. I mangel av vindmålinger omkring Kroksundet, har NIVA hentet målinger fra Hønefoss til bruk i sitt modellforsøk.

Selv om vindmålingene fra -97 og -98 er ufullstendige, står fortsatt spørsmålet åpent hvorfor ikke NIVA 2018 brukte disse istedenfor målingene i Hønefoss. Jeg har tidligere, Ringerikes Blad 29. januar, etterlyst målinger i Kroksundet og tilgrensende områder for vindens varighet ved forskjellig vindstyrke gjennom hele den isfrie tiden.

Fullstendige målinger mangler, og derfor er det feil å konkludere at vind av samme retning ikke varer mer enn 12 timer, og at vinddrevne strømmer har liten innvirkning på vannutskiftningen.

Før simuleringene NIVA gjorde i 1998, var det utført vindmålinger over to somre i Kroksundet. I tillegg ble vindmålinger på Frognøya og Eggemoen brukt for bedre å forstå de typisk dominerende vindretninger i Kroksundet. Det nevnes også at det er først ved vindstyrke over 3 at det skjer vannutskiftning av betydning. Og det ble registrert slik vind og sterkere, med varighet fra noen timer til mer enn 24 timer om gangen.

De beste periodene for enhver form for vannutskiftning er under det som kalles omrøringstiden, når overflatetemperaturen enten stiger eller synker til 4 grader, i tiden før islegging og under vårløsningen. Da blandes vann fra overflaten med vann i dypet Det er en forhastet konklusjon når en ikke har innhentet all relevant informasjon om vindforholdene i disse periodene, og hvor lenge omrøringsperiodene varer.

Klimaforskere og meteorologer varsler at vi vil få mer og sterkere vind i årene som kommer, og det vil sannsynlig gjelde mest nettopp i disse overgangsperiodene vår og høst. Et annet moment er at tidsrommet da Steinsfjorden er islagt, gradvis blir kortere, og tidsrommet for vinddreven vannutskiftning blir tilsvarende lengre.

Fellesprosjektet påstår at det ikke vil skade vannutskiftningen gjennom Kroksundet at det fylles på østsiden, slik at det siden ikke vil være mulig å åpne sundet på denne siden. Isteden forespeiles kunstige flomtopper å ha mer virkning enn vinddrevne strømmer.

Den første naturlige flomtoppen kommer gjerne flere uker etter at isløsningen og omrøringstiden er over. Det ville gitt bedre vannutskiftning om flommen kom i omrøringstiden. Men når flommen kommer i mai-juni, har vanntemperaturen allerede steget så mye at det er skjedd en viss temperatursjiktning.

Magne Kvamme

Åsstua, Steinsåsen

Ettersom temperaturen stiger utover sommeren, danner overflatevannet nærmest et lokk av vann med høyere temperatur. Vann av forskjellig temperatur blandes ikke uten fysisk påvirkning av sterk vind.

Det er derfor sannsynlig at overflatevann som føres inn fra Tyrifjorden og har samme temperatur som overflatevannet i Steinsfjorden, fører til liten innblanding med de dypere vannlag i fjorden. Kåre Bech påpeker at de naturlige vannstandshevninger hittil ikke har bedret vannkvaliteten i fjorden.

Effekten av vannutskiftning ved kunstig flom vil i stor grad være bestemt av hvor stor temperaturforskjellen er mellom vannlagene. Alle som har badet tidlig eller sent på sommerhalvåret, vil ha kjent hvor mye kaldere vannet er bare en meter under overflaten. Når overflatevannet har høyere temperatur, vil mye av det samme vannet sige tilbake til Tyrifjorden når vannstanden synker. Og dette vil gjenta seg ved alle eventuelle kunstige flomtopper i løpet av sommerhalvåret. Jo høyere overflatetemperaturen er, desto mindre virkning vil slike flomtopper ha.

Sannsynligheten for at Fellesprosjektet vil kunne få avtaler om kunstige flomtopper, er omtalt tidligere i Ringerikes Blad 13.11.2018 av Steinsfjorden Fiskeforening ved Truls Kristensen og 06.03.2019 av Kåre Bech

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags