Feil konklusjon om Kroksundet | Magne Kvamme

Av

- Fellesprosjektet overser de vindmålingene som ble utført i -97 og -98, skriver Magne Kvamme i dette innlegget.

DEL

MeningerFellesprosjektet Banenor/E16 har gjentatte ganger uttalt at vindreven strøm ikke vil gi noen vannutveksling av betydning mellom Steinsfjorden og Tyrifjorden, selv om en fjerner veifyllingene, og sundet blir utformet slik det var før veien ble anlagt.

Dette begrunnes med resultatet av de siste modellforsøkene utført av NIVA i regi av Fellesprosjektet, (videre kalt Fellesprosjektet). Et modellforsøk skal gjenspeile virkeligheten så riktig som mulig.

Troverdigheten er avhengig av at forsøket er satt opp med riktig informasjon. Men det er begrenset hvor mange varierende forhold et slikt forsøk kan behandle samtidig. Det er ikke gjort målinger og beregnet virkningen av vindstyrke og retning på forskjellige punkt i sundet og i tilgrensende deler av fjordene.

Det er verdt å merke seg at virkningen av vind fra nordlig kant ikke er tatt med i noe forsøk. Vindmålinger for april og mai mangler i begge målinger fra 1997 og 1998.                                                                                                

Fellesprosjektet forutsetter vind bare fra sørvest, og beregningene er gjort med bare den vestre veifyllingen fjernet. Istedenfor å bruke de vindmålinger som ble utført for NIVA i 1997 og 1998, brukes målinger i Hønefoss gjennom en 10-års periode som grunnlag for konklusjon. Målinger i Hønefoss er ikke relevante for å beregne vinddreven strøm i Kroksundet.

Beregningene er gjort med gjennomsnittlige styrke på 3, og de forutsetter at vind fra samme retning aldri har en varighet av mer enn 12 timer. Med denne informasjonen konkluderer Fellesprosjektet med at en vinddreven strøm vil oppnå en hastighet på 1cm pr. sekund og i løpet av 12 timer føre vann fra Tyrifjorden ca. 430 meter inn i Steinsfjorden.

I neste omgang påstås det at en ny vind fra annen retning vil føre det meste av vannet tilbake, slik at det ikke skjer noen vannutskiftning. For at dette skal kunne være riktig, må vind fra motsatt retning opptrer like ofte. Det innebærer den påstand at det ikke er noen dominerende vindretning i Kroksundet.

Fellesprosjektet overser derved helt de vindmålingene som ble utført i -97 og -98. Disse viste tydelig at vindretninger fra sørlig kant var svært dominerende. Selv om en vinden fra samme retning aldri skulle vare mer enn 12 timer, er det derfor feil å konkludere med at vannstrømmen den har ført med seg, i alle tilfelle vil føres tilbake.

Det er dominerende vindretning som avgjør hvor vannet føres. Det er derfor i dette tilfellet mer sannsynlig at en ny vind av samme retning vil drive strømmen videre innover fjorden. Slik må det være når en tar hensyn til at en vindretning er dominerende. For å finne en bekreftelse på påstanden at en vind aldri har samme retning mer enn 12 timer, sjekket jeg dagens vindmeldinger fra Meteorologisk institutt. Melding for Rudstangen viste i dag (18. februar) vind fra sørøst av styrke 6 i sammenhengende 36 timer.

Tilsvarende varsel for Hønefoss viste samme retning og varighet, men bare styrke 3. Den ovenfor nevnte vinddrevne strøm som ifølge Fellesprosjektets beregning nådde 430 meter inn i fjorden, ville med samme beregnede vindstyrke og dagens varighet i løpet av 36 timer rekke vel 1.300 meter inn i fjorden. Samtidig ville en utjevnende motstrøm, enten den går i dypere lag eller i strandsonen på motsatt side, ha nådd omtrent tilsvarende lengde inn mot Tyrifjorden.

Det blir derfor grovt feil å bruke varighet av vind målt i Hønefoss til å beregne vindpåvirkning i Kroksundet. Det må også nevnes at tidligere beregninger fra 1999 fant at overflatestrømmens fart ved vindstyrke 3 var mer enn det dobbelte av 1 m/sek faktisk nærmere 3 m/sek.

Fellesprosjektets modellforsøk mangler tilleggsvurdering for strømforhold ved kraftigere vindstyrke. Vindkraften øker med kvadratet av vindstyrken. Derfor vil den vannstrømmen som siste forsøk refererer til, teoretisk drives ca. 1.600 meter inn i Steinsfjorden i løpet av 12 timer de gangene vindstyrken er 6. Det strømbildet som Fellesprosjektets modellforsøk beskriver, stemmer derfor ikke med virkeligheten. Det gir ikke et troverdig bilde av vinddreven strøm i sundet.

Når en sammenligner alle utførte modellforsøk, er utvilsomt det fra 1999, med revidert konklusjonen i 2004 mer troverdig. Når fellesprosjektets forsøk ikke tar begge løp med i beregningen, blir resultatet katastrofalt feil. Det østre løp vil i kortere perioder være hovedåre for strøm drevet av sterk vind fra nordvest.

Ved vind fra sørøst vil dette løpet kunne føre en returstrøm tilbake mot Tyrifjorden. Selv om tidligere modellforsøk ikke beregner virkningen av vind fra nord, er det grunn til å tro at den vil dominere vindforholdene flere dager i en periode det ikke foreligger vindmålinger, fra isløsning i april til begynnelsen av juni.

Vindstyrke i Kroksundet er registrert opp mot 13. I enkelte perioder presses Steinsfjorden av vind som gir hvite topper på bølgene. Det skjer med både sørlig og nordlig vind. Selv om vind fra nord ikke er målt like ofte og derfor ikke vil bli brukt i noe modellforsøk, kan vi ikke overse den i regnskapet for vinddreven vannutskiftning.

Vind fra nord eller nordvest kan være langvarig og har ofte stor styrke. Særlig i de ukene vår og høst, når overflatevannet ligger på 4 grader, vil vind fra nord og nordvest bidra til et positivt resultat i vannutskiftingen. Da den første veifyllingen over østre løp ble utført av militære mannskaper i 1808, ble neppe dette karakterisert som et overgrep mot fjorden.

I dagens situasjon er det et alvorlig overgrep å fylle igjen deler av Kroksundet slik at det i nær framtid ikke vil være mulig å åpne begge de opprinnelige løp.

LES OGSÅ:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags