Sverre Moe: Å sitte stille i båten er en defensiv strategi

NSB: Toget til Bergen på vei inn mot stasjonen i Hønefoss med byen i bakgrunnen. Det planlegges ny E16 og dobbeltsporet jernbane. Dette vil bli de største, irreversible, fysiske inngrepene på Ringerike siden siste istid – både traseene og konsekvensene av dem, skriver arkitekt Sverre Moe.

NSB: Toget til Bergen på vei inn mot stasjonen i Hønefoss med byen i bakgrunnen. Det planlegges ny E16 og dobbeltsporet jernbane. Dette vil bli de største, irreversible, fysiske inngrepene på Ringerike siden siste istid – både traseene og konsekvensene av dem, skriver arkitekt Sverre Moe. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

- Hvorfor ser vi ingen resultater av Ringerike kommunes overordnede planarbeid? spør arkitekt Sverre Moe i dette leserinnlegget.

DEL

Leserinnlegg

Det planlegges ny E16 og dobbeltsporet jernbane. Dette vil bli de største, irreversible, fysiske inngrepene på Ringerike siden siste istid – både traseene og konsekvensene av dem.

Dette påkaller ydmykhet for miljøet, landskapet og for de som blir negativt berørt. Endelige planer og gjennomføringstidspunkt for vei og bane kjenner vi ikke enda.

Befolkningen i Oslo-området øker raskt. Med sin nærhet til Oslo vil Hole og Ringerike få økt tilflytting. Dette er i gang, og det vil bare øke - uavhengig av hvor og når vei og bane kommer. Ved stor årlig befolkningsvekst vil kommunene ha utfordringer med å planlegge, finansiere og bygge ut sin infrastruktur og sitt tjenestetilbud. Med den veksten som mange ser for seg, er det svært mye som skal planlegges, og det vil kreve svært store private og offentlige investeringer.

Dette gjelder både for Hole og Ringerike, men i fortsettelsen vil jeg her konsentrere meg om Ringerike kommune og særlig om Hønefossområdet fordi det er her det meste av veksten skal komme i Ringerike.

LES OGSÅ: Morten Wold: FrP realiserer Ringeriksbanen

Manglende evne

I mars 2014 hadde jeg et innlegg i RB som jeg skrev i frustrasjon over politikernes manglende evne til å vise retning, rådmannens manglende levering av konkrete planalternativ for Hønefoss og over Ringerikes Blads kampanjejournalistikk. Jeg kunne skrevet omtrent det samme i dag. Tittelen var «Orker ikke gidder ikke nytter ikke Ringerike». Den var ment å provosere. Jeg vet at innlegget var altfor omfattende og «vanskelig». Jeg etterlyste reaksjoner i direkte e-post til ordføreren, rådmannen og redaktøren i RB. Rådmannen takket for engasjementet i en e-post. Ordfører og redaktør i RB svarte ikke. Mitt inntrykk ble at nå skal vi ikke stille spørsmål, og vi skal bare vise omverdenen at vi er rigget for vekst.

Hele Ringerike skal «sitte stille i båten» utfra en ide om at det gir størst sannsynlighet for vei og bane. Å sitte stille i båten er i denne sammenheng en defensiv strategi.

LES OGSÅ: Kjell B. Hansen: Jeg er sikker på at Ringeriksbanen fortsatt er på sporet

Statlig plan

Hole og Ringerike vedtok statlig plan for vei og bane. Det betyr at planmyndigheten overføres fra de berørte kommunene til staten. Dette mener jeg er riktig for store samfunnsprosjekt, men jeg mener også at statlig plan ikke innebærer at de berørte kommunene skal legge seg bakpå og ta det som kommer – ref. togparkering på Tolpinrud. Ideelt sett skulle kommunene hentet fram ekstraordinære planleggingsressurser i tillegg til daglig drift for selv å kunne følge vei og bane med planfaglig tyngde fra starten – i traseene og i de områdene som ville ligge gunstig til for utbygging.

LES OGSÅ: – Hønefoss-området kan bli et av de heteste boligmarkedene

Helhetlig byplan

Med svært god grunn etterlyser mange en helhetlig byplan. Det er tre år siden jeg i RB hevdet at kommunen hadde tilstrekkelig underlag til å lage konkrete alternativ for å kunne få en åpen diskusjon om muligheter og begrensninger. Stasjonsplasseringen var og er en svært viktig planforutsetning, men den ser ut til å være sterkt overdrevet, for selv etter at Bergensbanen er forkortet vil de aller fleste innbyggerne i Hønefossområdet ikke ha stasjonen på sin daglige reiserute. Det er heller ikke ønskelig i et miljøperspektiv.

LES OGSÅ: Det blir ingen stasjon ved Tolpinrud

Trafikken vil fortsatt gå på kryss og tvers mellom hjem, barnehage, skole, arbeid, fritid, innkjøp, og det vil være næringstransport. Trafikken vil foregå til fots, på sykkel, med buss og taxi - og fortsatt med private kjøretøy drevet med andre energikilder enn bensin og diesel. Hønefoss er også administrasjons- og handelssenter for et stort oppland hvor innbyggerne vil være avhengig av private kjøretøy.

Trafikksystemet

Siden 1976 er det hovedtrafikksystemet som har vært utfordringen. Dette er ryggraden i en byplan, og dette må på plass først. Etter 1976 er det laget plan etter plan, og det er mange rådmenn og kommunestyrer som har behandlet disse, men så langt har det vært beslutningsvegring og lav gjennomføringsevne. Å vente på en ny utredning, eller en omorganisering, har for Ringerike hittil vært «løsningen».

Det er også fare for at dette har utviklet en planavdeling som er tilfreds med gode prosesser, men som ikke er så opptatt av resultater. Og mens vi venter bygges det i mulige trafikktraseer.

LES OGSÅ: Her er enda et prosjekt som er stoppet av Vesttangenten

Åpenhet

Åpenhet i planleggingen forutsetter lett tilgang på informasjon. På kommunens hjemmeside er det i dag ingen fane for byutvikling. Det er en fane for Ringeriksbanen og E16, men den er ikke oppdatert på en stund. Det er en fane for Sykkelbyen Hønefoss uten særlig informasjon enda. Jeg har spurt rådmannen om journalnummer for saker knyttet til byutvikling. Sakene ligger på flere journalnummer, men det er ingen mulighet for å knytte dem sammen i søk. Her er det en jobb å gjøre. Dersom ikke kommunen gjør tilgangen til saklig informasjon vesentlig lettere forblir beslutningene i planarbeidet i møterommene.

Positiv forventning

Jeg hadde positive forventninger når rådmannen i fjor valgte å bruke tid og penger på et parallelloppdrag om byens sentrum. Det endte med mange fine illustrasjoner, interessante ideer for å trekke jernbanestasjonen nærmere sentrum, men som grunnlag for videre planarbeid var det heller tynt.

Siden oppdraget ble styrt av en gruppe med statlige, kommunale og private aktører syntes jeg at det var pussig at spørsmålet om hovedtrafikksystem ikke var behandlet grundigere, for det er dette som er hovedutfordringen. Jeg kontaktet kommunen og ba om å få referatene fra møtene. Først fikk jeg til svar at de var unntatt offentlighet. Jeg etterlyste lovhjemmelen for det. Jeg fikk til svar at jeg likevel skulle få referatene.

Etter en tid etterlyste jeg saken igjen. Da fikk jeg til svar at det forelå ikke referat fra møtene fordi dette var et arbeid som skulle munne ut i enstemmighet. Dette er rart, men det forklarer at arbeidet fikk liten overføringsverdi til overordnet plan.

Store gevinster?

Plan- og bygningsloven gir muligheter for utbyggere til å hente store gevinster på naboers bekostning. I bysammenheng er reguleringsplaner for enkelttomter et misbruk av reguleringsinstituttet da de i for liten grad vurderer konsekvensene i byplansammenheng og for konsekvensene for tilstøtende bebyggelse. Eksempel på dette er planene i Hønengata og Kongens gate.

Hvorfor ser vi ingen resultater av kommunens overordnede planarbeid?

Skal vise retning

Kommunestyret er ansvarlig for arealplanleggingene. Kommunestyret skal vise retning og bevilge planressurser, og rådmannen skal lage alternativer løsninger basert på innspill og egen faglig kompetanse. Så er arealplanlegging så komplekst at rådmannen nok ofte må gå foran politikerne med sine forslag og antyde retning. Det må rådmannen gis lov til, og det må også kunne skje i det offentlige rom.

Fire grunner

Jeg ser fire grunner til at ansvarsforholdene i arealplanleggingen «tåkelegges» i Ringerike – med dårlig fremdrift som konsekvens:

1: I Hønefoss er det store forventninger til sentrale utbyggere om at de skal komme med løsningene. De presenterer mange ideer og gjennomfører for egne eiendommer, men ikke for helheten. Da er det «bunnlinjen» som gjelder, og slik skal det i hovedsak være.

2: RB vil ikke, eller evner ikke, å stille kritiske spørsmål. Det er sikkert i beste mening for byen.

3: Fravær av offentlig, faglig diskusjon. Den offentlige diskusjonen foregår stort sett i RB. Den er preget av mye synsing om detaljer. Det skal det selvfølgelig være plass til, men de faglige diskusjonen er nesten helt fraværende. Hvor er dere – arkitekter, konsulenter, utbyggere og andre?

4: Det kan synes som om det er mangel på struktur i planarbeidet.

Felles plankontor

Det er etablert et felles plankontor for Hole, Jevnaker og Ringerike. Jeg mener at dette i prinsippet er bra. Det gir et større fagmiljø, og det kan gi en bedre planlegging i regionen. Jeg har forstått at dette er en organisasjon med ansatte fra fire arbeidsgivere, de tre kommunene og Buskerud fylkeskommune, og tre eller fire oppdragsgivere. Dette stiller store krav til organiseringen. Det er foreløpig ikke offentliggjort tilsetting av leder for dette kontoret.

Jeg har hatt flere samtaler med ordføreren om forholdene som jeg tar opp ovenfor, og jeg har hatt kontakter med rådmannen for å få bakgrunn for egne meninger. I RB 8. mars er ordføreren kritisk til lederen i Bane Nor som ønsker mer tid på planleggingen. Jeg savner samme kritikk av seg selv og rådmannen når det gjelder byplanen.

Spørsmål

På denne bakgrunnen retter jeg følgende spørsmål til ordføreren i Ringerike:

1: Vil ordføreren ta initiativ til større åpenhet om planarbeidet i Hønefossområdet gjennom innsynsmuligheter og informasjon via kommunens nettside, og gjerne en ukens spalte i RB?

2: Hvorfor aksepterer kommunestyret at tiden går uten at offentligheten får se noen resultater av rådmannens arbeid med en byplan – og i første omgang en plan for sikring av mulige korridorer for fremtidig trafikksystem?

3: Det er flott med gang- og sykkelbruer og intensjonene om å redusere biltrafikk gjennom byen, men befolkningen skal øke vesentlig, og som planforutsetning, mener jeg derfor at det er risikofylt å legge til grunn at biltrafikken ikke vil øke. Føler ordføreren seg trygg på at byggetiltak og reguleringsplaner langs Hønengata, Kongens gate og Arnemannsveien ikke er til hinder for et forsterket hovedtrafikksystem?

4: Foreligger det en plan for planleggingen som sikrer at rådmannen arbeider med de rette sakene – i riktig rekkefølge?

4: Hvordan er felles plankontor organisert? Hva er plankontorets oppgave? Hvem bestiller planarbeidet? Hvem rapporterer leder til?

6: Oppgaven til fellesprosjektet for vei og bane er å føre vei og bane fra A til B. For å holde fremdrift og kostnader nede vil prosjektets villighet til å se utenfor eget planområdet bli mindre og mindre etter hvert som prosjektet går framover. Ringerike vil trenge betydelig finansiering av infrastruktur i hele Hønefossområdet. Har kommunen laget en plan som er brutt ned på aktiviteter som veier, vann- og avløp, kraftforsyning, fjernvarme, skoler, barnehager ….. og estimert tid og finansieringsbehov? Hva er status for arbeidet med en statlig finansieringspakke for Hønefoss?

Jeg håper at Ringerike kommune toner ned håpet om hjelp fra andre, planlegger innenfra og vektlegger god struktur i videre arbeid med å rigge for vekst.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags