Kan Hole bli Norges beste miljøkommune? | Frode S. Hagen

BEGRENSET: - Den største utfordringen med Sundvollen som fremtidig kommunesentrum er vel begrensningen på bebyggbart sentrumsareal, skriver Frode S. Hagen i dette innlegget.

BEGRENSET: - Den største utfordringen med Sundvollen som fremtidig kommunesentrum er vel begrensningen på bebyggbart sentrumsareal, skriver Frode S. Hagen i dette innlegget. Foto:

Av

Hole er med sine unike kvaliteter og sentrale beliggenhet i Oslo-regionen særdeles attraktiv for utvikling av nye boligområder. 

DEL

Meninger Som en landbrukskommune med et verdifullt kulturlandskap har det vært bred politisk enighet om å unngå nedbygging av dyrket mark og selv om Hole kommune har framstått som en «JA kommune» i utbyggingssaker, så har realiteten blitt en ganske restriktiv arealutnyttelse.

Mangel på tomter

Dette har vel også passet bra for de fleste som bor i kommunen, og er vel noe av årsaken til den sterke prisveksten i kommunen – da mangelen på regulerte tomter har drevet etterspørselen i været.

Vi får nå trolig ett av Norges største infrastruktur prosjekt som vil båndlegge store deler av kommunens areal i mange år framover.

Med utbyggingen av Ringeriksbanen og ny E16 må Hole tilpasse seg nye krav og føringer til tettstedsutvikling med en langt høyere arealutnyttelse enn hva som tidligere har vært tenkt og praktisert i kommunen.

Først og fremst for å forsvare de store infrastruktur investeringene i bane og vei og den nye pendlerstasjonen på Sundvollen – samt å kunne avlaste et hardt presset Oslo med nye og attraktive boligområder.

Økt konkurranse

Med Ringeriksbanen og nye statlige føringer kan vi og i tiden framover forvente en økt konkurranse med andre småby- og tettstedsutviklinger i Oslo-regionen om nettopp det å skape de beste boligområdene med den beste bokvaliteten.

Den største konkurrenten lokalt vil være Ringerike med den nye byplanen som åpner opp for storstilt utbygging av Hønefoss sentrum. Denne utbyggingen krever dog store investeringer i infrastrukturen og er i stor grad fokusert på den delen av markedet som ønsker å bo i sentrumsleiligheter.

På mange måter er det nå «toget går» og alternativet til en proaktiv og kontrollert utbygging er at vi kun får de negative sidene av bane- og vei utbyggingen rett igjennom den vakre bygda vår i form av økt støy, store skjæringspunkter og fyllinger – uten at vi klarer å utnytte inntektspotensialet!

Vi ser jo allerede i dag hvilken negativ belastning E16 har med den kraftige økningen i trafikken de siste årene på bokvaliteten i svært mange områder i kommunen.

Helgelandsmoen

Kommunen har satt i gang en rekke tiltak for å sikre stasjonen på Sundvollen og av- og påkjøring på Helgelandsmoen fra nye E16 – og det seneste utspillet kom fra ordfører Syver Leivestad med lansering av et større område for utbygging av næringspark på Helgelandsmoen for å kunne forsvare merkostnaden med en egen av- og påkjøring til den nye E16.

Et viktig spørsmål i denne debatten vil være en avklaring av hvilke virkemidler kommunen har mot den statlige reguleringsplanen dersom disse tiltakene (stasjon og avkjøring) ikke blir realisert?

Vik er tidligere definert som «sentrum» av Hole, men opplever nå økt konkurranse fra Sundvollen og Helgelandsmoen med sterke lokale krefter som ønsker å flytte tyngdepunktet til sine områder med nye og konkurrerende etableringer. I tillegg har Sollihøgda ramlet litt mellom to stoler og ønsker helst å flytte til Bærum.

Vekst hvor og når?

Kommunen jobber nå med egne kommunedelplaner for å definere hvor og i hvilken grad veksten skal komme de neste årene. Benchmarker vi Hole mot andre tilsvarende kommuner i Oslo-regionen, så ligger veksten i mange av disse kommunene over en 10 års periode på 20–30 prosent og en tilsvarende vekst i Hole vil kreve en helt ny planberedskap med større planer og konsentrert utbygging med høyere utnyttelse.

Den videre utviklingen og utbyggingen av Hole kan forankres i en strategi og handlingsplan med klare og realistiske mål som lar seg finansiere og realisere. Det overordnede målet kan f.eks. være å skape «Norges beste miljøkommune» med fokus på en bærekraftig tettstedsutvikling av Vik, Sundvollen, Helgelandsmoen og Sollihøgda.

Skal vi bygge bærekraftig må vi tenke kortreist og grønt. Bilen må kunne parkeres og vi må kunne gå/sykle til skolen, butikken eller stasjonen. Vi kan ikke fortsette den spredte og bilavhengige utbyggingen som har skjedd de siste årene med idretts senter på Svendsrud, badeland på Helgelandsmoen, kulturhus på Kjellerberget og ungdomsskole på Vik.

Tilbud der folk bor

De ulike tilbudene bør ligge der folk bor (lokalt eller sentralt) med et samordnet, effektivt og miljøvennlig kollektivt rutenett mellom de ulike områdene i kommunen.

For å skape forutsigbarhet i planarbeidet bør kommunen avklare hvor et framtidig kommunesentrum skal ligge. Skal det ligge i tilknytning til stasjonen på Sundvollen eller skal det ligge på Vik?

Den største utfordringen med Sundvollen som framtidig kommunesentrum er vel begrensningen på bebyggbart sentrumsareal samt støyproblematikken og eventuelle risikoavstander for transport av farlig gods på jernbanen.
Deretter bør det avklares hvilke funksjoner som bør ligge i kommunesentrum og hvilke funksjoner som bør ligge ute i lokalområdene.

Kommunesentrum

Hvilke funksjoner kan og bør ligge i kommunesentrum?
– Utmerket infrastruktur med enkel og trygg adkomst for gående, syklende og for bil, buss eller tog fra lokalområdene.
– Knutepunkt for reisende til og fra kommunen (buss eller tog)
– Gjennomtenkte parkeringsløsninger for både lokaltrafikk og pendlere.
– Trivelige møteplasser (torg og park)
– Mindre idrettsanlegg
– Strandområde med gjestehavn og servering.
– Felles bærekraftige løsninger rigget for framtidig utbygging:
– Grønne tak, geotermiske anlegg for varme og kjøling, solceller, solfangere, EL bil pool, elsykkel pool, ladestasjoner etc.)
– UWS (underground waste systems) – reduserer kraftig behovet for transport.
– Høyhastighetsfiber
– Miljøsertifisering av større bygg
– Handelssenter med servering
– Kontorer
– Hotell
– Kommuneadministrasjon
– Kultur – kino – bibliotek
– Barne- og ungdomsskole
– Eldresenter og omsorgsboliger
– Sentrumsboliger for alle aldersgrupper (høyere og tettere enn i lokalområdene)
– Helse- og treningssenter (lege, tannlege, fysioterapi mm)
– Energistasjon
– Brann og ambulanse (behovet kommer når kommunen vokser)

Utvikling av fellesfunksjoner for lokalområder:
– God lokal infrastruktur med enkel og trygg adkomst for gående, syklende og buss.
– Trivelige møteplasser (små torg)
– Lokale idrettsanlegg.
– Felles bærekraftige løsninger rigget for framtidig utbygging:
– Grønne tak, geotermiske anlegg for varme og kjøling, solceller, solfangere, EL bil pool, elsykkel pool, ladestasjoner etc.)
– UWS (underground waste systems) – reduserer kraftig behovet for transport.
– Høyhastighetsfiber
– Variert utbud av boliger (fra rekkehus til eneboliger)
– Lokal barnehage og barneskole
– Lokal dagligvare, service, lege og mindre treningssenter.

Næringspark

Med bakgrunn i ordførerens foreslåtte utvidelse av Helgelandsmoen som næringsområde bør videre fokus på næringsutvikling utover handel og noe kontor ligge på Helgelandsmoen. Dog med samme miljøfokus og krav som i øvrige områder.

Vi vet at selvbyggertomter i Hole tiltrekker seg både attraktive kjøpere og eiendomsutviklere.
Her har politikere, administrasjon og innbyggerne et felles ansvar for å tilrettelegge for en bedre og mer effektiv arealbruk gjennom fortetting og utvidelse av eksisterende boligområder med en etablert infrastruktur.

Målsettingen kan være en samlet tomtebank på X boliger pluss X m² for handel/service og areal for øvrig næring fordelt på de ulike tettstedene. I hvert område kan det avklares et planområde / planavgrensning som er stort nok til å sikre utbygging i min. 15–20 år og hvor det raskt er mulig å oppnå kritisk masse for å kunne dekke investeringene i infrastrukturen.

Hvert planområde kan få sin egen «Master Plan» med et felles planprogram som igjen forenkler den videre detaljreguleringen av hvert delområde.

Grunneiere innenfor de enkelte planområdene kan samles i et felles eiet infrastrukturselskap for å ivareta utbyggingen av all infrastruktur iht. en felles utbyggingsavtale med kommunen. Grunneiere kan også samles i ett eller flere felles utviklingsselskap. På den måten unngås særinteresser og alle oppnår en samordnet og bærekraftig utvikling. Større planer gir bedre utnyttelse av ressursbruken.

Konsept for de ulike planområdene kan utvikles gjennom arkitektkonkurranser eller parallelle oppdrag med premiering av de beste forslagene.

For å møte den kommende utviklingen kreves raske og forutsigbare planprosesser og kommunen bør sette av ressurser for å kunne bygge opp tilstrekkelig kompetanse til å håndtere utviklingen på en forsvarlig og forutsigbar måte for alle parter.

Attraktive utviklingsområder tiltrekker seg både kapital og de beste aktørene i markedet og det bør ikke være vanskelig for kommunen og grunneiere å få med seg gode eksterne aktører i de ulike fasene av prosessen etter behov.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken