Et unikt landskap er truet | Marius von Glahn

PÅ BEITE: Stær og sau kommer godt overens. Stæren er i dag oppført på nasjonal rødliste.

PÅ BEITE: Stær og sau kommer godt overens. Stæren er i dag oppført på nasjonal rødliste. Foto:

Av
DEL

Meninger Både i Juveren-, Synneren-, og Lamyra naturreservat praktiseres sommerbeite med sau og storfe. Andre verneområder i Nordre Tyrifjorden hvor det drives sommerbeite er Steinsvika naturreservat, Averøya og Karlsrudtangen naturreservat.

Lurer du på hvorfor det går sau og storfe i naturreservater?

Beitingen av husdyr de siste tiårene skal redusere gjengroing av reservatene. En forskningsgruppe ved NINA (Norsk institutt for naturforskning) anbefaler i en rapport fra 2019 å opprettholde, samt utvide og opprette nye beiter i Juveren-, Synneren- og Lamyra naturreservat. (Ref.: NINA rapport 1640 – «Våtmarksrestaurering i kroksjøer og evjer langs Storelva i Ringerike og Hole kommuner»).

Alderen til kroksjøen Lamyra er estimert til 5 000 år, mens alderen til kroksjøene Synneren og Juveren er anslått til henholdsvis 1. 700 og 1.100 år.

LES OGS: Elin fortviler etter at turområdet hennes ble snauhogd: – Skjedde på verst tenkelige tidspunkt

Den meandrerende Storelva med tilhørende elveslette og sandmoer utviklet seg for over 10.000 år siden – da isen trakk seg tilbake.

Landskapets unike utforming er nå truet gjennom utbyggingsplanene for Ringeriksbane og nye E16 som medfører et kolossalt bruprosjekt for å krysse Storelva ved Mælingen.

Vassdragsregulering

I ovennevnt NINA-rapport erfarer vi at kroksjøene er sterkt påvirket av vassdragsreguleringen pga. regulert flomregime.
Vi erfarer at den gjennomsnittlige sommervannstanden i Tyrifjorden er omtrent 20 cm lavere enn på 50-tallet og varigheten av flommene er halvert.

Vassdragsreguleringen er en av grunnene til at det åpnet vannspeilet i Juveren- og Synneren naturreservat er noe redusert, fordi den lavere vannstanden medfører at busker etablerer seg nærmere inntil vannkanten enn før. Samtidig som beltet med elvesnelle og kvasstarr har fått større utbredelse.

Gjengroingen av kroksjøene er også forsterket på grunn av endringer i landbruket. Omforming av arealer fra beitebruk til korn- og grønnsaksproduksjon er en av endringene. Omformingen medfører økt eutrofiering av kroksjøene (tilførsel av næringsstoffer som fremmer vegetasjonsveksten - som for eksempel nitrogen - gjennom avrenning av gjødsel fra jordbruksarealer).

Konsekvenser

Hvilke konsekvenser har beiting for det biologiske mangfoldet i områdene? Tråkking, driting og selektiv beiting kan ved tilpasset antall dyr på beite føre til en variert vegetasjonssjikt med et relativ rikt antall av virvelløse dyr (fluer, stankelbein, mygg, biller, mark, snegler, etc.) som er viktig føde for en rekke fuglearter.

LES OGSÅ: Er ulv virkelig beitenæringens største trussel – og er den store ulvejakten i tråd med Stortingets vedtak?

Vipe og rødstilk foretrekker arealer med kortere vegetasjon og oppdemmet vann for å lete etter føde. Arter som storspove og enkeltbekkasin derimot kan velge arealer med høyere vegetasjon som er dominert av gressarter – og ikke nødvendigvis områder med oppdemmet vann for å lete etter føde.

Mange småfuglarter som sivspurv (rødlistet), gulspurv (rødlistet) og løvsanger bruker kratt til både hekking og fødesøk.

Bæsj som næringsgrunnlag

Bæsj fra storfe og sau i seg selv kan føre til en økt forekomst av ulike flue- og billearter som er viktige byttedyr for en rekke fuglearter i jordbrukslandskapet - deriblant låvesvale, stær (rødlistet), linerle og kråkefugler.

Undersøkelser av låvesvalekolonier viser hvor stor betydningen av tilgangen til virvelløse dyr som lever av ekskrementene til husdyr kan være. I et undersøkelsesområde i Danmark hvor man har endret arealbruken fra beite til kornproduksjon stupet populasjonen av låvesvale med nesten 50%. Sammenlignbare resultater finnes fra undersøkelser i Nord Italia.

En studie fra England viser at antallet flyvende insekter over beitearealer er mellom 2 og 4 ganger større på beiter enn på jorder. Ifølge forskerne er husdyr på beite den viktigste enkeltfaktoren for forekomsten av svaler i landbruksområder (Ref.: Bird Conservation and Agriculture - Wilson, Evans and Grice, 2009).

LES OGSÅ: Thomas Krogh: Avsporing om den norske rødlista

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken