Slutt å seigpine beboerne på Utstranda | Eva Bekkelund-Eriksen

TRAPP: Minnesmerket blir formet som en trapp ut i Tyrifjorden.

TRAPP: Minnesmerket blir formet som en trapp ut i Tyrifjorden. Foto:

Av

– Skal vi ta hensyn til de som reddet unge liv og opplevde traumer og som ber om få slippe et fysisk dominerende minnesmerke rett utenfor døren og vinduet, eller skal vi stemple disse beboerne som brysomme og neglisjere dem? spør Eva Bekkelund-Eriksen i dette leserinnlegget.

DEL

MeningerSpørsmålet om hvor 22. juli-minnesmerket skal plasseres har vært omstridt i flere år. Den foreslåtte løsningen med mange høye søyler nede på kaia blir neppe et stillferdig minne om unge liv som har gått tapt, men en stor attraksjon i et boligområde. Det blir i praksis en gigantisk kirkegård.

Nok en gang blir beboere stående alene, de som har bedt pent om å få slippe å ha dette tett inn på seg. Skuddene 22. juli 2011 har skapt sår som kanskje aldri kan leges helt. Traumatiserte beboere blir ikke hørt. Derfor tvinges de til å gå til sak mot staten.

Et spørsmål om verdier

Spørsmålet om plassering av minnesmerke er også et verdivalg: Skal vi ta hensyn til de som reddet unge liv og opplevde traumer og som ber om få slippe et fysisk dominerende minnesmerke rett utenfor døren og vinduet, eller skal vi stemple disse beboerne som brysomme og neglisjere dem?

Oppslag i dagspressen gir grunn til uro. For det er mye som tyder på at vi er i ferd med å ende nettopp der, at beboere blir fremstilt som vanskelige. Dette er så langt fra sannheten man kan komme. Beboere og mange innbyggere lokalt og nasjonalt mener at et minnesmerke bør ligge på «utsikten». 

Derfra vil man ha utsyn til Utøya og derfra kan man ha avstanden og perspektivet, som åpner for refleksjon, samtidig som øya er fysisk tett nok på.

Eva Bekkelund-Eriksen

Holeværing

Ingen skal stå alene i Hole

Beboere skal ikke bli stående alene i en så stor og etter hvert kompleks politisk prestisjesak. Ingen i Hole skal oppleve å måtte bli stående alene mot staten, verken i denne ene konkrete saken eller andre saker som måtte komme. Og de kommer. Når du minst måtte vente det.

I slike situasjoner skal vi være trygge på at folkevalgte politikere med ordføreren i spissen er til stede og står last og brast med utsatte innbyggere. De er folkets valgte ombud og skal verken tvile eller nøle når innbyggere trenger støtte. Administrasjonen med rådmannen i spissen skal først og fremst ivareta innbyggernes interesser.

Både politikere og administrasjonen tilhører og er lønnet av innbyggerne i kommunen, og skal derfor alltid være bevisst sitt ansvar og sin rolle.

Inntrykket av uryddigheter, taushet og feighet forsterkes. Det har disse beboerne fått erfare i hele denne prosessen. De vil erfare det igjen:

Selv om den foreslåtte planen med de mange høye søylene nede på kaia ikke er politisk behandlet, skal beboere allerede ha fått beskjed fra kommunen om at de vil få psykologisk hjelp etter at minnesmerket står ferdig.

Tett på beboere

Denne meldingen er ikke bare uhørt, men varsler samtidig at kommunen kommer til å applaudere dette gigantiske minnesmerket med 77 søyler som er fra 2,5 til 4 meter høye. Dette minnesmerket kan ikke kalles stillferdig og ingen kan påstå at det tar hensyn til de som får det tett på seg.

Administrasjonens håndtering er bekymringsfull og bør gjennomgås av habile fagfolk. Vi må komme til bunns i hva som er blitt gjort og ikke gjort i saker som denne. Det er med andre ord også en stor fare for at våre egne folkevalgte ombud svikter når det gjelder.

Det vil ikke komme som en overraskelse, men det sender nok en gang et klart signal til oss alle: Politikerne vil ikke ivareta dine og mine interesser.

Lederskap og støtte viktig

Spørsmålet om plassering av 22. juli minnesmerket ville uansett blitt diskusjonstema, men striden og belastningene som innbyggere i vår egen kommune blir utsatt for kunne vært begrenset om vi hadde hatt et lederskap som hadde vært klar og tydelig på at hensynet til innbyggerne kommer i første rekke.

Med et trygt lederskap som tar ansvar ville det vært mulig å redusere belastningene for den enkelte innbygger som er bosatt langs Utstranda.

Vi er et lite samfunn. Vi er ikke flere enn at vi enten kjenner hverandre eller vet om hverandre. Vi må derfor bry oss om hverandre og ta vare på hverandre.
 
Det bør være først bud for våre folkevalgte ombud, uansett politisk farge: Ingen i Hole skal bli stående alene når det virkelig gjelder.

Vi må få slutt på seigpiningen av våre sambygdinger på Ustranda.

Hvor er det trygge og stødige lederskapet? Hvor er folkevalgte som skal tjene folket?

Eva Bekkelund-Eriksen

Innlegget er forelagt Hole kommune for samtidig kommentar. Fungerende rådmann Elmer Johan Berg ønsker ikke å kommentere. Ordfører Per R. Berger sier følgende:

– Forhåndsdømming

Terroranslaget mot AUF- ungdommene på Utøya 22. juli 2011 er den verste hendelsen i Norge i nyere tid.Beboere, hytteeiere, ferierende og forbipasserende på Utstranda gjorde en heltemodig innsats de første minuttene og timen etter hendelsen, før det offisielle hjelpeapparatet trådte til.

I etterkant av hendelsen har  kommunen, staten , etter  råd fra nasjonale og internasjonale spesialister,  forsøkt å etterkomme alle ønsker og å ivareta alle nødvendige hensyn i forhold til alle involverte aktører.

Som ordfører den gang, som nå, er jeg stolt over innsatsen innbyggerne på Utstranda gjorde. Jeg er også stolt over den rosende omtalen Hole kommune fikk i Gjørv-kommisjonen.

Nå, når den endelige beslutningen om ett minnested på landsiden skal tas, gjennom vedtak i Hole kommunestyre, er det naturlig at Hole kommune settes på en ny prøve.

Eva Bekkelund-Eriksen forhåndsdømmer gjennom sitt innlegg kommunens beslutning. Som ordfører avventer jeg kommunestyrets vedtak.

Per R. Berger
Ordfører

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags