Vi må hele tiden tenke nytt i eldreomsorgen | Runar Johansen (H)

HELSE I HVER KRONE: - Vi må hele tiden tenke nytt for å kunne klare å yte tilstrekkelig med tjenester med de ressurser som er tilgjengelig, sier Runar Johansen (H).

HELSE I HVER KRONE: - Vi må hele tiden tenke nytt for å kunne klare å yte tilstrekkelig med tjenester med de ressurser som er tilgjengelig, sier Runar Johansen (H). Foto:

Av

– Noen opplever dessverre at det svikter med viktige ting i eldreomsorgen. Opplevelsene kan ikke avfeies som enkelthistorier. Derfor må vi tørre å snakke om, diskutere og ikke minst se hva som kan gjøres bedre.

DEL

MeningerJeg er redd for å bli gammel! Mange av oss har hørt venner og familie si det.

Mange av oss har sagt det selv også. Ikke fordi vi mener at eldreomsorgen bare er sorgen.

De fleste av oss har jo opplevd at eldre vi kjenner lever gode liv takket være kommunens hjemmetjenester eller stortrives på det lokale omsorgssenteret. Men mange har opplevd det motsatte også. Vi klager over stadig nye hjelpere fra kommunen som har dårlig tid og aldri kan sette seg ned et eneste minutt. Vi har bekymret oss for bestemor som nylig ble skrevet ut fra sykehuset uten institusjonsplass. Derfor er vi redde for å bli gamle. Noen opplever dessverre at det svikter med viktige ting i eldreomsorgen.

Opplevelsene kan ikke avfeies som enkelthistorier. Derfor må vi tørre å snakke om, diskutere og ikke minst se hva som kan gjøres bedre.

Eldreomsorgen bør som et grunnleggende utgangspunkt se den enkeltes behov for helse- og omsorgstjenester sammen med dennes ønske om for eksempel sosialt fellesskap, nærhet til familie og venner, og aktiviteter. Da kan ikke et tjenestetilbud være låst til en boligtype og en bestemt organisering av disse. Det må være en målsetting å organisere tjenestene på en slik måte at de i størst mulig grad setter den enkelte pasients behov og ønsker i sentrum.

For enkelte kan det være viktig å få bo hjemme så lenge som mulig, med de muligheter for tilrettelegging man kan få fra hjemmetjenester, hjelpemidler og velferdsteknologi. For andre vil en tilrettelagt bolig kunne bidra til å ivareta den enkeltes selvstendighet og behov for privatliv, selv om helsen reduseres. Det vil også være de som vil få sine behov best ivaretatt ved plass i institusjon/sykehjem, og for noen vil en institusjon/sykehjemsplass være en trygghet både for den enkelte og de pårørende.

Færre mennesker å forholde seg til er viktig for å ivareta behovet for tilgjengelighet, kontinuitet, trygghet og forutsigbarhet. Kommunen har tatt ulike grep for å bidra til dette og samtidig skape et bedre arbeidsmiljø blant annet gjennom satsing på heltidskultur (mindre små stillinger og bruk av vikarer), nye arbeids- og organisasjonsmodeller med alternative turnusordninger fra april 2018.

Pårørendes behov, ønsker og innsats for sine nære må planlegges i samarbeid med den eldre selv og omsorgstjenesten.

Økt støtte og avlastning til pårørende med fleksible avlastningstilbud, bedre informasjon, dialog og samtalegrupper kan bedre den pårørendes situasjon, og hindre at mange sliter seg ut ved å hjelpe sine nærmeste. Alle som har tjenester skal ha en primærkontakt i helse- og omsorgstjenesten. I tillegg gjennomføres jevnlige pasient- og pårørendesamtaler som sikrer at den enkeltes behov er best mulig ivaretatt. Dette er en klare målsettinger i kommunen og mye gjøres allerede, men vi kan bli bedre.

Runar Johansen

Leder hovedutvalget for helse, omsorg og velferd (H).

For å gi en god eldreomsorg er fagkunnskap og riktige holdninger viktig. Alle ansatte trenger å oppleve at arbeidet de gjør er meningsfullt og det at de trives på jobb er nødvendig for at pasientene skal få den beste pleien. De trenger faglige utfordringer og stimulans, gode rutiner, hjelp til prioriteringer, støtte og råd. Det er alltid noe som kan gjøre bedre, noen vi kan aktivere mer, sitte hos lengre, trøste oftere. Kommunen satser mye på å øke fagkompetansen med kurs, fagutdannelse og andre tiltak som gir økt kompetanse.

Jeg forstår det er forvirring om ulike begreper som sykehjem, omsorgssenter, institusjon og tilrettelagt omsorgsbolig med og uten bemanning.

Dette legges vanligvis til grunn for de ulike begrepene:

  • Sykehjem skal gi pasienter heldøgns opphold, behandling og pleie som ikke behøver å skje i sykehus, men som likevel krever mer helsefaglig innsats enn det som er praktisk mulig eller forsvarlig å yte i pasientens eget hjem.
  • Omsorgsbolig er en tilrettelagt bolig for eldre som klarer seg selv, men hvor det også kan gis omfattende omsorg og pleie for dem som trenger det. De eldre kan leie eller eie boligen.
  • Institusjon tilbyr vanligvis heldøgns opphold, tjenester fra flere helsepersonellkategorier og pleie- eller behandlingstilbud ut over allmenn omsorg.
  • Omsorgssenter brukes gjernenår flere ulike tjenester er samlet på et sted.

Ved Heradsbygda omsorgssenter som vil omfatte 64 omsorgsboliger må følgende legges til grunn: Det skal være tilpasset for å kunne yte tjenester som dekker beboerens behandlings-, omsorgs- og assistansebehov døgnet rundt. Beboeren må ved hjelp av tilkallingsmuligheter, som for eksempel velferdsteknologiske innretninger, trygghetsalarm, snoralarm eller lignende kunne få kontakt og bistand fra egnet personell, med tilsvarende responstid som vedkommende ville fått på sykehjem. Tilsyn med pasienten eller brukeren må tilsvare det tilsynet som ville blitt gitt dersom vedkommende hadde vært innlagt på institusjon.

Det er i dag mange som må vente på institusjonsplass, samtidig som vi vet at kriteriene er strenge. Hovedutvalget har derfor vedtatt at rådmannen skal se på mulighetene for å øke antall korttidsplasser så fort som mulig.

På noe lengre sikt kan dette løses når Hov vest er ferdig med 21 nye omsorgsboliger, de kan midlertidig benyttes til korttidsplasser og når Hønefoss Sykehjem er overført til Heradsbygda omsorgssenter kan også den nyeste avdelingen der benyttes til korttidsplasser.

Det er satt i gang arbeid med å finne en best mulig struktur for morgendagens omsorgstilbud i Ringerike. Hvilke omsorgstilbud skal vi ha, hvor skal de være og hvor mange vil ha behov i årene framover? Et nytt sykehjem sentralt i Hønefoss-området for de med store behov for helsetjenester vil være vesentlig i dette. Økt bruk av private og frivillige organisasjoner i tjenestene kan være en del av den nye strukturen.

Vi må hele tiden tenke nytt for å kunne klare å yte tilstrekkelig med tjenester med de ressurser som er tilgjengelig.

Det er og vil være knapphet på både menneskelige og økonomiske ressurser også i framtiden. Vi må dessverre innse at kommunen innen hjemmetjenester ikke kan dekke alle behov og ønsker. Tilleggstjenester utover en «grunnpakke etter vedtak» må den enkelte avtale og betale for selv. Ved å ha kreativt og kritisk blikk på dagens praksis vil vi kunne oppdage muligheter for å fornye, forenkle eller forbedre våre tjenester.

Ved å ta de små og store endrings- og forbedringsgrepene, vil vi kunne etablere ny praksis, som igjen kan bidra til å opprettholde et tilstrekkelig tjenestenivå med avtalt kvalitet – nå og i framtiden.

LES OGSÅ:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags