Å bo alene i sitt hjem så lenge som mulig | Unni Carlsen (H)

MeningerVil egentlig våre eldste i familien bo alene? Når de er blitt alene og ikke kan klare å komme seg ut på egenhånd, ikke kan klare å lage seg mat, ikke kan klare å stelle seg selv, og egentlig er veldig ensom og utrygg, er det da lykken for dem i siste fase av livet å være alene?

Og de sier selv nei, men vil ikke bry noen, selvfølgelig, den kjenner vi bare så altfor godt.

LES OGSÅ: Ja, tiden er inne for å tenke nytt i eldreomsorgen

Utrygghet

Så skjer det at den gamle faller i hjemmet sitt og blir funnet etter mange timer, kjørt på sykehus, videre til gjenopptrening og så hjem igjen, enda mere redusert enda mere usikker og utrygg.

Dette er virkelighetens verden. Hjemmesykepleierne kommer kanskje fem ganger per dag, med sin absolutt tilmålte tid.

Kan ikke bli

Jeg forstår godt at de blir sykemeldte. Tenk selv hvordan det må føles hver dag hos hver enkelt gammel person ser de at de egentlig burde vært bare litt lenger, og de gamle ber om det selv, men de kan ikke for minuttene er tilmålt.  

Hvem som helst med hjerte, og det har de som jobber i hjemmesykepleien, hurra for dem, vil bli psykisk berørt av dette. Det er helt forståelig. Men tenk så galt!

Det er virkelig trist, og ikke slik hverdagen burde være verken for vår eldste eller for dem som jobber med dem.

Det jeg har sett og ser er slik, og etter min mening er det noe helt riv ruskende galt! Leve hele livet: ja da fint det!