Ja, tiden er inne for å tenke nytt i eldreomsorgen | Unni Carlsen

MeningerAlle vi som har kjent og kjenner behovet på kroppen, nemlig å finne den riktige og gode fortsettelsen på våre eldres behov av boforhold når de ikke selv klarer å ordne opp, vet hva jeg snakker om!

BAKGRUNN:

• Ber politikerne vurdere å legge ned sykehjem på Sokna og Nes
• – Helt uaktuelt å legge ned på Nes og Sokna
• Dette mener leserne om kommunalsjefens utspill
• Kommunalsjefen gjør bare jobben sin 

Leve hele livet

I politikken heter det «leve hele livet», ja akkurat, det er det som er meningen.

Den siste fasen av ens liv bør/skal være like bra, verdifull og trygg som alle de andre fasene av livet man selv har klart å takle.

Derfor tror jeg kanskje jeg sender inn en tanke som vil forvirre mange, men som bør settes på dagsordenen for diskusjon. Det er ønskelig at eldre bor hjemme så lenge de kan. Ja, enig i det og det er flott.

Må utvide

Men da bør vi utvide hjemmesykepleietjenesten med flere ganger antallet av det vi har av pleiere i dag, og de må kunne bruke den tiden som de selv mener er nødvendig hos hver enkelt person.

I tillegg tror jeg at hvis dette egentlig er hensikten vil man tjene på å ha hjemmesykepleiere nok og sykehjemsplasser nok! Fordi, når våre gamle da ikke kan klare seg i sitt hjem lenger med offentlig hjelp, da er faktisk tiden inne for sykehjemsplass.

Tenke annerledes?

Kun et fåtall vil klare seg i en omsorgsbolig. Er tiden inne til å tenke litt annerledes? Kanskje det vi egentlig trenger er flere gode sykehjemsplasser og flere mennesker i hjemmesykepleien og ikke flere omsorgsboliger.

LES FLERE INNLEGG:

• «Strukturendring» er godt kjent fra tidligere | Einar Kristiansen
• Hvor skal mor bo når hun blir gammel? | Øyvind Lien Fortsatt like meningsløst | Geir Aspheim
• Feil medisin, fru kommunalsjef
• Ingen teknologi kan erstatte mennesker | Per Askilsrud
• Omsorgsboliger kan ikke erstatte sykehjem | Olav Bjotveit
• Norderhovhjemmet bør bygges som sykehjem | Olav Bjotveit
• Behovet for sykehjemsplasser vil øke | Einar Zwaig og Brit Bøhler