Drømmen om Ringeriksbanen | Kåre Bech

SUNDVOLLEN: Sundvollen sentrum med ny stasjon. Ny motorveibru til venstre i bildet.

SUNDVOLLEN: Sundvollen sentrum med ny stasjon. Ny motorveibru til venstre i bildet. Foto:

Av
DEL

Leserbrev
Mitt Ringerikes Blad for 4. februar 2020 gikk tapt, men nå gjenfunnet. Spent åpnet jeg da avisen for å se om jeg hadde gått glipp av noe viktig. Og det kunne jeg ha gjort, for i denne utgaven bekymret stortingsrepresentant Bengt Fasteraune fra Oppland Senterparti seg om store overskridelser på andre jernbaneprosjekter kan virke inn på Ringeriksbanen.

Det er en høyst betimelig vinkling når f.eks. deler av Østfoldbanen øker fra 20 til 60 mrd.kr. Årsaken er her sviktende grunnundersøkelser fra Bane NORs side.

Mangelfulle grunnundersøkelser gjelder i minst like høy grad for Ringeriksbanen. Det Fasteraune benevner som overskridelse, kan like gjerne skyldes bevisste underkalkuleringer. Overskridelser blir i virkeligheten bare tilnærminger til sann kostnad. Bane NORs omgåelse av Naturmangfoldlovens §§ 8, 9, 10 og 11 er en fiffig måte å unndra seg ansvar på, og bryter dertil klart med Plan- og bygningsloven.

I så måte er Ringeriksbanen talende. Ved å manipulere egne tall, og ikke minst ved å unnta store arbeidsstykker, er det mulig å tilby Fellesprosjektet for 33,9 mrd.kr. Jeg runder av til 34 mrd. kroner, hvor ny E16 (Bjørum – Hønefoss) utgjør 10 mrd. kr.

Tilbake står at 40 km. Ringeriksbane kan bygges for 24 milliarder kroner som gir en kilometer pris på 0.6 milliarder kroner. Tilsvarende kostnad kan settes til 1.5 mrd.kr. for Follobanen.

En banekostnad på 24 milliarder kroner er et tall som selv ikke Bane NOR tror på, og er derfor tillagt en uforutsett post på 40 %, som gir 33.6 mrd. kroner for jernbanedelen alene. Overskridelser regnes ikke før posten på 40 % er brukt opp. Fellesprosjektet blir 34 + 10 = 44 mrd.kr. I tillegg kommer Delstrekning 5 som man ikke har noen løsning på. Det samme gjelder for strekningen Jong – Sandvika.

Det er ikke unormalt med opptil 40 % overskridelser på store veiprosjekter. Med de veldige broarbeidene som ligger i Fellesprosjektet må 40 % regnes som en minimumsøkning. En totalkostnad for ny E 16 innbefatter kryssing av Kroksund med bro av unødvendig lengde og med store fundamenteringsdybder. Den planlagte broen vil skjære diagonalt over Kroksund og ta kraften ut av vinden som bidrar til vannutskiftingen gjennom sundet. At NIVA ikke har nevnt dette i sitt materiale, styrker ikke NIVAs uavhengighet til Bane NOR. Ramsarkonvensjonen er det knapt noen som husker lenger.

Sannsynligvis er det ikke Statens vegvesen som har delt ut kortene, men Bane NOR for å tjene egne interesser. Bane NOR har den overordnede lederrolle i Fellesprosjektet.

Signaler fra jernbanehold tyder på at Ringeriksbanen går en usikker tid i møte. Det gjelder ikke bare framdriften, men også en selverkjennelse av at sanne kostnader, sett i forhold til nytteverdien, er marginale. Slik det ligger an i dag seiler Fellesprosjektet opp til Norgesrekord i svak og perspektivløs planlegging med tilhørende overskridelser i mangemilliardklassen. Som en logisk følge av at dette bare vil øke i omfang, burde Samferdselsdepartementet skrinlegge nåværende jernbaneplan og avvikle begrepet «Fellesprosjektet». Dette er bare en ordkonstruksjon for å skjule jernbanedelens skyhøye kostnad. Alle skjønner at bilen trengs til masseforflytninger i anleggstiden, men få skjønner at toget kan hjelpe bilen til noe som helst. Bare av den grunn blir «Fellesprosjektet» et misvisende ord.

Som følge av ovenstående bør Statens vegvesen overlates planleggingen av parsellen Rørvika – Hønefoss med mandat til å fravike gjeldende traséforslag, og med maksimalt hensyn til skånsomhet og krav til å følge norsk lov. Å legge til rette for en åpning mot Helgelandsmoen må være en forutsetning.

For noen år siden var maks fart satt til 100 km/t for ny E16, men nå, etter beskjed fra Vegdirektoratet, økt til 110 km/t. For å tilfredsstille dette fordyrende kravet, ble traseen lagt i en bue for å lande inn i Pilvika. Ett er den ødeleggende virkning på strømmene i Kroksund, noe annet er at det knapt finnes noe annet sted i Hole som er mer utsatt for ising ved frostrøyk. Og hva er så om å gjøre med å vinne noen sekunder på denne parsellen, når nedre del av veien får 100 km/t og lenger ned mot Bærum 90 km/t. Trafikksikkerhet kan umulig ha vært et emne her bak kravet om høyeste hastighet. Begge disse forholdene kan unngås ved en broløsning Rørvika – Tangen og inngrepene i bebyggelsen på vestsiden av Kroksund vil samtidig bli mindre omfattende.

Sundvollen 29. februar 2020

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags