Det stemmer ikke at bare privat sektor skal redde oss fra krisen | Anne-Berit Haugen Rijken

IKKE BARE PRIVATE: – Jeg mener at redningen ut av koronakrisen ligger i at vi alle bør respektere og støtte hverandre, skriver Anne-Berit Haugen Rijken.

IKKE BARE PRIVATE: – Jeg mener at redningen ut av koronakrisen ligger i at vi alle bør respektere og støtte hverandre, skriver Anne-Berit Haugen Rijken.

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg undres over den påstanden som Fredrik W. Skarstein kommer med i sitt leserinnlegg: «Det er privat sektor som må redde oss ut av krisen».

Jeg tenker at dette kan da ikke stemme? Alle samfunnets sektorer trenger hverandre.

Jeg mener at redningen ut av koronakrisen ligger i at vi alle bør respektere og støtte hverandre.

Så får vi gjøre det beste vi klarer nå, for så å ta lærdom av de erfaringene vi etter hvert får.

FNs bærekraftsmål

FN har 17 bærekraftsmål for perioden fram til 2030. Skarstein henviser i sitt leserinnlegg til det 9. bærekraftsmålet.

Dette målet har et delmål som er å: «Fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering, og innen 2030 betydelig øke næringslivets andel av sysselsetting og bruttonasjonalprodukt, i tråd med forholdene i de respektive landene, og doble denne andelen i de minst utviklede landene.»

Det kan ikke være riktig å konkludere FNs bærekraftsmål på en slik måte som Skarstein beskriver det: «Mer privat sektor, mindre offentlig sektor».

Næringsliv og økonomisk virksomhet

Hva betyr egentlig «næringslivets andel av sysselsetting og bruttonasjonalprodukt»?

Jeg finner en definisjon på ordet «næringsliv» i Store Norske Leksikon: «Næringsliv; betegnelse på den samlede økonomiske virksomhet i et land.»

Hvilke type arbeid er det, som ikke inneholder «økonomisk virksomhet»?


Skarstein hevder at: «Det er det private næringslivet som betaler for det offentlige.» Betyr det da at det offentlige ikke driver med økonomisk virksomhet? Det høres rart ut.

Uansett så mener jeg at det er en sterk gjensidig økonomisk avhengighet mellom dagens private og offentlige sektor. Det ene vil klare seg dårlig uten det andre. (Denne prosessen kalles interaksjon, på mitt fagspråk.)

Jeg leser videre i Store Norske Leksikon om FNs nærings-klassifikasjon. Der blir «offentlig, sosial og privat tjenesteyting» nevnt som tertiærnæringer eller tjenestenæringer.

Offentlige tjenester blir da, i alle fall, sett på som en næringsvirksomhet.

Sysselsetting og frivillighet

FNs 9. bærekraftsmål sier at man «innen 2030 skal betydelig øke næringslivets andel av sysselsetting og bruttonasjonalprodukt».

Skarstein er opptatt av å styrke frivilligheten. Frivilligheten en form for sysselsetting. Ifølge FNs bærekraftsmål skal næringslivets andel av sysselsettingen øke.

Slik jeg tolker dette, skal samfunnet i sterkere grad betale for det arbeidet de frivillige gjør. Sysselsettingen skal i sterkere grad gå over til å bli en del av landets økonomiske virksomhet og bruttonasjonalprodukt. Samfunnet skal satse på betalt arbeid, framfor frivilligheten.

Frivillighet kan være trivelig og bra, men jeg tror ikke «det kommer til å gå svært bra» dersom samfunnet ønsker å satse på frivillig arbeidskraft for å kunne minske utgiftene til slike jobber som gjøres innen den offentlige sektoren.

Å satse på frivilligheten i stedet for å betale for jobbene, kan fort bli til et misbruk av samfunnsviktig arbeidskraft!

Jeg tror, for eksempel, de færreste vil tilbake til etterkrigstidens husmor-samfunn. De hjemmeværende husmødrene jobbet gratis.

I dagens samfunn gjøres mye av disse jobbene av ansatte i barnehager, SFO, skoler, eldreomsorgen, sykepleien og lignende institusjoner. Jeg kan ikke tenke meg at de ansatte vil fortsette i slike jobber, dersom de må jobbe gratis.

Vi trenger å verdsette hverandres jobber, for å kunne videreutvikle det norske velferdssamfunnet!

Samlet økonomisk virksomhet

Som en avslutning på dette leserinnlegget, tar jeg med hele den beskrivelsen Store Norske Leksikon har om FNs næringsklassifikasjon.

Den ga i alle fall meg en forståelse av at det offentlige + det private arbeidslivet, er en del av landets samlede økonomiske virksomhet.

Det trenger ikke å være slik som Skarstein påstår, at «det er det private næringslivet som betaler for det offentlige». Det spørs bare hvordan man bygger opp den økonomiske modellen man bruker, eller den økonomiske tankegangen man har.

Ære være alle de som jobber både i privat og i offentlig sektor!
Sammen kan vi komme styrket ut av krisa.

FNs næringsklassifikasjon

«FNs statistiske kontor har utarbeidet en egen næringsklassifikasjon, International Standard Industrial Classification of all Economic Activities (ISIC), som stort sett brukes i alle medlemsland.

I Norge brukes denne av Statistisk sentralbyrå.

Hovedinndelingene er:
1. Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst
2. Bergverksdrift
3. Industri
4. Kraft- og vannforsyning
5. Bygge- og anleggsvirksomhet
6. Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet
7. Transport, lagring, post og telekommunikasjoner
8. Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting
9. Offentlig, sosial og privat tjenesteyting

I økonomisk analyse brukes noen ganger en tredeling av næringene:
• primærnæringer eller naturnæringer (1),
• sekundærnæringer eller bearbeidende næringer (2–5) og
• tertiærnæringer eller tjenestenæringer (6–9).

Under økonomisk vekst blir sysselsettingen i naturnæringer stadig mindre og i tjenestenæringene stadig større. De bearbeidende næringer, særlig industri, viser vekst opp til et toppunkt for så å avta, det vil si å bevege seg inn i «det etterindustrielle (postindustrielle) samfunn».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken