Debattklima i hårsårhetens tid | Tore Snildal

Av
DEL

MeningerI debatter som den som har preget Ringerike det siste drøye året vil det falle ord, kommentarer og karakteristikker som man muligens kunne ha spart seg.

Enkelte har ytret seg om at debattklimaet ikke har tjent formålet, og at det er benyttet «hersketeknikker». Det er muligens riktig, og gir rom for personlig refleksjon for flere. Meg selv inkludert.

Muligens er jeg en av dem som enkelte hevder har vært ufin i debatten. At jeg har delt ut ufortjente karakteristikker og hatt for skarp penn. Jeg vet ikke.

Kommentarene har stort sett vært av generell karakter, med unntak av en varsomt løftet pekefinger i kommentarfeltet på ringblad, sammen med noen velmente formaninger fra den tidligere pressemannen Ivar Gunnar Lia. Takk for det, Ivar Gunnar.

Jeg som debuterer i det offentlige ordskiftet, verdsetter velment korreks. Om noen virkelig føler seg krenket av mine retoriske virkemidler, så ber jeg om unnskyldning for det.

Innrømmer sinnastemme

Jeg hadde et satirisk innlegg i avisen om «Skolemarsjen – Ordfører Orebråtens minneløp», et løp som dessverre ble avlyst grunnet manglende interesse og oppmøte.

I samme avis hadde jeg et tydelig oppgjør med det jeg oppfatter som KrF’s svik mot barna. På det altfor sent arrangerte «folkemøtet», som jeg fortsatt oppfatter som et spill for galleriet, iscenesatt av politisk og administrativ ledelse i kommunen, var jeg der som engasjert, men provosert byborger og far.

Jeg kan forsikre om at jeg – dessverre uten å lykkes – lette etter en mer forsonende stemme og form på folkemøtet, mens det som kom fram var en konfronterende brushane med sinnastemme.

Det er såpass lenge siden jeg mistet melketennene mine at akkurat det lever jeg godt med. Jeg vet hvem jeg er, og hvorfor jeg framsto som jeg gjorde.

– Hvorfor så hårsåre?

Det som forundrer mest i denne debatten, det er at det stort sett er godt etablerte og erfarne folkevalgte som maner til et mildere debattklima. Folkevalgte som har tydelige meninger og tro på egen politikk.

De som helt frivillig har valgt et synlig liv i lokalpolitikken, de som har gått en politisk skole og trolig har flerfoldige kurs bak seg i «tale- og debatteknikk».

Hvorfor er de så hårsåre? Hvorfor er de så skjøre og lettkrenkede? Hvorfor framstår de som «ofre» på debattens alter?

De er ikke det. Det er opplært og innøvd teknikk og taktikk. De ønsker fokus vekk fra sakens egentlige fakta, de ønsker å vri debatten vekk fra det den handler om, og vet at ved å rope opp om «hersketeknikker» og ufint debattklima, så vil de oppnå nettopp dette. De vil forhindre videre debatt. De vil «kvele» sine meningsmotstandere.

For dere som er i tvil, la meg forsikre om at dette er voksne hardhudede mennesker med sterke politiske meninger, som søker makt og posisjon og som har et utpreget ønske om å gjennomføre egen politikk og vilje.

De er egentlig ikke lettkrenkede. Men de skal selvfølgelig behandles med normal respekt og man må evne å skille mellom sak og person. Selv er jeg grunnleggende imponert over alle som frivillig velger et liv som dugnadsarbeider i lokalpolitikken. Uansett parti, uansett standpunkter.

Fram og tilbake fra Høyre?

Høyres Lise Bye Jøntvedt skrev 21.03.2019 et godt optimistisk innlegg i lokalavisen hvor hun etterlyser mer engasjement fra velgerne og håper på større valgdeltakelse i Ringerike ved lokalvalget høsten 2019.

Hun mener der at om man skal lokke befolkningen til valgurnene, så må «politikerne makte å engasjere, lokalpolitikerne må bli mer profilerte», og at «de folkevalgte generelt sett ikke er flinke nok til å snakke om de sakene som opptar dem».

I samme avis 13.11.19, altså drøye to måneder etter valget, viser hun en annen side av seg selv, som medforfatter av det mye omtalte og famøse avisinnlegget i Ringblad fra ledende personer i Ringerike Høyre, hvor de går til personangrep og sår tvil om motivene til sine meningsmotstandere, «aktivistene» i skolesaken.

Lederen av Ringerike KrF mener at «takhøyden har blitt for stor i skoledebatten, at temperaturen i debatten har blitt for intens». Du snakker om å gjøre døren høy. Ja, der begår syndige meg nok en bibelreferanse. Salmen jeg refererer til inneholder blant annet dette: «Den som har skyldfrie hender og et rent hjerte, den som ikke farer med svik og ikke sverger falsk ed, han får velsignelse fra herren og rettferd fra Gud, sin frelser». Nok om det, men det er kanskje på sin plass at det er de enfoldige som skal arve jorden.

En enhet?

Både ordfører og varaordfører, som beklageligvis etter hvert framstår som én enhet, og som om de har byttet roller, har ved flere anledninger vist sin rørende omsorg for dem som ikke våger å ytre seg i debatten.

Altså, ikke sin bekymring for at de, som ledende folkevalgte, makthaverne i Ringerike, valgte å ignorere barnekonvensjonen, at de ikke tok hensyn til barnas beste, men derimot retter sin omsorg mot dem som ikke har våget å si sin mening under det rådende debattklimaet. Jeg tolker det som et forsøk på å snu fokus og drepe debatten.

Kommunikasjonssjefen i Ringerike kommune hevder i leserinnlegg 23.12.19 at det «er framkommet en rekke påstander i den offentlige debatten som ikke medfører riktighet».

Kommunikasjonssjefen har i ettertid dessverre ikke ønsket å peke på hvilke påstander det er han mener ikke medfører riktighet. Jeg tolker det som et forsøk på å snu fokus og stilne debatten.

Retorisk håndverk

Vi har sett hvordan tidligere fylkestings- og stortingsrepresentant Beate Hundhammer, selverklært «backbencher» i kommunestyret, med strålende velutviklede retoriske evner, fra talerstolen i kommunestyret, herjer med og er nedlatende ovenfor politiske motstandere, ferske i sitt kall og sitt verv som folkets ombud.

Det er ikke noe pent skue, men det får da være lov. Det er en del av den voksne politiske hverdagen.

Noen kaller det hersketeknikk, jeg velger å se det som retorisk håndverk fra en erfaren politiker. Men, at hun i tillegg ønsker at kontrollutvalget, inkludert min tidligere lærer ved Frøhaug og Wathnes, Høyre-nestor Dag Håkon Henriksen, skal sendes på kurs, oppfatter jeg som et udemokratisk forsøk på å flytte fokus og på å kvele debatten.

Hva Dag Håkon mener om en slik oppfordring vet jeg ikke, men jeg vet at om han har hatt behov for å ytre seg internt, så har han vært tydelig med hva han mener om en slik offentlig belæring fra en partifelle fra talerstolen i kommunestyret.

Manglende omsorg

Beklageligvis har ikke flertallspartiene og kommuneledelsen vist omsorg for barna og barnefamiliene i og rundt Hønefoss sentrum. De har tilbakeholdt informasjon, de har tåkelagt og avledet.

Det har vært viktigere å hegne om et tidligere vedtak som ifølge Viken kommunerevisjon, kunne og burde vært bedre utredet, enn å bry som om hva barna mener. De har vært mer bekymret for debattklimaet, hersketeknikker, personkarakteristikker, posisjoner og politisk hestehandel, enn de har vært for barnas beste. Ved to anledninger med få ukers mellomrom i vinter har de vist at det akter de heller ikke å være. Ikke på vilkår.

Vi har en meget kompetent FAU-leder ved Ullerål skole som nå velger å gå av fordi han føler seg mistenkeliggjort, utsatt for personangrep og sjikane og mener seg baksnakket av utvalgslederen for Hovedkomiteen for miljø og areal, Roger Larsen fra Frp. Hva skal man si til dette? Jeg håper Larsen’s parti reagerer.

Politisk aktivisme?

Vi hører om ansatte ved Hønefoss skole som fra kommunal ledelse beskyldes for politisk aktivisme for å ha satt hjerter i vinduene på skolen, og for at de har latt lysene stå på i skolebygningen noen kvelder på rad før kommunestyremøtet 6. februar i år. I tillegg skal de angivelig ha fått korreks fra samme ledelse for det som omtales som «dårlig oppførsel» på folkemøtet.

Kanskje venter det mer kommunal pisk på dem om dette innlegget publiseres. Jeg oppfatter det som maktmisbruk fra arbeidsgiver og et forsøk på å kvele engasjementet blant skolens ansatte.

Flertallet i kommunestyret valgte å ta innbyggerinitiativet «til orientering», på tross av uttalt ønske om mer engasjement, mer debatt og høyere valgdeltakelse. Når nye engasjerte debattanter entrer arenaen med en sak de brenner for, så brukes alle tilgjengelige triks for å stilne motstanden og kvele engasjementet.

Det vitner om en «vi vet best holdning» og om at de helst ser at de får holde på med sitt, uten å bli sett for nøye etter i kortene. Det er et demokratisk problem.

– Hadde fortjent støtte

Vårt største demokratiske problem er imidlertid likegyldigheten blant de av oss som i enhver sak ikke er berørt, og den lave deltakelsen ved lokalvalg i Ringerike. Vi bryr oss ikke, orker ikke, vil ikke, tør ikke, det koster oss for mye å mene noe og å stikke fram hodet, fordi det ikke berører oss selv.

Livet er for travelt og strevsomt som det er, og derfor tåler vi altfor godt den uretten som ikke rammer oss selv. Der er jeg dessverre selv også skyldig. Jeg løftet ikke en finger for skolene og lokalsamfunnene på Ringmoen, Ask, Åsbygda, Norderhov eller Åsa. Det er jeg lei meg for, og det beklager jeg ovenfor alle som har mistet nærskolen sin i Ringerike. Dere hadde fortjent støtte.

Nedleggelsessaken om Hønefoss skole har kun tapere, ingen vinnere, og enkelte puster muligens lettet ut og tenker at «nå er vi endelig ferdige med denne saken». Til det er å si at, ikke pust ut for lenge.

Jobben med å reparere forholdet mellom en hånet og såret bybefolkning, administrativ kommuneledelse og flertallet i kommunestyret bør gis høy prioritet.

KrF har ikke ansvar alene

For ordens skyld vil jeg klargjøre at jeg ikke mener KrF bærer ansvaret alene i denne saken. Det er mange som sviktet barna i skolesaken. Det skal ikke glemmes lett.

Jeg «korsfestet» KrF i et tidligere leserinnlegg fordi de kunne valgt annerledes i kommunestyret, og skaffet flertall for videre drift ved Hønefoss skole, men de valgte å misbruke velgernes tillit og svikte barna for å sikre egen posisjon.

De øvrige flertallspartiene (Ap, H og Frp) bærer like stort medansvar og har trolig et større framtidig forklaringsproblem overfor befolkningen i Hønefoss.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags