Coronavirus og sikkerhetsledelse på Oslo universitetssykehus | Lidia Myhre

Lidia Ivanova Myhre

Lidia Ivanova Myhre Foto:

Av
DEL

MeningerVed å bruke den mye omtalte saken på Øyeavdelingen ved Ullevål sykehus/Oslo universitetssykehus som et eksempel, ønsker jeg å sette fokus på sikkerhetsstyring som en del av lederoppgaven på norske sykehus.

Coronaviruset (covid-19) er som forventet kommet til Norge. Hverken WHO eller norske helsemyndigheter har et konkret svar på hvilken retning viruset vil ta. Det er mangel på smittevernutstyr, og helseministeren ber industribedrifter om hjelp. Mange er urolige og noen mer engstelig enn andre. Noen legger spøkefulle innlegg på sosiale medier. Det siste er kanskje bra, for hysteri og panikk er fiende nummer en i en krisesituasjon, uansett om det gjelder sesong- og pandemisk influensa, naturkatastrofer, utilsiktede eller tilsiktede hendelser. Derimot vil bevissthet på sikkerhet og beredskap ha stor betydning for utfallet i slike situasjoner. Jo større bevisstheten på sikkerhet er, desto mindre «branner» vil man måtte slukke.

Krise på Ullevål

Den siste tiden har vi blitt vitne til en krisesituasjon på Ullevål sykehus knyttet til coronaviruset. En sykehuslege som nylig har oppholdt seg i Europas mest virusutsatte land, stiller på jobb rett etter hjemkomst og behandler pasienter – uten at en helsesjekk foreligger. Deretter eskalerer situasjonen, og i løpet av kort tid blir et tresifret antall mennesker involvert – internt og eksternt.

Som en konsekvens av forløpet settes et stort antall ansatte i karantene. Dette resulterer i en svekket kapasitet ved sykehuset i en tid der beredskapen skal være på topp. Sykehuset uttaler i en pressekonferanse «i ettertid er det lett å se at det var en uheldig avgjørelse, men det kan vi ikke gjøre noe med nå.»

Hvorfor skjer feil?

Feil kan selvsagt skje, men spørsmålet er hva grunnen til at feil har skjedd, er. Feil som følger av manglende sikkerhetsrutiner og informasjonshåndtering, er ikke bra for en organisasjon. Det er naturlig å stille spørsmål ved sikkerhetskompetansen hos sykehusets ledelse på Ullevål; hvordan det jobbes med strategiske sikkerhetsprioriteringer og taktiske sikkerhetsvurderinger; hvordan rutinene vedlikeholdes og trenes; hvordan bygges det sikkerhetskultur blant de ansatte osv.

Har man for eksempel lagt til sikkerhetsrutiner som gjør at også ansatte uten lederansvar i nødvendige tilfeller, er rustet for å foreta en vurdering og beslutning når det gjelder egen og andres sikkerhet? Slik som for eksempel den aktuelle legen, som kunne ha besluttet å holde seg hjemme.

Forskning viser at organisasjoner med sterk sikkerhetskultur kjennetegnes ved at de er opptatt av desentralisert beslutningstaking, nødvendig reservekapasitet, kontinuerlig trening og en rekke andre sikkerhetselementer . Saken vi er vitne til, forteller at Ullevål sykehus ikke er i denne kategorien. Kanskje trenger sykehuset et stykke forebyggende sikkerhetsarbeid, slik at de slipper å slukke branner i fremtiden.

Svekket tillit?

Sett i lys av at et sykehus skal være best rustet til å håndtere risiko og trusler når det kommer til helse, danner håndteringen av saken på Ullevål sykehus et bilde som bekymrer.

Konsekvensen kan være svekket tillit til det konkrete sykehuset, men det kan også påvirke tilliten til sykehus generelt. Pasientombud Anne-Lise Kristensen mener Oslo universitetssykehus ikke har forberedt seg godt nok på coronasmitte i Norge: «Denne saken kan indikere at de ikke var tilstrekkelig forberedt» sier hun til VG.

Behov for forbedring

Slik jeg ser det, har denne saken også en positiv side – selv om det kan høres rart ut. Hendelsen avslører klare sikkerhetssvakheter på Ullevål sykehus og viser behovet for forbedring. Hendelsen kan også gi en positiv smitteeffekt i den forstand at andre sykehus kan bli mer sikkerhetsbevisste og kanskje foreta en vurdering av sitt sikkerhetsnivå. For samfunnet vil også i fremtiden møte trusler som coronavirus, og kanskje andre og mye mer alvorlige virustyper.

I et sikkerhetsperspektiv kan det som har skjedd på Ullevål betegnes som en velkjent fallgruve knyttet til denne type risiko, og det er et relativt vanlig scenario man kanskje ville benyttet når man trener på håndtering av smitterisiko. Det er selvsagt lett å være etterpåklok, men i et sikkerhetsperspektiv er etterpåklokskap et dårlig utgangspunkt.

Håper på bedre lokal sikkerhet

Sikkerhetsloven setter klare og konkrete krav som skal følges. Å utøve sikkerhetsledelse er en lederoppgave på lik linje med alle andre lederoppgaver, og dette gjelder også for et sykehus. Det er ledelsen som skal sørge for at sikkerheten fungerer i praksis i alle ledd nedover i organisasjonen, slik at både pasienter og ansatte blir ivaretatt. Sikkerhet og beredskap er ingen engangsoppgave, og det krever et bevisst og systematisk forebyggende arbeid. Ikke minst krever det øvelser og trening.

Vi er heldige å ha Ringerike sykehus i vårt nærområde. Jeg håper at sikkerhetsrutinene der er på et annet nivå enn det vi har sett i Ullevål-saken, og at saken kan brukes som et godt eksempel på det motsatte av god sikkerhetsledelse.

Artikkeltags