Gå til sidens hovedinnhold

Audun Bakkerud: Tuller'u med utvikling?

Artikkelen er over 4 år gammel

– Ringerike Utvikling vil kunne sikre en tverrkommunal utviklingsarena, og bør videreutvikles snarere enn vingestekkes, skriver Audun Bakkerud i dette leserinnlegget.

Leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er mange perspektiver som utfordrer Ringeriksregionen for tida. I denne sammenhengen er det også presserende å se hvilke intensjoner som bør få utfolde seg, og hvilke aktører som har og skal ha innflytelse: enten det er som inspirasjonskilder og tilretteleggere, som innovatører og pådrivere, eller som politiske beslutningstakere, institusjonelle ansvarshavere og entusiastiske utbyggere.

Tidsopplevelsen kan i denne situasjonen bli en mulig utfordring. Det er fristende å tenke nøye gjennom det meste – og langt på vei påkrevet å gjøre det. Men det er også fristende å si: nå må vi kjøre på – for på Ringerike tuller vi ikke! Antakelig må begge deler gjøres på en gang.

I fjor var jeg tilstede på et møte med Erling Dokk Holm, om by- og regionsutvikling. Han reflekterte over situasjonen på Ringerike, og sa i klartekst: det er viktig å være «på», og bruke det lille tidsvinduet som åpner seg som følge av storstilte planer for modernisert infrastruktur. Men det er også viktig at dette gjøres innenfor rammer som inspireres av, og inspirer til – et vitalisert samfunn, ønsket og sterkt påvirket av lokalsamfunnets nåværende befolkning, ja kanskje ikke minst lokalsamfunnets yngre generasjoner? Som skal fristes til å ville leve her, og kunne leve her – og skape et samfunn sammen med tilflyttende borgere, med blikket mot Ringerike anno ca 2047?

Audun Bakkerud

Hønefoss

 

Hva ønsker vi?

Hva slags utvikling ønsker vi? Utbygging og tilflytting kan skape muligheter for befolkningens utfoldelse i vid forstand: kulturliv, næringsliv, kunnskaps- og kompetanseplattformer, levekårsutvikling, livskvalitet og velferdsgrunnlag. Hvordan kan vi forberede oss på å skape «det gode samfunn» på Ringerike?

Vi har en situasjon hvor tre kommuner IKKE ble slått sammen til en litt større kommune. Men hvor veldig mange andre faktorer med betydning for regionenes framtid er felles. Det medfører fare for at de forholdsvis små kommunene vi her snakker om (Hole, Jevnaker, ja, selv Ringerike?) i uhensiktsmessig grad havner i en tankemåte som hemmer regionsperspektivet.

Antakelig vil det være bra for alle de tre kommunene at perspektiv «Ringeriksregionen» opprettholdes og forsterkes, og brukes som et prisme for å se hva som bør gjøres? Dette står i fare for å bli skjøvet til side av kommunal egen-interesse og identitetsføleri, av konserverende «fortsette som før»-holdning, men også av en annen dimensjon: Hønefoss’ fokus på byutvikling ses mer og mer isolert. Kreftene bør og kan heller samles i visjonen om en regions-basert balanse: å utfolde et dynamisk, mangfoldig, grønt, levende og attraktivt bymiljø (for kultur, næringsliv, rekreasjon, møtesteder), i et naturlig vekselbruk med omliggende naturperler, og attraktive bosettingsalternativer: fortettet og «grønn» bykjerne, tettstedsutvikling på utvalgte steder (i alle tre kommunene), samt spredt og begrenset boligvekst i åpne kulturlandskap og i naturområder som verken er verneverdige eller dyrkbare.

Det har aldri vært noen grunn til å si annet enn: «med Ringerike tuller'u ikke»! Og med det tenkes Ringerike som landskap og område, ikke som en kommune. Kommunegrensene er historisk sett ferske og potensielt flyttbare. Ringerike er noe annet og mer. Det har det vært siden vikingtid og tidlig middelalder, og slik vil det være når ny infrastruktur setter rammer for regionens utvikling de kommende tiårene, fram mot neste århundreskifte.

Det er en unik mulighet for å bevare et fantastisk landskap, sette rammer for utbygging som kanskje kan unngå en uheldig kopi av Romerike, og samtidig skape felles rammer for befolkningsutvikling, næringslivsvekst via lokale naturressurser, myk turisme, kunnskaps- og kompetanseutvikling, samt fortsatt videreutvikling av et blomstrende, mangfoldig kulturliv – selv i en situasjon der Oslo er konkurransemessig truende nær.

Forsterket nærhet

Å vri den forsterkede nærheten til Oslo etter infrastruktur-endringene (veiutbygging, jernbane etc) fra «Scenario sovende suburbal region med lekkasje TIL Oslo» til «Scenario regionalt kraftsentrum med tilstrømning og besøk FRA Oslo» - kan det være noe som trigger et regionalt samarbeid?

Og som kanskje igjen kan trigge det slagordet som oppsto og ble brukt høsten 2016: «Med Ringerike tuller'u ikke!».

Den gangen var det en spontan aksjon som ble satt i gang, for å redde truede deler av det videregående skoletilbudet i regionen, og som på få dager frambrakte en fantastisk vilje og evne til å skape allianser lokalt, med overveldende respons fra foreldre, kulturliv, idrettsmiljø, næringsliv, organisasjonsliv og politiske miljøer – som slo ring om skolen.

Alle oppfattet i den saken at regionen var en region på tvers av kommunegrenser – fordi videregående skole er et tilbud som dekkes regionalt og ikke kommunalt.

Av lokale aktører som i den sammenhengen viste størst evne (sammen med Hønefoss Lyd, og Ringerike Kultursenter) til lynraskt å komme på banen, var representanter for Ringerike Utvikling – som umiddelbart oppfattet at saken var viktig for regionens framtid, og viste stor evne til å støtte opp og tilrettelegge for lokal entusiasme.

I lys av disse perspektivene framstår Ringerike Utvikling som en potensielt konstruktiv aktør i årene som kommer. Ringerike Utvikling representerer nettopp det regions-baserte perspektivet vi trenger. Skal det være som tilrettelegger og politiske foras forlengede arm? Ideskaper og inspirator, kommunikasjonsarena og tankesmie?

LES OGSÅ: Politikerne vil fortsatt kutte i støtten til Ringerike utvikling

Næringslivsutvikler, kulturtrigger eller utadvendt omdømmebygger? Eller rett og slett være et ankerfeste for regional felleskultur i tenkning og holdning – i kommunikasjon opp mot andre aktører? Å være en katalysator for å få flere entusiaster utenfra (investorer, utbyggere etc) – med på eventyret «Ringeriksregionen 2047».

Alt dette kan diskuteres. Men Ringerike Utvikling er en aktør som kan forankre regionstenkning og samhandling.

De tre eierne (kommunene) kan gjøre RU akkurat så handlekraftig som de finner ønskelig: og det er ikke sikkert RU skal skape arbeidsplasser, men snarere trigge prosesser hvor andre aktører oppdager nye muligheter, og setter i gang! RU vil kunne sikre en tverrkommunal utviklingsarena, og bør videreutvikles snarere enn vingestekkes.

Hva må gjøres?

Politisk behandling av rammebetingelser og ønsket utvikling må forseres (betyr ikke hastverksarbeid, men å gi det høy prioritet, med konkrete krav til prosess og resultater!)

Byplan Hønefoss må på plass (uten at byutvikling fortrenger regions-samarbeid)

Plan for by og land, hand i hand – i en ny tid

I neste fase bør regionsutviklingen utvikle en naturlig balanse mellom lokale aktører og eksterne bidragsytere, og lokale prosesser må være gjennomsiktige

Forsterkede initiativer til lokal idemyldring og inspirerende eksterne impulser

Målrettet og visjonær prosess med bred deltakelse

Politiske vedtak om mål og rammer?

Ringerike Utvikling kan gis i oppgave å tilrettelegge for dette innenfor en tidsplan?

For til slutt vil det vise seg: «Med Ringerike tuller'u ikke!»

LES OGSÅ: – Hastverksarbeid med byplanen kan ødelegge Hønefoss

Kommentarer til denne saken