Bjørn Harald Blaker: Tror Ringerike de kan bli best alene?

GREP: Runar Johansen (H), Kirsten Orebråten (Ap) og Dag E. Henaug (H) vil at Ringerike kommune skal ta større grep om utviklingen. Det innebærer kutt til Ringerike utvikling og regionalt plankontor. Foto: Espen Ødegård

GREP: Runar Johansen (H), Kirsten Orebråten (Ap) og Dag E. Henaug (H) vil at Ringerike kommune skal ta større grep om utviklingen. Det innebærer kutt til Ringerike utvikling og regionalt plankontor. Foto: Espen Ødegård

Artikkelen er over 2 år gammel

Ringerike kommune har åpenbart mistet troen på regionalt samarbeid. Nå vil de være best alene.

DEL

Kommentar: Vekst Denne uken kom nyheten om at flertallspartiene i Ringerike, Ap, H, V og KrF, vil mer enn halvere bidraget til Ringerike Utvikling, samtidig som det foreslås å trekke seg helt ut av det nye regionale plankontoret, der også fylkeskommunen er med. Det er en strategisk snuoperasjon som reduserer innsatsen i regionale samarbeidsorganer.

Spørsmålet er: Hvorfor?

Tidligere i år var Ringeriksregionen i svenske Luleå for å lære av en region som virkelig har fått fart i næringsutviklingsarbeidet. Der så blant andre representanter fra politisk og administrativ side i Ringerike at samarbeid og store spleiselag var det Luleå hadde lyktes med. Slik blir Luleå kommunes isolerte innsats på 15 millioner kroner årlig til nesten det tidoble i totale årlige investeringer i næringsutvikling i regionen. Hva skiller Luleå og Ringeriksregionen så dramatisk at oppskriftene på suksess skal være så forskjellige? Hvorfor vil de redusere både samarbeid og spleiselag?

Bjørn Harald Blaker

Redaktør og daglig leder i Ringerikes Blad.

En ting som er forskjellig i Luleå og Ringeriksregionen er framdriftshastighet. Å etablere regionens felles plankontor har eksempelvis vist seg å ta svært lang tid. Hvorfor det er slik kan være utfordrende å forstå. Det samme må sies om hvorfor Ringerike mener de har bedre forutsetninger for å lykkes alene enn sammen. Men, kanskje var ikke et felles plankontor så lurt. Kanskje er kost/nytte-vurderinger ganske forskjellige i de tre kommunene. Kanskje er det viktigere å regne hjem ressursene hver enkelt kommune putter inn enn å løse den store oppgaven?

I Luleå tok det private næringslivet rollen som motor i næringsutviklingsarbeidet. I Ringeriksregionen har ikke det private næringslivet tatt et tilsvarende initiativ. I stedet er det kommunene som har tatt rattet. De har bygget mer ned enn opp.

Ringerike Utvikling skulle være et organ hvor private og kommunale krefter ble samlet til felles innsats og utvikling. Det mente etter hvert kommunene ikke var heldig, så de overtok styringen selv. Selskapet ble tømt for private eiere, før kommunene nå kan se ut for å trekke seg ut selv også. Samarbeidsarenaene ser ut for å være redusert til ad hoc. Skal private og kommunale aktører bare møtes over skranken, etter å ha trukket kølapp?

Det er vanskelig å forstå hvordan flertallspartiene i Ringerike kommune tenker nå. Det er vanskelig å se den tydelige næringspolitikken, og det er vanskelig å se hva som gjør at Ringerike kommune gjennom denne strategiendringen og omorganiseringen skal lykkes.

Når det er sagt: Det er både lov og smart å endre måter å gjøre ting på, dersom dagens framgangsmåte ikke virker tilfredsstillende. Samtidig skal man være meget bevisst på at omorganiseringer både tar tid, oppmerksomhet og energi. Omorganiseringen vil i en periode få konsekvenser for framdriften i arbeidet som defineres som så avgjørende, nemlig rask og riktig framdrift for regionens arbeid med både byplan og Ringeriksbanen.

Kanskje har politikerne i Ringerike kommune en god plan, en plan de foreløpig ikke har vist fram. Kanskje vet de nå akkurat hvordan de skal rigge seg for å realisere de klare utviklingsambisjonene de har. Samarbeid og spleiselag er tydeligvis ikke strategien nå. Spørsmålet som da er enda viktigere enn hvor de få millionene plasseres i organisasjonskartet, er om Ringerike har tenkt å gire om arbeidet, eller om de bare «ominnreder kontoret» slik at de kan jobbe mer alene.

I dagens jobbmarked er det tøff kamp om de beste hodene og hendene. Og, det er to ting som får de beste til å gå andre steder: Arbeidsgivers mangel på tydelige ambisjoner, og uklare rammevilkår.

Hvis politikerne i Ringerike vil det beste for framtiden, og de beste hodene til å jobbe med det, bør de tenke seg om minst to ganger før de skifter strategi, endrer rammevilkår eller er utydelige. Det er særlig viktig når råd de har fått, eksempelvis fra Luleå, peker i retning av noe annet, nemlig samarbeid, ikke isolasjon.

Flere har etterlyst politikere som tør ta modige valg for framtiden. Flertallspartienes forslag i denne saken ser foreløpig mer ut som vingling enn som et tydelige og modig grep for å styrke Ringerikes nye strategiske plan for næringspolitikk, by- og regionalutvikling.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken