Hva skal vi framsnakke i Hønefoss? | Ole Gunnar Øhren

VIL FRAMSNAKKE: Her fra folkemøtet, med Tom Bentzens (til venstre) utspørring av Kirsten Orebråten (Ap) og Dag Henaug (H).

VIL FRAMSNAKKE: Her fra folkemøtet, med Tom Bentzens (til venstre) utspørring av Kirsten Orebråten (Ap) og Dag Henaug (H). Foto:

Av

– Hva er det som skal framsnakkes, som skal trekke folk og næring til byen? spør Ole-Gunnar Øhren.

DEL

MeningerTorsdag 14. mars overvar jeg ordførerduellen på Gledeshuset. Byutvikling ble nok en gang tema. Aps ordførerkandidat, Kirsten Orebråten, sa følgende: «Vi må framsnakke Hønefoss».

Hvis dette betyr å ikke snakke negativt, så bra. Hvis meningen er å drive propaganda for byen, blir det spørsmål om innholdet i framsnakkinga.

Er det muligheten til å investere i ny leilighet i sentrum? Er det jomfruelige Petersøya? Fossen, eller? Mange leserinnlegg om byutvikling i lokalavisa etterlyser sjel og historie i forbindelse med områdeplan for Hønefoss som nå skal vedtas. Kanskje det ligger noe i sammenhenger, identitet, røtter?

For en som er vokst opp i Norderhovsgaten og tjente lommepenger ved å samle tomflasker, lett å finne, ikke for ingenting at fyllearresten ligger i sentrum, da får du et nært forhold og god kjennskap til byen.

I gata bodde politimannen Store-Knut på to meter som kunne ta en fange under hver arm. Området St. Olavs gate, Norderhovsgaten, Kong Rings gate, Stangs gate, Holmboes gate hadde bakerier, pølsemakerier, kafeer, urmaker, bilverksted, sykkelverksted, rørleggere, kolonial, meieriutsalg, klesbutikker, trekkspillfabrikk, garveri, apotek, blomsterhandel, kaffespesialist i tillegg til boliger for å nevne noe. Dette kan ikke lenger framsnakkes.

Hjelpefengselet og Ringerikes Blad kan fortsatt det. De gamle husene i området kunne fortelle historier. I Norderhovsgaten 5, der jeg vokste opp, og som min morfar kjøpte i 1916, var det fra 1960–1980 tallet utleie til buntmaker og frisørsalong i tillegg til leiligheter. Før dette ble gården leid ut til pensjonat med Spiseforretning. En liten historie: Kari Koppervik var tante til Arne Koppervik.

Hun var nær slektning av min mormor, Ågot Øhren. Jeg var mange ganger i Haugsbygd der Kari eide et hus ved Øvre Berg Gård ovenfor Klækken Hotell, gården min mormor kom fra. Arne Koppervik besøkte Norderhovsgaten en gang, og skal ha nevnt da han så pensjonatet, at han interesserte seg for hotellvirksomhet. Han ble godt gift, kjøpte og drev hotell i Hamburg. Senere kjøpte han Lillehammer Hotel, der familien Koppervik fortsatt er involvert og engasjert.

Øhren Ole-Gunnar

I dag er mye av nevnte areal i byen bebygget av Kuben. Kuben kan på sin måte framsnakkes. Senteret har stor funksjonell betydning for byliv, aktivitet og næring. Hjelpefengselet som Sparebankstiftelsen profesjonelt tar vare på, kan framsnakkes.

Men hva med det lille som ellers er igjen i nærområdet og kan fortelle historier? Hus i Blomsgate som Brørby familien eier, er opprinnelig bolighus, men det sitter noe i veggene der.

Hva med Gomnæsgården, bondehandelsgården, den største gjenværende tregård i Hønefoss, byen tuftet på tømmerstokken, treforedling, primærnæringer og handel? Jeg vet at bevaring ikke er lønnsomt for utbyggere, eiendomsretten er grunnlovsfestet, mye restaurering må til, men hva skal vi framsnakke? Flere leiligheter?

Rundt torget på nordsiden er det gammel historie. Framsnakkes kan Riddergården, Glatved, Hønefoss skole, men dette miljøet er også utfordret. Jeg jobbet i skoleferier på 1960-tallet i forretningen Radio-Sport som lå midt på Nordre torg. At husene på Blyberghaugen, like ved, nå nærmest fredes, er noe underlig sett i en større by-sammenheng.

Tilreisende, turister eller besøkende, vil de ta turen opp dit? Virksomhet fra Kulturhuset, Gledeshuset, Gamle Fengselet, Hønefoss nye kirke blir og må bli framsnakket.

Den omfattende bankvirksomheten, finansiell virksomhet, regnskapsforetak og firma innen økonomi i Hønefoss, burde kunne danne grobunn for nyskapinger som kan framsnakkes. Ellers tror jeg at teknologiutviklingen på Eggemoen vil fortsette, da har vi noe å være stolte av, nesten på høyde med Kongsberg, selv om vi ikke er i Hønefoss sentrum.

Byen må fortsatt være handelsbyen med stor H. Ikke alle småbyer hadde egen handelsskole allerede på 1930-tallet som har rekruttert elever fra store deler av østlandsområdet.

Hva er det som skal framsnakkes, som skal trekke folk og næring til byen? Ikke enkelt. Noe som er sikkert, en bys identitet er skapt og skapes av menneskene som har levd og lever der, enten det er i nord eller sør.

Det blir spennende å følge ordførerduellen videre fram mot valget, de som skal lede an i utviklingen av trivelige Hønefoss.

Følg med!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags