Gå til sidens hovedinnhold

Jan Erik Gjerdbakken: Slik ruster gårdeierne seg for utvikling

Artikkelen er over 5 år gammel

Samarbeid og de rette folka er noe av det som skal til, skriver lederen i Ringerike Næringsforening, Jan Erik Gjerdbakken i dette leserinnlegget.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som et av flere rustningstiltak, ble det nylig, i regi av Ringerike Næringsforening, avholdt et møte mellom byens gård- og grunneiere og arkitekt og byplanlegger, Per Butenschøn.

Peter Butenschøn har undervist ved Arkitekthøyskolen i Oslo og ledet Institutt for byutvikling, i tillegg til å ha vært involvert i flere større og mindre by- og tettstedsutviklingsprosjekter.

LES OGSÅ: Nå forener gårdeierne seg

Vi er helt avhengig av å skape et tett og godt samarbeidsklima for å få til en god byutvikling.

Hva er viktigst?

Når han blir utfordret på hva som er det altoverskyggende viktigste for å lykkes med gode utviklingsprosesser, trenger han ingen betenkningstid. Svaret kommer umiddelbart; SAMARBEID.

Uten et tett og godt samarbeid mellom gårdeiere, grunneiere, utbyggere på den ene siden og kommunen på den andre siden, er det hans erfaring, vil det være vanskelig å lykkes.

Med andre ord, både sett fra kommunens side og fra gård- og grunneeirsiden, er vi helt avhengig av å skape et tett og godt samarbeidsklima for å få til en god byutvikling.

Lykkes ikke kommunen, så lykkes ikke byutviklerne, og lykkes ikke byutviklerne, så lykkes ikke kommunen.

LES OGSÅ: Anne Trine Høibakk: Sammen om sentrum

De rette folkene

For øvrig kan Butenschøns budskap i stikkordsform, oppsummeres slik:

  • Byer må evne å tiltrekke seg «de rette folkene» - bedriftene og arbeidsplassene følger etter
  • Vi må innse at vi er i konkurranse med andre byer og være bevisst på hva vi konkurrerer om
  • Byen må gjøres tilgjengelig for alle i form av tilrettelagte P-hus, kollektivtrafikken må komme frem, og alle samfunnsgrupper, aldersgrupper og økonomier må kjenne seg velkommen.
  • Vellykkede byer har evnet å holde på grunnstrukturen ved gode fellesrom, parker, torg og gatestruktur, samtidig som byens særpreg og form er bevart.

Hvor kan vi gå for å hente lærdom og erfaring?

  • Kjøpesentre har mye å lære bort når det dreier seg om byen som handelssentrum.
  • Butikkene og handelen bør i større grad og på samme måte som i kjøpesentre, sees i sammenheng m h til «hvem er ønskede leietakere, etterstrebe en god funksjonsmix og et harmonisert prisbilde».

Samarbeid?

Hva bør et offentlig/- privat samarbeid dreie seg om?

  • Tydelighet på hvem som finansierer hva og hvem som har eierskap til hva?
  • Mest mulig av det som kan og bør være i et bysentrum, kanaliseres til byens sentrum
  • Det må være en styringsvilje til stede og virkemiddelbruken bør være en blanding av «pisk og gulrot»
  • Alle må kunne forholde seg til langsiktighet og forutsigbarhet.

Folkemøter

Avslutningsvis har vi lyst til poengtere hva næringslivet er opptatt av, nemlig et inderlig og sterkt ønske om et godt samarbeid med kommunen.

Legger vi så til den tredje dimensjonen, nemlig folk flest som er opptatt av byens utvikling, og inviterer til å gi utløp for sitt engasjement, for eksempel i folkemøter, mener vi det ligger godt til rette for en positiv byutvikling som mange kan identifisere seg med og føle et visst eierskap til.

Kommentarer til denne saken