Håkon Ohren har et engasjert leserinnlegg i Ringerikes Blad 15.12.17 der han etterlyser mot til å tenke stort, være tydelig, ambisiøs og bærekraftig i sentrumsutviklingen. Jeg er litt i villrede om hva uttalelsen innebærer i praksis.

Fra talerstolen i kommunestyresalen sa Ohren 30.11: « alt kan ikke vernes og tas vare på». Ikke vanskelig å være enig i det.

Men, at bygninger med verneverdi og sentral byhistorie på sørsida generelt må vike for private utbyggeres investeringer og fortjenestemuligheter, er ikke et standpunkt som krever mye mot og muskler.

Ole-Gunnar Øhren

 

Å ordne opp for, eller stå i lyset med de flinke gutta er ikke utfordrende eller vanskelig. Argumentet kulturminner på nordsida og nybygg i sør, er ikke bærekraftig for en helhetlig byutvikling.

Derimot etterlyses mot til å løse framtidens trafikkutfordringer med tanke på regionens vekst, noe som er helt basalt for vår by.

Tenk bare på den evige diskusjonen om Vesttangenten, der både store og små byggeprosjekter har stagnert på grunn av manglende planer og beslutninger, usikkerheten rundt kommunikasjonslinjer i forhold til nye Hønefoss stasjon og broer over elva.

Trafikkløsning

Hva med sykkelbyen og tanker om framtidig parkeringsmuligheter? Det virker dødt rundt KVU for trafikkløsning Hønefoss og eventuell Bypakke Hønefoss. Ordfører Hansen har ved flere anledninger påpekt store finansieringsbehov og helt malurt i begeret ved å påpeke nødvendigheten av bomstasjoner.

Stasjonsbygningen i Hønefoss kan bli revet. Jeg har sett planene for nye Hønefoss stasjon, de er meget flotte og funksjonelle. Her snakker vi om en utbygging som dreier seg om vitale samfunnsinteresser og sentralt knutepunkt for kommunikasjon.

Bygningen er fra 1905 men kan måtte vike for utvikling, helhetlige løsninger og fellesskapets interesser dersom en integrert løsning er uhensiktsmessig/umulig.

Egenart

«Look to Drammen», har vært et gjentakende refreng på møter og i politiske debatter når saken har dreiet seg om utvikling av Hønefoss by. Undertegnede har derimot sagt: «Look to Hønefoss»! Det gjelder å finne egenart, kunne historie, se geografien, utvikle identitet, dette som ramme for ny, moderne bebyggelse og funksjonell utvikling.

Nå sier jeg: «Look to Drammen»! For en del år tilbake var det planer om å rive de to tårnene ved Bragernes Torg. Det ble motstand blant folk og politisk strid. Tårnene ble vernet, drammenserne er i dag enige om at rivning av tårnene ville vært et uerstattelig tap for Drammen og byens identitet.

Videre kan nevnes den sammenhengende trehusbebyggelsen i biedermeierstil i Øvre Storgate. Området er regulert til bevaring, er hensynssone i byplanen og oser av historie.

Harmoni

I fleng kan vi finne byer i inn- og utland der man har funnet fram til god harmoni mellom gammelt og nytt. Utvikling og nyskaping er viktig, og at næringslivet har gode rammebetingelser er et «must».

Men hvis kvartal etter kvartal i byen i klondykestemning reguleres til kubistiske boligblokker og forretninger, kan vi få et svært ensformig og kjedelig bybilde.

Jeg vil berømme Jan Petter Lilja Bye for restaureringen av Norderhovsgaten 14. Fra å være ei nærmest «falleferdig rønne» vis-à-vis Kuben, er huset nå blitt et trivelig og flott innslag i bybildet.

Det virker som Ohren mener at ungdom ikke er opptatt av identitet og estetikk. Det er ikke min erfaring som lektor med flere tiårs arbeid med flott ungdom. Men, røtter er nok noe en blir mer opptatt av med stigende modenhet og alder. Også i Ådal, der Ohren er oppvokst, har man sterke, lokale identitetsfølelser.

Kan bli majestetisk

For siste gang i denne avis vil jeg lede oppmerksomheten mot bondehandelsgården (Skøiengården) fra 1875 i Stangs gate/Norderhovsgaten. Den kan bli majestetisk og flott hvis eternittplatene fjernes, trepanelet behandles og krysspostvinduer monteres. Eventuelt litt sopp og fukt i deler av kjeller er alene ikke noe rivningsargument. Det er tilskuddsordninger til restaureringsarbeid i fylket og fra kulturminnefondet.

Se hvilken forandring som har skjedd med Norderhovsgaten 14, og hva resultatet kan bli hvis en slik kompetanse og kreativitet kunne anvendes på bondehandelsgården. Vi vil kunne skape en oase i byens sentrum i harmoni/kontrast til nye, store bygg med moderne arkitektur.

Håper det ikke satses på enkle, lite utfordrende løsninger i mangel av mot. Det gjelder å tenke helhet og muligheter – også forretningsmessig.

Håper Sindre Lafton kan bidra. Det gjelder å ha hjerte for byen!