Tre grunner til at Solberg må få bygge ut området ved gamle handelsskolen | Ole-Gunnar Øhren

INGEN MELLOMTING: – I et byperspektiv er endringene som vil skje ved etablering av «Nordre park boligsameie» minimale, skriver Ole-Gunnar Øhren. 

INGEN MELLOMTING: – I et byperspektiv er endringene som vil skje ved etablering av «Nordre park boligsameie» minimale, skriver Ole-Gunnar Øhren.  Foto:

Av
DEL

MeningerDet er tre grunner til at Jan Solberg må få bygge ut området

For det første: Undertegnede var i 2014 med på behandling av reguleringsforslag 1 for boligutbygging ved den gamle handelsskolen, Hammerbrogaten/Lagesens gate:

Tre blokker med skråtak i tre etasjer med innredet loftsetasje og rivning av meieri/handelsskolebygget. Det ble politisk motstand mot sanering av bygningen.

LES OGSÅ: Jan Solberg nektes å bygge ut handelsskolen: – Vurderer rettssak

Formannskapet gikk inn for at deler av bygget kunne rives, men fasaden skulle bevares. Jan Solberg trakk da forslaget. I januar 2015 skrev jeg et innlegg i Ringerikes Blad, for jeg var uenig i formannskapets avgjørelse.

Ingen mellomting

Mitt standpunkt var at enten måtte bygningen som har betydning for byens historie, tas vare på, alternativt saneres, ikke noe midt imellom.

Det er nettopp spørsmålet om bevaring av den gamle meieri/handelsskolebygningen som førte til strid i denne byggesaken.

Solberg kom etter en tid med nytt planforslag, der bygningen bevares og rehabiliteres, kombinert med bygging av to blokker med 40 leiligheter bakenfor. Innsigelser fra SVV førte til at også denne planen kom i «arkivet». Innsigelsen er nå trukket, og det er opp til kommunestyret hva løsningen skal bli.

Grenser for uforutsigbarhet

Når utbygger har vist imøtekommenhet og vil rehabilitere bygningen som kan fortelle byhistorie, er jeg av den oppfatning at kommunen også på sin side må vise høy grad av imøtekommenhet.

Det må være grenser for hvor mye uforutsigbarhet og hvor mange innspill man skal møte i sitt arbeid.

For det andre: Blyberghaugen ble i overgangen 1700/1800-tallet bebygd av sagbruksarbeidere. I 1865 skal det ha vært 25 hus i dette området, små tømmerhus. Husene besto av ubehandlet laft med grua midt i huset. Det er lite tilbake av dette historiske fotavtrykket.

Millioner til restaurering

Ringerike Boligstiftelse har bokført millionomkostninger ved restaurering av bygninger på toppen av Hellebakken, men løsningen har lite av opprinnelig, historisk preg.

Husene har fått ny utvendig panel og ligner moderne villaer. Kjell B. Hansens hjem er et visst unntak, men laftehuskvaliteten er ikke intakt. Selve haugen, på venstre side av veien, ble i sin tid fjernet grunnet jernbanen.

Mølleeier Blyberg + Haugen blir Blyberghaugen. Verneverdien i området er ikke spesielt høy da dets opprinnelige preg mye er forsvunnet, noe Stein Roar Eriksen bør få med seg. Et unntak er bebyggelsen langs Hammerbrogaten som danner en flott rekke mot Nordre park, Hønefossen og Hønefoss Bru.

For det tredje: Hønefoss er en by, ikke primært Hønefoss nord eller Hønefoss sør. I Drammen er man ikke opptatt av Strømsø side/Strømsø torg eller Bragernes side/Bragernes torg. Drammen framstår som ett satsingsområde.

Minimale endringer

I et byperspektiv er endringene som vil skje ved etablering av «Nordre bark boligsameie» minimale i forhold til de inngrep i miljø og saneringer av gamle bygg som er politisk akseptert på sørsida.

Samlet sett ønsker jeg Jan Solberg lykke til både med prosjektet på Norsida og prosjektene på Sørsida ved Scandic Hønefoss og Thoresenbygget.

Enig eller uenig? Si det her!

LES OGSÅ: Moskeen har flyttet til nordsida: – Når vi feirer Id er det fullt hus


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags