Adeline Arnesen: Hønefoss i år 2100

Adeline Arnesen mener Hønefoss trenger en en klar identitet og karakter, men at høyhus ikke er svaret. Skisse: Kritt Arkitekter

Adeline Arnesen mener Hønefoss trenger en en klar identitet og karakter, men at høyhus ikke er svaret. Skisse: Kritt Arkitekter

Artikkelen er over 2 år gammel

– Når man har utarbeidet en gjennomtenkt og tydelig byplan må denne respekteres og overholdes – ingen unntak. Så – tåler Hønefoss høyhus? Nei, skriver arkitektstudent Adeline Arnesen i dette innlegget.

DEL

LeserinnleggHøyhusdebatten ønskes nå velkommen i Hønefoss, og det er veldig bra. Jeg vil med dette innlegget få fram at en slik debatt bør omfatte mer enn kun høyder på hus.

Min bakgrunn er en femårig masterutdannelse i arkitektur fra NTNU, hvor jeg nå holder på med en masteroppgave om bokvalitet og stedsidentitet i Hønefoss.

Lar seg blende

Det er dessverre slik at mange lar seg blende av flotte illustrasjoner sett fra fugleperspektiv. Det man egentlig bør tenke på er hvordan bygget oppleves når man er i byen – på bakkeplan.

På studiet lærer vi at mennesket kun klarer å forholde seg til visse høyder, og bygg over 5 etasjer er det vanskelig for mennesket å relatere seg til.

Samtidig er det vanskelig å forholde seg til bakken når man befinner seg over 5 etasjer. Hvem skal bo i disse høyhusene? Småbarnsfamilien? Ensomme eldre? Nyetablerte på gjennomreise i boligmarkedet?

Det er også vanskelig å få til gode gaterom med menneskelig skala for ikke å snakke om enorme skyggevirkninger dersom byggene rundt blir for høye.

I tillegg til å se på høyder, må man se på hierarkiet i bybildet. Hva skiller seg ut og hvorfor?

I dag er rådhuset og det gamle kraftverket (samt den nye kirken) landemerker i Hønefoss, og er identitetsskapende – de bør være offentlig tilgjengelige (slik som f.eks. elverommet bør være offentlig tilgjengelig for alle).

Planene om å bygge høyhus både ved byporten og på øya (kraftverket) underbygger disse landemerkene – og hvorfor? Hvorfor skal bolig, næring eller hotellvirksomhet undergrave identiteten til byen og tiltrekke seg oppmerksomhet?

Hvorfor skal bolig, næring eller hotellvirksomhet undergrave identiteten til byen og tiltrekke seg oppmerksomhet?

Et annet punkt som bør komme opp i denne debatten er volum på bygg. Forholdet mellom høyder, bredder og takform må harmonere. Også her handler det om stedsidentitet. Bygg som trapper seg oppover eller er skrå hører ikke nødvendigvis hjemme i Hønefoss selv om store kjente arkitektkontor har tegnet dem.

I tillegg til å skille seg ut på at byggene er høyhus, har ingen av forslagene verken materialbruk eller fargebruk som harmonerer med byen. Hvit platekledning eller glass med «pinner» har ingenting med Hønefoss å gjøre.

Dersom man går i byen og løfter blikket ser man at det er spesifikke farger og materialer som karakteriserer nettopp Hønefoss. Dersom man ønsker at Hønefoss skal få en klar identitet må man bygge videre på, og utvikle nettopp disse.

Klar identitet

Det hele faller på politikerne, kommunen og byplankontoret – hva vil dere med Hønefoss? Skal Hønefoss være en attraktiv by for innbyggere og innflyttere må byen ha en klar identitet og karakter.

Langsiktig og helhetlig byplanlegging har aldri vært viktigere, og man må tørre å sette klare premisser for utviklingen med tanke på både høyde, bredde, volum, aktivisering av gaterommet, farge- og materialbruk.

Langsiktig og helhetlig byplanlegging har aldri vært viktigere, og man må tørre å sette klare premisser for utviklingen med tanke på både høyde, bredde, volum, aktivisering av gaterommet, farge- og materialbruk.

Når man har utarbeidet en gjennomtenkt og tydelig byplan må denne respekteres og overholdes – ingen unntak. Så – tåler Hønefoss høyhus? Nei.

LES OGSÅ:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags