Lise Bye Jøntvedt: Banker og eiendomsmeglere rundt Søndre torg trekker den siste saften ut av sentrum

– En vellykket by er en by der gatene er planlagt for mennesker og menneskelig aktivitet, mer enn for bilkjøring og parkering, skriver Lise Bye Jøntvedt i dette leserinnlegget.

– En vellykket by er en by der gatene er planlagt for mennesker og menneskelig aktivitet, mer enn for bilkjøring og parkering, skriver Lise Bye Jøntvedt i dette leserinnlegget. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

– Vi kan ikke forvente yrende folkeliv i sentrum hvis vi fortsetter å kanalisere befolkningsveksten ut av byområdet, skriver Lise Bye Jøntvedt i dette leserinnlegget.

DEL

LeserinnleggHva er en vellykket by? En vellykket by er en by der gatene er planlagt for mennesker og menneskelig aktivitet, mer enn for bilkjøring og parkering. En by der mennesker møtes i trivelige byrom, der folk bor og arbeider og handelen blomstrer.

Slik Hønefoss framstår i dag kan byen neppe kalles vellykket. Det positive er imidlertid at Hønefoss står ved et veiskille og vi kan sette i gang jobben med å planlegge en attraktiv og vellykket by.

LES OGSÅ: – Vi trenger en levende by – steng bybrua for biltrafikk 

Livet mellom husene

I 1971 kom Jan Gehl med boka «Livet mellom husene». Boken handler om bylivet og uterommene – møteplassene for mennesker. Det er ikke tilfeldig at noen byer har en magisk tiltrekningskraft, mens i andre byer oppholder du deg kortest mulig.

Lise Bye Jøntvedt

Kommunestyrerepresentant for Høyre

Hønefoss

Det er et samspill mellom det sosiale livet i byen og kvaliteter ved den fysiske utformingen av uterommene. Hvilke kvaliteter har de godt besøkte uterommene i Hønefoss by?

Hva har skjedd med Søndre torg etter at lekestativet kom på plass, eller Glatved brygge? Det er skapt møteplasser som tiltrekker seg mennesker.

Bilbyen

Hønefoss har ikke manglet gode planer og målsettinger. Likevel er vi blitt en bilby der sentrum først og fremst karakteriseres av bilkø. Det skjedde da vi sluttet å bygge boliger i sentrum, men lot nybyggingen skje i Haugsbygd og andre områder utenfor sentrum. Vi bygde ut områder som gjorde at praktisk talt alle måtte bruke bil til alt. Stillestående bilkø gjennom sentrum vil neppe appellere til de menneskene vi ønsker skal komme til oss.

En attraktiv by

Det er noe som heter flyttemotiv. Tidligere var det mange som flyttet på grunn av jobb. I dag flytter vi av helt andre grunner. Nye Hønefoss videregående skole er et slikt prosjekt. Den nye skolen er det største som har skjedd på prosjektsiden de siste fem årene, nå står Ringerike vgs for tur.

Det er tilført en ny kvalitet til byen. Utviklingen av Øya, med ny og spennende arkitektur fra Snøhetta, vil være et prosjekt som bringer med seg en kvalitet til byen. For ikke å glemme E16 og Ringeriksbanen, og nye Hønefoss kirke, som er blitt et praktbygg.

Hønefoss har alle muligheter til å bli en by med særpreg og identitet og et omdømme som får folk til å ønske å flytte hit. Jeg har også stor tro på at kommunens nyetablerte strategi- og næringsavdeling vil bety at vi får tilflytting, også fordi det finnes attraktive arbeidsplasser i Hønefoss.

Har mistet attraktivitet

Det er lett å peke på årsaker til at Hønefoss sentrum har mistet attraktivitet. Publikumsmagneter som pol og apotek finnes nå på Jevnaker, og Vik kommer. Store, velassorterte matforretninger finnes i alle kommunens tettsteder. Det er i praksis åpnet for detaljhandel på Hvervenmoen.

LES OGSÅ: Ett steg nærmere matbutikk på Hvervenkastet

Men i Hønefoss ligger fremdeles banker og eiendomsmeglere rundt Søndre torg og trekker den siste saften ut av sentrum. Det siste sentrum trenger er bedrifter som slukker lyset kl. 16.

Dessuten jafser netthandel i seg av markedet. Det er litt vanskeligere å peke på hva som skal gi sentrum attraktivitet. Jeg mener vi må se på hva som virker i andre byer, som Fredrikstad som i sommer ble kåret som landets mest attraktive by. Det er Ringerike Næringsforening (RNF) i ferd med å gjøre, og det blir spennende å se hva det kan resultere i hos oss.

Byens mange muligheter

Flere har pekt på viktigheten av å bygge på Hønefoss identitet. Det er jeg enig i. Hønefoss har en gullgruve av historie. Vi er grunnlagt på tømmer, sagindustri og papirproduksjon. Kan det gi grunnlag for en festival med tømmerfløting i elva? Vi er industribyen med dampskipsbygging og karosseriproduksjon. Kan vi gjøre mer ut av elva og Glatved brygge med en byferge?

Vi er jernbanebyen. Kan vi gjøre mer ut av jernbanemuseet og kjøring med veterantog? Hønefoss Bryggeri gjorde oss til bryggeribyen. Kan vi bli Norges svar på ølfestivalen i München? Vi er allerede revybyen, og byen med en rockefestival. Vi har en lokal storørretstamme, og kreps i Sperillen og Steinsfjorden. Krepsefestival kanskje? Vi har alle de lokale matprodusentene under paraplyen Ringeriksmat. Hva med en mathall? Riddergården skal restaureres med tanke på økt bruk. Kanskje kan uthusene og hagen i sommersesongen brukes til en minidyrehage med høner, grisunger, lam og kalver, alt sånt som virker som en magnet på små og store.

Høyere, tettere, grønnere

Når så mange byer i dag er tappet for liv og handel, og roper på revitalisering av de gamle sentrumsområdene, etterlyser de i praksis flere mennesker som bor i og jobber i sentrum, handler der og bruker byrommene også på kveldstid. Hvis vi ønsker at Hønefoss fortsatt skal være handelsbyen Hønefoss må vi bygge tettere og høyere.

Men vi må også bygge grønnere, altså legge avgjørende vekt på det jeg nevnte innledningsvis, om møteplasser og trivelige byrom der folk faktisk har lyst til å møtes og oppholde seg. Vi kan ikke forvente yrende folkeliv i sentrum hvis vi fortsetter å kanalisere befolkningsveksten ut av byområdet.

Derfor må vi bygge høyere, tettere men ikke minst grønnere for å skape de byrommene der det er hyggelig å være. Og da vil også handelen blomstre.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags