Jan Solgård: Sideblikk på framtiden

Yrende folkeliv på Søndre torg under Ringeriksdagen.

Yrende folkeliv på Søndre torg under Ringeriksdagen. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Pensjonert arkitekt Jan Solgård gjør seg flere tanker om byutviklingen i dette leserinnlegget.

DEL

LeserinnleggHønefoss er en småby, en av de få på Østlandet som har beholdt sitt småbypreg og ikke har byttet det ut med mer moderne, pregløse miljøer som enkelte andre steder har gjort. Noen steder har sågar skiftet identitet som for eksempel Ski, Asker og Lillestrøm for å nevne noen.

Nesten hver uke preges avisa vår med prangende, nye prosjekter med bygninger på 10, 15, ja endog 23 etasjer har vært foreslått.

LES MER: Planlegger høyhus ved Byporten

Det er liksom ikke Hønefoss – men vi tåler godt moderne bygninger, og vi tåler godt noe høyere bygg enn i dag. Jeg mener byen er tjent med en moderat utbygging i det sentrale området mellom broene, for eksempel fire etasjer mot gate, med tilbaketrukket 5. og 6. etasje. Kanskje til og med åtte etasjer inne i kvartalene hvor de blir mindre synlige. Viktig er tilpasning til det eksisterende. Dessuten er det viktig å beholde kvartalsstrukturene.

LES OGSÅ: Jan Solberg vil bygge toppleiligheter i Thoresengården 

Jan Solgård

Pensjonert arkitekt og byplanlegger med mastergrad i urbanisme.

Men, nå er det på tide at politikerne tar høydedebatten. Hvor høyt skal man kunne bygge i Hønefoss slik at utbyggerne vet hvor mange etasjer de kan forvente å få godkjent.

Jo mer planleggingen baserer seg på private interesser med penger i lomma, jo mer stenger man ute andre aktører som mangler ressurser. Det offentlige må i større grad sette rammene i planleggingen, enten den er offentlig eller privat, og ikke overlate det til private utbyggere.

Hvordan skal Hønefoss se ut, og hvem sikrer det kvalitative ansvaret for morgendagens byutvikling?

Og ikke minst, det offentlige må ta større ansvar for de konsekvenser som valgene avstedkommer.

LES OGSÅ DETTE INNLEGGET: Jan Solgård: Vedta byggestopp og lag byplan

Tettere betyr ikke høyere

Stort sett er dagens arealplanleggere opptatt av å lage en fasit for hvordan framtiden skal bli, og så få den gjennomført. En annen måte å tenke på er å legge til rette for ulike utviklingsretninger, og ikke fastlegge framtiden, men søke å unngå uønsket utvikling slik at man kan korrigere utviklingsretningen om nødvendig. For tiden snakkes det ofte om fortetting, om bærekraft i byutviklingen og om effektiv arealutnyttelse for å redusere behovet for ny infrastruktur. For å ta punktene hver for seg.

Å bygge tettere betyr ikke nødvendigvis å bygge høyere, men at man bør utnytte de arealene som ligger innenfor byens bebygde areal bedre, for de er mange og de tåler utbygging. Det å utnytte den eksisterende bystrukturen helt ut er et alternativ til å bygge høyt, dessuten vil det være mer miljømessig riktig. En slik fortetting vil også minimere utbygging av ny infrastruktur. Det betyr at nye boligområdet utenfor byen ikke bør planlegges før bystrukturen er utfylt. Nye boligområder skaper behov for nye gater/veier mer transport og er ikke i tråd med en miljøriktig framtid.

Drabantbyer

I dag har byen to drabantbyer: Heradsbygda og Haugsbygd hvor bebyggelsen i hovedsak er eneboliger og noe tettere bebyggelse.

Mange av eierne er nå blitt eldre og ønsker å flytte nært til sentrum, helst med leilighet sentralt, med forretning i 1. etasje og bil i parkeringskjelleren. Dette er i det siste blitt mulig gjennom utbygging i sentrum. Men leilighetene i sentrum er så dyre at bare de med en enebolig å selge, har råd til sentral bolig. At dette har skjedd i stor grad ser vi på at gjennomsnittsalderen på beboere i sentrum har økt. På den andre siden er det da blitt ledig eneboliger utenfor bykjernen, og som er ettertraktet av barnefamilier. På den måten blir det en grei sirkulering av boligmassen. Men det blir ubalanse dersom det bare blir boende eldre i sentrum.

Som jeg har nevnt tidligere: Hvis byen bare er for de rike, blir byen fattig. Det er bra for alle å bo sammen med noen som er litt ulike seg selv.

De unge er taperne

De som er tapere i dagens boligmarked er de som er unge, uten bemidlede foreldre. De faller utenfor sammen med andre aleneboende; eldre, enslige mødre/fedre og selvvalgte alenestående. I dag utgjør denne gruppen rundt 41 prosent av menneskene i dagens samfunn. Disse synes å ha lite å hente i dagens boligmarked. Disse gruppene bør også kunne bo sentralt, fordi de blant annet skaper liv i byen.

Derfor må det bygges enklere, mindre og billigere boliger for disse gruppene, som en motvekt mot de dyre leilighetene som bygges sentralt i dag. Her bør kommunen kunne animere til mer sosial boligbygging gjennom boligbyggelag og/eller andre, samt å finne egnede, sentrale tomter.

LES OGSÅ DETTE INNLEGGET: Jan Solgård: Visjoner og mål for byutviklingen skal fastlegges av politikerne, ikke av utbyggerne

– Kom dere ut

Hittil har jeg bare snakket om kommunen og utbyggerne, men det finns en tredje part i dette spillet; nemlig allmennheten.

Du og jeg og alle andre er også meningsberettiget. Vi vil gjerne bli informert og samtidig bli en del av spillet om byen.

Hittil har kommunens planleggere holdt kortene tett til brystet, men de må vel ha gjort seg noen tanket som de vil diskutere med innbyggerne. Vi burde vært inne i bildet allerede i begynnelsen sammen med de første skissene. Oppfordringen går derfor til plankontoret – kom ut og vis hva dere har, hold folkemøter, diskusjonsmøter og så videre.

Nå synes byens politikere at det går smått og har på en måte koblet planleggingen sammen med neste kommunestyrevalg! Det betyr at innbyggernes informasjon og påvirkning blir minimal da tiden blir knapp. Behovet for medvirkning er stort både for å kunne motvirke konflikter tidlig, ta tak i interessemotsetninger og kunne være resultatorienterte. Allmennheten synes nå å få redusert denne rettigheten loven gir rom for.

Byens egne premisser

I dagens situasjon er kommunikasjonen mellom kommunen og utbyggerne stort sett knyttet til utnyttelse, høyder og økonomi, og i langt mindre grad om kvaliteter, materialer, trivsel og miljø. Jeg ønsker at det skal legges større vekt på stedsbygging, utvikling av byrom, tilrettelegging for byliv og å bygge videre på byens identitet.

Identitet er et vanskelig ord, men det skapes av en rekke forhold blant annet knyttet til stedskvaliteter som byform, arkitektur og byrom, til byens næringsstruktur og til byens uteliv, kulturliv og rekreasjon.

Til sammen gir dette byens ry/rykte alt ettersom om den oppfattes positivt eller negativt. Hvordan vil vi/skal vi utvikle Hønefoss på byens egne premisser, slik at vi som bor her skal føle oss både glade og stolte over byen vår.

Dette er noen tanker fra en som ikke bare har «hjerte for byen», men også kjærlighet til den.

LES OGSÅ DETTE INNLEGGET: Jan Solgård: – Bevar byens særpreg

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags