Jan Solgård: Menneskene er det aller viktigste for byen

Midtsommer i Hønefoss og fullt på torget.

Midtsommer i Hønefoss og fullt på torget. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Det viktigste i en by er menneskene som bor der. Ingen mennesker – ingen by. Da er bygningene bare et tomt skall.

DEL

LeserinnleggDette er det første innlegget i en serie om byutvikling, forfattet av Jan Solgård.

Men byen blir mer levende når flere går, sykler og oppholder seg i byens rom. Det gjør også byen tryggere. Vi må få tilbake den menneskelige dimensjonen i utvikling av byen vår, og vi må bruke den. I avisa den siste tiden, har vi sett at mange har ønsket seg et mangfoldig byliv og et sosialt møtested.

Allerede de gamle nordmenn hadde forståelse for dette. I Håvamål heter det «madr ERU madrs gaman» – eller fritt oversatt til dagens språk: mennesker er menneskers største glede. Altså jo flere mennesker som bruker byens sentrale områder, desto rikere byliv.

Jan Solgård

Pensjonert arkitekt og byplanlegger med mastergrad i urbanisme.

Menneskene må lære å bruke byen sin mer

Mange bruker byen bare noen timer på lørdag med kafébesøk og korte innkjøp. Det er selvfølgelig for kort tid til at det etableres et mangfoldig byliv. Disse må bare animeres til å bruke byen mer – og ikke bare på lørdag. Det samme gjelder eldre mennesker som selger sine boliger utenfor byen, for så å flytte til sentral leilighet i sentrum med kort vei til butikk og andre bytilbud, og med parkering i kjelleren.

Men disse bruker heller ikke byen i særlig grad. Også disse må animeres til økt bruk av byens og dens tilbud, også på kveldstid. Denne prosessen hvor folk selger sine eneboliger for å flytte i mindre og lettstelte boliger, har gitt muligheter for et boligmarked med priser fra fem til elleve millioner kroner pr. leilighet i Hønefoss. Dyre leiligheter til veletablerte kjøpere.

– Hvem er egentlig byplansjef i Hønefoss?

De endringskreftene som påvirker byutviklingen er delvis markedsbestemte, dels teknologi­bestemte og dels knyttet til utøvelse av politikk. Ytre påvirkning er digitalisering, globalisering, deregulering og økt mobilitet. Frem til 1980-årene styrte det offentlige omgivelses­endringene som en integrert del av planøkonomien og dens institusjoner. I dag er dette et forlatt tema. De tradisjonelle systemene strekker ikke lengre til og man leter etter nye roller for det offentlige i byplanleggingen. I dag virker det nesten som det er det private næringsliv som driver planleggingen, og dermed er pådriver i byens transformasjon.

Noen ganger når jeg leser i Ringerikes Blad tror jeg nesten at det er Haakon Tronrud som er byplansjef i Hønefoss, der han står og forteller hvordan byen skal bygges ut og hvordan det skal bli seende ut. Ikke noe vondt sagt om Tronrud, han er en meget dyktig entreprenør. Men han og de andre entreprenørene ser bare sine egne prosjekter som en del av bylandskapet. De ser ikke helheten og de tar ikke med at ethvert bygg genererer trafikk.

Kapitalsterke utbyggere og utbyggingskåte politikere

Så lenge man ikke har politisk styring med en ønsket helhetlig utvikling, vil disse prosjektene bare være punkter i et bylandskap. Det offentliges rolle reduseres til å få ferdselsårene til å henge sammen mellom alle prosjektene. Kapitalsterke utbyggere og utbyggingskåte politikere er en dårlig kombinasjon.

I alle fall fører dagens mønster til at man utvikler et klasseskille i boligmarkedet. De som er tapere i dagens boligmarked er de som er unge, uten bemidlede foreldre. De faller utenfor sammen med andre aleneboende; eldre, enslige mødre/fedre og selvvalgte alenestående. I dag utgjør denne gruppen rundt 41 % av menneskene i dagens samfunn. Disse synes å ha lite å hente i dagens boligmarked.

Derfor må det bygges enklere, mindre og billigere boliger for disse gruppene, som en motvekt mot de dyre leilighetene som bygges sentralt i dag. Her bør kommunen kunne animere til mer sosial boligbygging gjennom boligbyggelag og/eller andre, samt å finne egnede, sentrale tomter.

Kommunen må bidra til et mer balansert boligmarked enn dagens.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags