Mitt forslag til regulering og utbygging av dette området på Nordsida har ført til stort engasjement både for og imot planene. Det har jeg ingenting i mot!
Jeg har forholdt meg til offentlige organers behandling av saken, men jeg håper selvsagt at endelige vedtak skal gi mulighet for riving av saneringsmoden bebyggelse for å gi plass til moderne miljøvennlige lavenergiboliger i sentrum. Hønefoss by trenger det!
 

For ordens skyld finner jeg det riktig å komme med noen fakta både teknisk, økonomisk og historisk om saken. Det er et utsagn som sier at «fakta forkludrer den frie debatt», men jeg tør prøve likevel.
Mye av teglsteinen og mørtel som ble produsert på 1800-tallet og tidlig 1900-tallet, var ikke frostsikker. Dette har stort sett ikke vært noe problem da byggene var så dårlig isolert at det alltid var varmegrader helt ut i ytre del av veggene.
Nedbrytingen av veggene starter for fullt når veggene blir isolert på innsiden og 0-punktet flytter seg innover i veggen, og frostsprengning kan skje.
 

Alle faglige råd tilsier at gamle teglvegger må isoleres på utsiden ellers vil veggen på sikt brytes ned. (Kfr NBI-blad 132.312 og 723.511 m.fl. SINTEF: «Nasjonalt fuktseminar av 10. april 2014» med hovedoverskrift «Isoler utvendig» mv).
Undertegnede har lang erfaring som rådgiver og har gjennomført flere prosjektoppgaver ved NTH om «Mur og puss» og vært ansvarlig rådgiver for store rehab.prosjekter som Hamang Papirfabrikk m.fl.)

Verneverdi

Etter den store bybrannen i 1878 ble Hammerbrogt 9 overlatt komiteen for bygging av fellesmeieri på Ringerike. Første del av bygningsmassen ble ferdigstilt i 1880, men utvidet en rekke ganger utover i 1890-årene.
 

I 1908 ble tomten utvidet og nytt ishus bygget. I 1910 ble den gamle industripipen revet og ny, høy, sirkulær pipe ble bygget.
I 1913 var meieriet for trangt, og hele meierivirksomheten flyttet til nytt meieri ovenfor Hønefoss stasjon som stod ferdig i 1914. Alt av meieriutstyr ble da flyttet dit opp.
(Kilde: «Ringerikes Meieri 100 år» - for mer detaljert informasjon)
 

I perioden 1913-1934 ble det meste av meierirelatert bygninger revet. Det som ble stående igjen, var bygningen ut mot Hammerbrogaten som har vært utsalg og bolig.
I 1934 overtok Frøhaug og Wathnes Handelsskole eiendommen og utviklet bygget om og på til skolebygningene vi ser i dag. Skolen ble nedlagt i 1994 og var en kort tid utleid, men har de siste årene stått tom.
(Interesserte kan få oversendt et eksemplar av «Vernevurdering av eiendommen» ved å sende en mail til jan.solberg@ba-tec.as)

Utbyggingsplaner

Det har vært gjort flere grundige studier for å se på mulighetene for utnyttelse av dagens bygningsmasse til boliger / kontor.
Konklusjonene har blitt at det ikke lar seg gjøre. Med de nye reglene om tilgjengelighet, brannsikkerhet, miljø og lavenergi som kom i TEK 10 vil det være helt umulig, både teknisk og økonomisk, å få til en ny utnyttelse av bygningene.
 

Å bevare fasaden ut mot Hammerbrogaten som en «teaterkulisse» vil ikke være en bærekraftig løsning verken teknisk, estetisk eller økonomisk. Vi er ikke på Karl Johans gt.
I de dokumentene jeg har sendt inn til kommunen, er det redegjort grundig for foranstående.
Jeg har forpliktet meg til å lage et nytt, moderne bygg ut mot Hammerbrogaten som i volum, form og fargesetting, skal spille godt sammen med den øvrige bebyggelsen i gaten.

Sikring av bygningene

Bygningene i Hammerbrogaten har jevnlig tilsyn av vår vaktmester. Beklageligvis har eiendommen også hatt «besøk» av uvedkommende. Bygningene er tomme så det er ingenting å stjele, men hærverk og griseri er det alltid muligheter for.
 

Det er ille nok, men min største frykt er at noen skal ta seg inn og gjøre opp varme inne. Vi hadde et forsøk med å brenne papir på gulvet i fjor vinter, men det gikk heldigvis bra. Gamle teglsteinsgårder med trebjelkelag er meget brannfarlige hvis ilden kommer løs.
 

Jeg håper de som synes at sikring av eiendommen var en ren provokasjon, ved nærmere ettertanke forstår at byggene må sikres for å ta vare på eventuelle restverdier og hindre en ny brannkatastrofe i området!
 

Den Nobelprisbelønte forfatteren Pär Lagerkvist skrev i 1925 en bitteliten bok som heter «Gäst hos verkligheten» hvor han betrakter sin oppvekst i en liten stasjonsby i Småland. Han skrev om sine drømmer og virkelighetsflukt, men av og til måtte den lille gutten være gjest i virkelighetens traurige verden.
Jeg drømmer meg ofte bort i gode bøker, men i mitt daglige arbeid må jeg forholde meg til PBL, TEK 10, bygningsfysikk, økonomi, arkitekter, offentlig saksbehandling mv.
Den lille boken til Lagerkvist anbefales alle, les den helst på svensk for i den norske oversettelsen er mange språklige nyanser blitt borte.
 

I det daglige må de aller fleste av oss også stikke hodet opp over den behagelige tåkete drømmeverden og forholde oss til realitetene i den virkelige verden.
God jul til alle enten de er for eller mot riving!