Det er nesten så man kan si: Få bane til Oslo, og så vil byen løftes av seg selv!

Hvis Erna Solberg får rett i at Ringeriksbanen står klar i 2024 må byen rigges til for vekst.

Som hønefossing er min visjon at vi har en kompakt og fortettet lavhusby – fri for prangende høyhus. Det nye bør ikke bryte fullstendig med, men megle og organisk veves inn med det gamle. Muligens vil seks etasjer være nok?

Øyvind Lien hjelper oss til å løfte blikket med sin kommentar «Gjør tårnet høyt og porten vid». Jeg er helt enig i at flere bør kaste seg inn i en debatt om høyhus. Hvor høyt det skal bygges, er en essensiell byutviklingsdebatt.

BAKGRUNN:

Byens identitet

Min visjon for byen i 2025 er basert på at det nye skal megle med det gamle som særpreger Hønefoss og gir byen identitet.

Utgangspunktet for vekst i Hønefoss er på mange måter helt fantastisk:

Vi har en sliten by med etterslep på vedlikehold av gamle bygg, vi har en hensiktsmessig gatestruktur med unikt potensial på flater som Ford-tomta og vi har klart å holde på sentrale møteplasser som kjøpesenter og kulturhus i sentrum.

Det er nesten så man kan si: Få bane til Oslo, og så vil byen løftes av seg selv!

Ønsker man nærhet til høyfjell og hovedstad samtidig, slår ingen småbyer på Østlandet Hønefoss.

Mer lønnsomt

Med Ringeriksbanen og ny E16 vil nær sagt alle tomter blir mer lønnsomme å investere i.

Ny kapital er på vei, se bare på boligmarkedet. Den er et tydelig symptom. Nå kreves det klokskap for å kanalisere kapitalen inn i ønsket utvikling. Jo mer attraktiv Hønefoss blir som investeringsobjekt, jo mer ønsket byutvikling kan også hentes ut av politikernes reguleringer.

LES OGSÅ: Boligprisene opp ti prosent i år

Tre fordeler Hønefoss har

Vi som ønsker oss vekst må spørre: Hva gir Hønefoss konkurransefordeler som pendlerby med en ringeriksbane?

Jeg vil fremheve tre ting:

For det første er byens naturomgivelser med høyfjell og Marka suverene, sammenliknet med andre småbyer på Østlandet.

Ønsker man nærhet til høyfjell og hovedstad samtidig, slår ingen småbyer på Østlandet Hønefoss.

For det andre har Ringerike ubrukte arealer som kan benyttes for store felt med nye eneboliger til småbarnsfamilier på utkikk etter et sted å etablere seg.

Valget for en potensiell pendler kan bli: Gammelt rekkehus på Kolbotn/Bærum/Jessheim/Ski eller ny enebolig på Hønefoss.

For det tredje er Hønefoss en småby som kan tilby pendlere lokal nærhet og personlighet i stedet for storbyens anonymitet. Med andre ord: Vi behøver ikke bli mest mulig som Oslo, for å tiltrekke oss folk som skal jobbe i Oslo. Da kan de like gjerne bli værende i hovedstaden.

Det vi skal tilby er en småby som skiller seg ut med stedegen industrihistorie og byarkitektur.

Min visjon

Anvendt på høyhus-planene til Bjarne Minde på Ford-kvartalet:

Vi trenger ikke tilby Barcode light. For ekte Barcode har man allerede i Oslo.

Det vi skal tilby er en småby som skiller seg ut med stedegen industrihistorie og byarkitektur.

Dette er min visjon: Hønefoss som en by som ikke er en streber som forsøker å være noe den uansett aldri kommer til å bli, men en by som treffsikkert bygges ut med trygghet i egen identitet.

Det er dette vi ofte glemmer: Denne byen har en historie, og mye av denne historien sitter i veggene og fasadene våre. Høyhus vil uunngåelig utgjøre en visuell nedgradering av den gamle lavhusbebyggelsen på maks seks etasjer.

Vil vi det?

Jeg er blant dem som gleder meg til å se resultatene av Tronruds satsning.

Fossen og tresliperiet

Det kanskje visuelt sett mest særpregede med Hønefoss er fossen og bygningene etter det gamle tresliperiet ved fossen, kjøpt og videreutviklet av Edward Lloyd Limited på tiden da det britiske imperiet var i sine glansdager.

Disse fasadene gir byen særlig preg.

Fasader er overflate, men de er like fullt viktige for å gi en by sjel. Hvor mye mer fattig hadde ikke Karl Johans gate vært uten historiske fasader selv om byggene er aldri så moderne innvendig?

Hvor sjarmerende og fine er ikke Kampens gamle trehus, som har blitt restaurert og vedlikeholdt for nye generasjoner, når prisene i byen har blitt så høye at det også kaster av seg å ta vare på disse historiske bygningene?

Se på Storgata østover fra Youngstorvet eller Grünerløkka. Med en økonomisk boom har også disse områdene som var nedslitte fått nye løft.

Kapital i gamle bygg

Da nyheten kom om at Haakon Tronrud hadde kjøpt Arnemannsveien for å flytte hovedkontoret dit fra Hensmoen var jeg en av dem som jublet.

Det er nettopp denne type satsning byen trenger: Frisk kapital i gamle bygg og mer liv i sentrum. Jeg er blant dem som gleder meg til å se resultatene av Tronruds satsning, og jeg tror den kan vise vei for byutviklingen fremover.

LES OGSÅ:

Jeg mener dessuten at byens innbyggere burde vært mer nysgjerrige overfor Tronruds planer (eller andre utbyggeres ideer) for Petersøya, før man legger planene på is – til neste generasjon eventuelt bygger den ut.

Jo lavere det bygges, jo mer vil kapitalen smøres utover.

Gamle bygg som i dag forfaller og som kan gi raskere penger ved rives enn ved å restaureres vil jo nærmere vi kommer en ferdigbygget bane også bli mer lønnsomme å ruste opp.

Jo friere spillerom utbyggere får til å tjene raske penger i form av høyhus, jo mindre er jeg redd presset og incentivet vil være til å investere i det gamle. Kanskje overdriver jeg betydningen av dette, jeg er tross alt ingen fagperson på feltet.

Men det virker likevel åpenbart at det er en sammenheng her. Hvor viktig er den med henblikk på å ivareta det gamle?

Legger ned

Heller ikke en vekst i kjølvannet av Ringeriksbanen vil vokse inn i himmelen.

I en kommune som tilsynelatende anstrenger seg mer for å legge ned gamle, ærverdige skoler enn å pusse dem opp er dette kanskje et perspektiv som trengs.

I Ringerike, hvor det i lokalavisen kommer mer engasjement til syne fra kommunens ledelse om å bygge et nytt rådhus enn entusiasme for å ruste opp det karakteristiske gamle rådhuset, er kanskje høyhus som drenerer kapital fra andre restaurerings- og utbyggingsprosjekter det siste vi trenger.

LES OGSÅ: Kommunen bekrefter: Vil kjøpe RiK-bygget for 21 millioner kroner

Det er fint å kunne se frem til vekst i Hønefoss og det snakkes mye om de uante mulighetene for byen.

Ringerikes Blad er særlig gode til å peke på mulighetene. Men nettopp derfor kan det være behov for å minne om at heller ikke en vekst i kjølvannet av Ringeriksbanen vil vokse inn i himmelen. Vi har grunn til å tro at den blir stor, hvis banen kommer.

Viktige valg

Men en byggeboom vil uansett være tidsavgrenset, og kapitalen som vil strømme inn i ny og gammel bygningsmasse vil ikke være utømmelig. Valgene som tas vil være endelige.

Derfor må vi tenke strategisk og målrettet i hvordan vi ønsker at kapitalen skal bli kanalisert.

Bygg lavt og bygg nytt innenfor det gamle. Så vil vi antakelig se at en unik småby på Østlandet vokser fram.