Jan Solgård: – For å kunne selge noe, må man ha noe å selge

Hønefoss sett fra Arnegårdsbakken mot sentrum mars 2017. Ringerike rådhus, Dalsbråten i forgrunnen.

Hønefoss sett fra Arnegårdsbakken mot sentrum mars 2017. Ringerike rådhus, Dalsbråten i forgrunnen. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Byplanen må gi byens innbyggere en felles visjon, og ut fra den må vi bygge en merkevare; nemlig merkevaren Hønefoss. Spør man folk som ikke bor her om hva Hønefoss er for dem, er svaret ofte; et veikryss der veien deler seg til Hallingdal og Valdres. Selve byen er grå og uten særpreg. Hvordan skal vi så få folk til å flytte hit til Hønefoss? Vi må skape og så selge merkevaren – Hønefoss. Og det vil ta tid.

DEL

LeserinnleggDette er den tredje artikkelen om byutvikling, forfattet av pensjonert byplanlegger Jan Solgård.

Den første handlet om variasjon i boliger, den andre om et mulig byutviklingslaboratorium.

Snuoperasjon

Ta for eksempel Drammen som hadde et dårlig rykte i 1970–80 årene. Snuoperasjonen startet i 1986 med rensing av elva (Miljøpakke Drammen), og arkitektkonkurransen «Drømmen om Drammen» i 1987. Etter hvert kom omleggingen av veisystemet (Veipakke Drammen), utviklingen av Union Brygge, Høyskolesenteret, politihuset og Ypsilon bro. Sør for sentrum utviklet man Elveparken med sammenhengende turvei gjennom ulike soner som festplass, amfi og badestrand. I dag er Drammen en vakker og moderne by, men det har tatt 30 år å snu utviklingen fra negativ «image» til dagens positive bybilde.

Jan Solgård

Pensjonert arkitekt og byplanlegger med mastergrad i urbanisme.

Menneskers livsmiljø

Byplanlegging handler om menneskenes livsmiljø og komplekse sammenhenger med det bygde miljø. Byplanlegging har et langsiktig perspektiv. Ofte tar det lang tid å gjennomføre inngrep i byen, ofte består slik inngrep over lang tid – og de har gjennomgripende konsekvenser for mennesker og miljø. Byplanlegging og byplanprosjekter angår derfor mange mennesker, mennesker det er viktig å få interessert og engasjert i de prosesser som omhandler deres daglige omgivelser. Ved at byen gjennom levende byrom framstår som god å leve i, utvikler beboernes tilhørighet og identitet til stedet. For å oppnå dette må det offentlige ta større kvalitativt samfunnsansvar i byutviklingen, og de må ta ansvar for konsekvensene.

Menneskemøter

Byrommets oppgave er å la mennesker møtes på et bestemt sted. Menneskene møtes ikke hvor som helst, men der hvor miljøet er rikt og inspirerende. Europas gamle byer hadde slike møtesteder, med torvet som det sentrale punkt. Betraktet som arkitektur og fysisk miljø består byen av en rekke gamle og nye bygninger, gater, plasser og grønne områder som til sammen danner rammen om menneskenes dagligliv. Disse eksisterende fysiske strukturer innebærer en kraftig treghet mot forandring, både fysisk og økonomisk. En annen side ved det fysiske miljø er de sanselige opplevelsene av byens lyder, lukter, smak og synsinntrykk.

Stedskarakteren

Identifikasjon av stedet, eller stedskarakteren, må kjennes som meningsfull og gi trygghet dersom vi skal føle oss ett med stedet og kalle det «hjem». Det betinger at stedet har en egenart som er lett fattbar, og som er det som erindres. Stedets identitet og menneskenes identitet hører sammen, og det er det vi uttrykker når vi sier det er her jeg hører til.

Bypolitikk

Bypolitikk er et relativt nytt begrep i den kommunale hverdag, derfor finnes det også lite kunnskap om hvordan utforme en bypolitikk. Men uansett bør målet med den være: å gi kommunen muligheter til å tilrettelegge og gjennomføre lokale prosesser som skaper gode, levende og mangfoldige byer/tettsteder. Det å skape bymiljøer og byer hvor folk vil slå seg ned og bo, hvor bymiljøene skaper gode rammer for beboernes liv og hverdag. Det er dette som er utfordringen og samtidig suksesskriteriene for byene. Den levende by har tett bygningsmasse, et godt utbygget trafikknett, en historisk dybde og autentisitet samt en blanding av byens ulike funksjoner. Alle gode krefter må trekke sammen, fra den enkelte byborger til det kommunale nivå.

Hønefoss må bearbeide sine fortrinn og opparbeide en positiv «image». Først da kan vi selge oss inn på markedet av attraktive byer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags