Jens E. Fjeld: Byens arv

BYUTVIKLING OG BYPLAN: – Det er bare et spørsmål om hvor mye politikere er villig til å la seg presse. Og presset blir de! Det hestehandles over en lav sko, både i korridorer og på kontorer. Partipisken svinges, sier Jens E. Fjeld i dette innlegget.

BYUTVIKLING OG BYPLAN: – Det er bare et spørsmål om hvor mye politikere er villig til å la seg presse. Og presset blir de! Det hestehandles over en lav sko, både i korridorer og på kontorer. Partipisken svinges, sier Jens E. Fjeld i dette innlegget. Foto:

– Jeg ber om at rådmann og politikere tenker seg om tre ganger før noe vedtas som gjelder utbygginger og byplan. Husk det er noen som skal bo i Hønefoss i framtiden også, skriver Jens E. Fjeld i dette leserinnlegget.

DEL

LeserinnleggHvilken arv etterlater vi til våre barn og barnebarn? Vil våre etterkommere være stolte av den byen de får i arv? Selv i dagens moderne samfunn trenger en by kulturelle tradisjonsbærere.

Ringerikes Blad (Ringeriges Ukeblad) ble stiftet i 1845, er en tradisjonsbærer! Hvilket vi bør være stolte av. Byens fortid SKAL vi være stolte av!

Våre forfedre hadde også lange tradisjoner og var stolte håndverkere og handelsfolk. De var slitere som satte sin profesjon høyt, og ble verdsatt i samfunnet.

LES OGSÅ: Gro Ridderhus: Ta vare på byen vår

Ville snudd seg i graven?

Ved folketellingen i 1845 hadde Hønefoss 793 innbyggere. Nesten alle hadde håndverksprofesjoner, og var medvirkende til at byen ble grunnlagt i 1852.

I 1856 hadde byen 830 innbyggere. 544 av innbyggerne tilhørte håndverksstanden, og 17 yrker var representerte. Det er de vi har arvet byen etter.

I dag ville de kanskje snudd seg i graven for hvordan vi skjøtter tar vare på vår historiske arv!

Jens E. Fjeld

Noe av vår historiske arv er:

  • Ringerike Sparebank etablerte seg som landets første landsdelsbank i 1833.
  • Kong Ring som var Norges første dampbåt som ble bygd bygges på Øya i 1837.
  • Ringerikes Blad som kom i 1845.
  • I 1868 kom Randsfjordbanen til byen, og Bergensbanen i 1909.
  • Den første glødelampen hang på Hønefoss Brug i 1883, 3 år etter at den var funnet opp.
  • Hønefoss var by nr. 3 i Norge med gatelys i 1896 etter Hammerfest og Flekkefjord.
  • Allerede i 1887 fikk Hønefoss sin første telefonforbindelse med Oslo – 12 år etter Graham Bell fant den opp.

Kan vi være like stolte av den byen som reiser seg i dag?

Verdsettes ikke

Profitt og en higen etter å fortette og fortrenge historien råder byen. Politikere synes ikke å verdsette. «Jugendbyen på Østlandet» som Jo Selægg kalte Hønefoss i sin bok om husene i Hønefoss. De er også (snart!) historie. Mye skal ofres på framskrittets alter.

Jo Sellæg er født i Drammen i1949), og er lokalhistoriker og fotograf. Har tatt bilder i Buskerud, av eldre bygninger, bygningsdetaljer. Også som konsulent i byggeskikk og byggestil, rehabilitering og ombygging av eldre hus, bygninger. Bygninger som er gått tapt ved riving, brann og modernisering. Man lar i dag hus råtne bevisst på rot, slik at det blir billigere å rive enn å restaurere. Det er om å gjøre å utnytte tomter maksimalt, og få mest mulig boareal presset inn pr. m2 tomt.

LES OGSÅ: Lise Bye Jøntvedt og Runar Johansen: Barnas interesser i byutviklingen

Fortiden glemmes

Våre forfedre gjorde at vi kunne være stolte av byen, og det ble bygd for framtiden. Hus som skulle stå i mange år. Signalbygg som vi i dag enten har revet, eller man ønsker å rive. Fortiden er i ferd med å glemmes. Jeg reagerer når utbyggeren kommer med planer som overhodet ikke passer inn i det lille vi har igjen av historisk bymiljø.

For de av oss som har lange røtter i denne byen er det viktig å ta vare på forfedrenes arv, ikke la den smuldre vekk mellom våre fingre. Vi ønsker også at våre barn og barnebarn bærer videre stoltheten over byen.

Skal vi trekke til oss barnefamilier må vi ikke fortette så mye at det verken er grøntarealer eller optimale oppvekstvilkår for barna. Trives barn, trives foreldre.

LES OGSÅ: Lafton håper på byggestart før sommeren

Ble det som forventet?

Vi bør spørre oss selv:

  • Ble utbyggingen av Brutorget slik vi forventet det?
  • Hva med de godkjente tegningene vs. de bygg som reiste seg.
  • Hva med Hønengata 5 og 7? Ligger nybygget i dag (for) tett på de to gamle husene som ligger mot Hønengata?
  • Skygger de for mye inn i Riddergården? Står også de snart for fall?

Jeg var selv med på å uttale meg om disse tegningene da jeg var formann i Historielaget. Det endelige bygget ble dessverre ikke som forventet. Jeg ser for meg at disse to gamle villaene en dag vil råtne på rot p.g.a. av dårlig vedlikehold, og vil bli revet.

Jeg vokste selv opp i byens første offentlige skole, Strandgata 3, som var folkeskole fra 1856 til 1891. Huset ble dessverre ikke bevart. Her kunne man lagd museum, kunstgalleri etc. Den ville dannet en fin ramme mot Riddergården, sammen med Strandgata 1 og de andre gamle husene i området.

Grøntarealer og grønne lunger er man villig til å fortrenge. Det nylige forslaget om å flytte Riddergården kan sammenlignes med å flytte slottet i Oslo ut på Bygdøy, for å frigjøre Slottsparken for utbygging! Overholder kommunen testamentet fra familien Ridder? Noen vil spørre; Når skal vi i Hønefoss bebygge St. Hanshaugen? Det ville blitt et fantastisk boområde med en gedigen utsikt! Husk bare at familien Lagesens testamente gjelder!

Politikerne presses

En del utbyggere er villig til å gå langt, og lengre enn langt, for å frigjøre arealer i byen – gamle signalbygg eller ikke. Verneverdig eller ikke. Mye kan ofres på framtidens alter. Om 100 år er all ting glemt påstås det. Det er bare et spørsmål om hvor mye politikere er villig til å la seg presse. Og presset blir de! Det hestehandles over en lav sko, både i korridorer og på kontorer. Partipisken svinges! Noen representanter er tydeligvis for dårlig forberedt til å kunne bedømme helheten av det de vedtar.

I disse dager går debatten om riving av Hønengata 40–44 høyt. Vil også «Bit for Bit»-reglen også gjelde her?

LES OGSÅ: Naboer til Hønengaten-utbygging vurderer anke

Jeg ber om at rådmann og politikere tenker seg om tre ganger før noe vedtas som gjelder utbygginger og byplan. Husk det er noen som skal bo i Hønefoss i framtiden også, og ikke en død soveby. Helst skal vi trekke barnefamilier til byen. Vår by – vårt ansvar. Våre beslutninger – barnas arv.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags