Høyre-duo: Gårsdagens løsninger holder ikke

BYPLAN: Hvis vi ønsker at Hønefoss fortsatt skal være handelsbyen Hønefoss må vi bygge tettere og høyere. Men vi må også bygge grønnere, skriver Inger Kammerud og Lise Bye Jøntvedt i dette innlegget. Illustrasjon fra diplomoppgave om byplanlegging: Alexander Stein Engvoll

BYPLAN: Hvis vi ønsker at Hønefoss fortsatt skal være handelsbyen Hønefoss må vi bygge tettere og høyere. Men vi må også bygge grønnere, skriver Inger Kammerud og Lise Bye Jøntvedt i dette innlegget. Illustrasjon fra diplomoppgave om byplanlegging: Alexander Stein Engvoll

Artikkelen er over 2 år gammel

– Hvis vi ønsker at Hønefoss fortsatt skal være handelsbyen Hønefoss må vi bygge tettere og høyere, skriver Lise Bye Jøntvedt og Inger Kammerud i dette leserinnlegget.

DEL

LeserinnleggDet er blitt skikkelig fart over debatten om byutvikling og Hønefoss som handelssentrum. Det er bra. Det er bare så synd at de fleste debattantene peker på gårsdagens løsninger.

Det er ikke mangel på parkeringsplasser i Hønefoss sentrum, selv om plassene på Brutorget er blitt borte og man må kjøre rundt Kuben for å komme til Aasen-parkeringen i Norderhovsgate. Men det er slutt på den tiden man kunne parkere med to hjul på fortauet og stikke inn i butikken og handle. Det skal vi være glade for.

Mister attraktivitet

Det er lett å peke på årsaker til at Hønefoss sentrum har mistet attraktivitet. Publikumsmagneter som pol og apotek finnes nå både på Vik og Jevnaker. Store, velassorterte matforretninger er etablert på Sundvollen, Vik, Tyristrand, Heradsbygda, Haugsbygd, Hallingby, Sokna og Nes i Ådal. For ikke å snakke om på Eikli og øverst i Hønengata.

I forrige kommunestyreperiode ble det i praksis åpnet for detaljhandel på Hvervenmoen. I Hønefoss ligger fremdeles banker og eiendomsmeglere rundt Søndre Torv og trekker den siste saften ut av sentrum. Hvem går i banken i våre dager? Alle eiendommer til salgs ligger ute på Finn.

På toppen av det hele kommer netthandel, som jafser i seg av markedet. For øvrig all ære til Gullsmed Jørgensen som tar konsekvensen av virkeligheten og legger om til å forbli i sentrum men med mindre butikk og fokus på netthandel. I dette perspektivet blir det nærmest utopisk å tro at løsningen er p-plasser.

Når kommer byplanen?

Så hva skal til? Aller først må vi få på plass den lenge etterlengtede byplanen. Planleggingen må gå foran utviklingen, og ikke komme halsende etter som i dag. Planleggingen skal gjøre det attraktivt å komme til Hønefoss. Deretter er det opp til den enkelte butikk å gjøre seg så lekker at kundene faktisk går inn og handler.

Byens mange muligheter

I den pågående debatten har flere pekt på viktigheten av å bygge på Hønefoss identitet. Det er vi enige i. Hønefoss har en gullgruve av historie. Vi er grunnlagt på tømmer, sagindustri og papirproduksjon. Kan det gi grunnlag for en festival med tømmerfløting i elva?

Vi er industribyen med dampskibsbygging og karosseriproduksjon. Kan vi gjøre mer ut av elva og Gladtvedt brygge? Vi er jernbanebyen. Kan vi gjøre mer ut av jernbanemuseet og kjøring med veterantog? Hønefoss Bryggeri gjorde oss til bryggeribyen. Kan vi bli Norges svar på ølfestivalen i München? Vi er allerede revybyen, og byen med en rockefestival.

Vi har en lokal storørretstamme, og kreps i våre tilstøtende herligheter Sperillen og Steinsfjorden. Krepsefestival kanskje? Vi har alle de lokale matprodusentene under paraplyen Ringeriksmat.

Høyere, tettere, grønnere

Mange byer sliter med det samme som Hønefoss. Etter hvert som bilen ble allemannseie ble det lett å kjøre, og aller lettest å kjøre til et kjøpesenter utenfor den tette og tradisjonelle bykjernen. Dette er et fenomen som har utviklet seg etter krigen. Eldre er ikke dette mønsteret.

Når så mange byer i dag er tappet for liv og handel, og roper på revitalisering av de gamle sentrumsområdene, etterlyser de i praksis flere mennesker som bor i og jobber i sentrum, handler der og bruker byrommene også på kveldstid. Hvis vi ønsker at Hønefoss fortsatt skal være handelsbyen Hønefoss må vi bygge tettere og høyere. Men vi må også bygge grønnere, altså legge avgjørende vekt på møteplasser og trivelige byrom der folk faktisk har lyst til å møtes og oppholde seg. Dersom vi kanaliserer mye av befolkningsveksten ut av byområdet, kan vi ikke samtidig forvente yrende folkeliv i sentrum.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags