Lesere i Ringerikes Blad har stadig meninger og synspunkter på utvikling av Hønefoss som by, og det er jeg veldig glad for. Det viser engasjement og mangfold i utviklingsmuligheter, men bør ikke alt dette henge sammen?

Det høres flott ut, og det blir spennende med titusenvis av nye naboer og innflyttere til Ringerike og omkringliggende kommuner. Med slike tall og forventninger kan det ikke bli annet enn suksess.

Etter å ha lest ulike innlegg fra byutviklere, innbyggere, entreprenører, politikere og butikkeiere står jeg likevel igjen med spørsmål jeg gjerne skulle hatt svar på.

Bygningsmyndigheter kan kreve at utforming av ny bebyggelse skal tilpasses omgivelser og eksisterende bebyggelse.

Er det riktig at nye Hønefoss kirke er tilpasset sine omgivelser og eksisterende bebyggelse? Hva med ny boligblokk foran Sentrumskvartalet og kulturhus?

Når er byen «byfortettet» nok? Hvor er den helhetlige byutviklingsplanen?

Heidi Haugen

Tandbergmoveien

 

Hvor stort er behovet?

Betyr fortetting at man skal ha minst mulig grøntarealer for rekreasjon og fysisk aktivitet? Er det egentlig slik at det er pengene som avgjør hvem som skal bygge hvor, når og hvor stort og høyt det skal bygges i Hønefoss?

Hva med etikk, estetikk, framkommelighet, bevaring og trivsel i eksisterende bebyggelse og i utbyggingsnære områder?

Hvor mange boenheter har vi egentlig behov for? Befolkning tredje kvartal 2017 viser 30.244 innbyggere. Forventet vekst neste 12 år er på ca. 2.800, det vil si rundt 237 personer per år.

Vi kan vel heller ikke se bort ifra at noen av disse menneskene kommer som par eller familier og derfor bare har behov for en boenhet. I Ringerike og Hole ligger det i dag ute ca. 120 hus og leiligheter til leie og til salgs. Da er ikke nye boenheter ved Sentrumskvartalet tatt med og heller ikke boenheter i Krakstadmarka (til sammen ca. 800).

Jeg stiller meg spørsmålet hvorfor jeg – som elsket å reise til Søndre torg – se på livet og drikke en kopp kaffe på torget – i dag unngår i det lengste å reise til sentrum for å gå i butikker eller «bidra til liv».

 

Trafikk og arbeidsplasser

Trafikkutviklingen i bykjernen om veiene inn til sentrum samt mangel på arbeidsplasser vil sannsynligvis være den største utfordringen i årene framover. Byen kan ikke utvikles i det uendelige for å sikre arbeidsplasser i forvaltning og byggebransje.

Jeg etterlyser en plan for hvordan infrastruktur og arbeidsplasser skal utvikles.

Hvordan skal man få en akseptabel trafikkflyt gjennom sentrum og samtidig unngå at rundkjøringer som Hverven og Norderhov blir en trafikkfelle for innbyggere og ikke minst politi, ambulanse og brannutrykningskjøretøy?

I rushtiden står omtrent trafikken stille i disse områdene.

Unngår sentrum

Til slutt stiller jeg meg spørsmålet hvorfor jeg – som elsket å reise til Søndre torg – se på livet og drikke en kopp kaffe på torget – i dag unngår i det lengste å reise til sentrum for å gå i butikker eller «bidra til liv».

Årsakene er flere:

  • Trafikkaoset på vei fra Tanbergmoen og Hverven og ned til byen legger definitivt demper på lysten til å reise til sentrum,
  • Forurensningen i bykjernen.
  • Beliggenhet til nærmeste busstopp gjør det lite attraktivt å bruke offentlig kommunikasjon når man har mye varer som skal fraktes.
  • Lite utvalg av butikker og varer i sentrum foruten kjedebutikkene på Kuben.
  • Usjarmerende, mørkt og deprimerende i området rundt Sentrumskvartalet. Høye bygninger stenger for lys og følelse av åpenhet. Eneste gang jeg ferdes her er når kinoen skal besøkes.
  • Mangel på dagligvarebutikker – så lange man ikke handler på Meny på Kuben.
  • For mange kontorer, forsikringsselskaper og eiendomsmeglere. For meg bidrar ikke dette til «liv i sentrum» snarere til død.

Trang uteplass

Kort sagt reiser jeg ikke til sentrum for å sitte på en trang forurenset uteplass med høye hus rundt meg og lite spennende butikker å besøke. Jeg reiser ikke for å se høyblokker og bygninger sperre for sol og utsikt til byens originale arkitektur.

Jeg reiser heller ikke til sentrum for å se på hus til salgs eller gjøre endringer på mine forsikringer.

Jeg støtter Børre Kongsmo når han sier at det er ikke flere parkeringsplasser byen trenger.

Jeg støtter også Lise Bye Jøntvedt i at det er byen som er løsningen og mulighetene som ligger her. La byen beholde sitt særpreg og utvikle de muligheter som allerede ligger her.

Bruk elva – men ikke bygg høyblokker.

 

Gjør det attraktivt!

Alt gammelt behøver ikke byttes ut med noe nytt i betong. Fengselet er ett godt eksempel på dette.

Likedan gamle Gilhus-bygget på Nordre torg og mye av den byggutviklingen som foregår på nordsiden av byen.

Bruk elva – men ikke bygg høyblokker.

Gjør det attraktivt å ta bussen til sentrum på en ettermiddag eller fridag – rusle en tur langs elva og fossen – komme tilbake til sentrum og gjerne ta en kopp kaffe og spise litt før man tar en runde i sentrumsbutikkene og eventuelt tar bussen hjem.