Ole Jakob Løland: Bygg Tronrud Tower

– Et høyhus her vil antakelig ikke bryte like dramatisk som på Ford-tomta, skriver Ole Jakob Løland i dette leserinnlegget. Illustrasjon: Snøhetta

– Et høyhus her vil antakelig ikke bryte like dramatisk som på Ford-tomta, skriver Ole Jakob Løland i dette leserinnlegget. Illustrasjon: Snøhetta

Artikkelen er over 2 år gammel

– Hvis Hønefoss tåler et høyt bygg er det ved fossen det bør ligge, skriver Ole Jakob Løland i dette leserinnlegget.

DEL

LeserinnleggVi har hatt en ny runde med høyhus-debatt. Nok en gang var det forslaget om høyhus på Ford-tomta i Hønefoss som utløste diskusjonen. Og enda en gang ble jeg overbevist om at det er de restriktive stemmene i debatten som har de beste argumentene.

Det har blitt argumentert for de framlagte utbyggingskvartalene på Ford-kvartalet med at folk som er mot høyhus i sentrum kan flytte til Hallingby og at disse motstanderne er intet mindre enn «sidrompa allvitere» (Ringerikes Blad 12.01.17). Skal vi ta dette seriøst?

Positivt eller negativt?

Det anføres også at et høyhus på denne tomta vil være «spenstig» og «sette Hønefoss på kartet». Men vil det sette oss på kartet i positiv eller negativ forstand? Det er mye som er «spenstig», men det er ikke sikkert at det skaper de beste bomiljøene i hverdagen for oss som ferdes her til daglig. Vi driver ikke byutvikling for at utbyggere skal få mest mulig gevinst ut fra sin enkelte tomt eller for at Oslo-folk på vei til hytta skal kjøre forbi og tenke: «Dette var spenstig!» Vi bygger for folk som skal bo her.

At byen først og fremst skal utvikles for de som lever her er arkitekt-student Adeline Arnesen også inne på i sitt innlegg 23.01.17. Hun skriver at «Det er dessverre slik at mange lar seg blende av flotte illustrasjoner sett fra fugleperspektiv. Det man egentlig bør tenke på er hvordan bygget oppleves når man er i byen – på bakkeplan.» Dette er kloke betraktninger som i tillegg er basert på faglighet. Høyhuset isolert sett er et flott bygg, men spørsmålet er hvordan det vil oppleves i bymijøet hvor det tenkes plassert.

Historisk kulturmiljø

På andre siden av gata for Ford-kvartalet ligger Løkka – et historisk kulturmiljø som har fått verneverdig status gjennom Riksantikvarens NB-register. Hvordan vil dette unike kulturmiljøet oppleves fra bakkeplan når et kolossalt bygg reises som en mur i vest mot denne bydelen? Vil det gamle villastrøket bli omringet av hvit platekledning eller glass med «pinner»?

Arkitektstudenten skriver videre: «I dag er rådhuset og det gamle kraftverket (samt den nye kirken) landemerker i Hønefoss, og er identitetsskapende.» Vi har nå brukt atskillige millioner av fellesskapets midler for å bygge en kirke som arkitektonisk skal peke seg ut i høyden på branntomta. Jo flere høyhus som omkranser kirken, jo mer nedtones denne effekten ved kirken som et signalbygg. Hvor klokt er det?

Ikke like dramatisk

Som Arnesen også er inne på, det gamle kraftverket er et unikt landemerke i Hønefoss. Men det er også en veldig annerledes tomt enn Ford-kvartalet: Det er unikt i forhold til sin plassering ved fossen, omkranset av vann. Derfor er det også større avstand til lavere historisk trehus-bebyggelse. Men ikke minst ligger den i et kupert terreng. Et høyhus her vil antakelig ikke bryte like dramatisk som på Ford-tomta. Her kan kanskje et tårn rage høyt uten å sjenere på samme måte. Skal Hønefoss ha noe som ligner et høyhus, bør det legges her: Bygg Tronrud Tower ved fossen!

Har historien med seg

Ikke fordi jeg tror Tronrud trenger et tårn, men fordi Tronrud er utbyggeren som har kjøpt tomta og investert i utbyggingsplaner for området. Det har en stor verdi at ringerikinger er kritiske til utbyggingsplaner. Likevel: Når det gjelder utbyggingsplanene som ble lagt fram for området sør for Fossen på bysalen 24.05.16 kunne innbyggerne også vist langt mer entusiasme og konstruktivt engasjement for planene som ble utarbeidet sammen med Snøhetta.

Og når direktør Ellen Grønlund i Ringerikes Blad (12.08.16) framhever byens historiske og løfter fram «Søndre torg», «Fengselet» og «Nordre torg» som «flotte byrom» vitner det om en utbygger som har også historien med seg. Ikke bare det, men dette er en utbygger som til og med inviterer til folkemøter og skriver debattinnlegg i avisen. På den måten bidrar utbyggeren også til det offentlige ordskifte og det er slett ingen selvfølge at investorer og utbyggere tar dette samfunnsansvaret. Av den grunn er navnet «Tronrud Tower» selvsagt ment som en fleip. For er det noe Donald Trump som eiendomsmagnat ikke er særlig kjent for er det å invitere til åpne og respektfulle samtaler for å lytte til innbyggerne på folkemøter før han utvikler eiendommene sine!

Etterslep på vedlikehold

Da høyhus-planene for Fort-tomta ble lagt fram i fjor skrev jeg at «jo friere spillerom utbyggere får til å tjene raske penger i form av høyhus, jo mindre er jeg redd presset og incentivet vil være til å investere i det gamle» (17.03.16).

Mange er med god grunn opptatt av det nye som skal bygges for å forberede byen på befolkningsvekst med Ringeriksbanen. Men jeg er også opptatt av lønnsomheten i å ruste opp eksisterende bygningsmasse. Hvis politikerne jevnt over, med noen unntak, er restriktive med høyde vil investeringene smøres mer utover i hele byen – også i det eksisterende som lider altfor mye av etterslep på vedlikehold. Du skal ikke gå langt i byen vår for å se forfallet på nært hold.

«Tåler Hønefoss høyhus? Nei,» skriver Arnesen i sitt poengterte innlegg om byutvikling i Hønefoss. Ja, hvis Hønefoss tåler et høyt bygg er det ved fossen det bør ligge – der ved utgangspunktet for byen – for å understreke og ikke degradere det allerede eksisterende landemerket.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags